søndag 28. oktober 2012

Juancito Pinto

I går var det utdeling av Juancito Pinto på noen av skolene. Juancito Pinto er noe den nåværende presidenten har innført og er en bonus for elever som fullfører skoleåret. Hver elev får utdelt 200 bs. (ca 180 kr) i kontanter på skolen sin en dag på slutten av året. Utdelinga skjer etter alfabetiske  lister for hver klasse. Da må foreldrene følge med og være parate da turen kommer til deres unge. Det betyr at de som har flere unger på en skole må følge med på alle sine klasser og ile til da det er deres tur. Hvis de ikke er der i det øyeblikket må de enten vente helt til slutt eller gå på et kontor etterpå for å få bonusen utbetalt. Dersom foreldrene har alle papirer i orden, d.v.s. eget identitetskort og fødselsattest til ungen, går det raskt å få utbetalingen. Vi har en gutt hos oss som ikke har fødselsattest, og om foreldrene har sine identitetskort vet jeg ikke, de møtte i alle fall ikke opp i går til utdelingen. Vaktmesteren vår tok saken i sine hender. I går dro han opp på skolen for å skrive under for de to yngste ungene til denne familien og for å være vitne til at gutten uten fødselsattest er til og fortjener sin bonus slik som alle andre. Etter en stund kom han tilbake for å kopiere: sitt identitetskort, læreren sitt identitetskort, formannen i bydelen sitt identitetskort og fraværslista til klassen. Da dro han tilbake til skolen for å skrive under, så ble det i orden for denne gutten også.
Vaktmesteren vår har jobba en stund for at denne gutten skal få sin fødselsattest. Det eneste som mangla nå var dåpsattesten hans - han ble døpt da han var liten langt ute på landsbygda i Potosi fylke. Denne attesten har storebroren hans hatt, og han har bodd der på landsbygda noen år nå, men da far til gutten reiste dit for litt siden sa broren at han hadde den ikke. Nå er broren her i byen og i går traff vaktmesteren vår han og da sa han at attesten var hos en advokat på den andre sida av byen. Så etter utdelinga av Juancito Pinto i går dro gutten, storebror og vaktmester ut ditt for å finne denne attesten. Da han kom tilbake hadde han med seg originalen som var godt slitt, men den var der. Nå kan denne gutten få sin fødselsattest han også og da blir alt så mye lettere.

onsdag 24. oktober 2012

Blokkeringer...

igjen. Det virker ikke som det tar slutt på streikene og blokkeringene til transportarbeiderne. Nå var det en ny lov som var lagt fram som de ikke likte. Ingen transportmiddel var ute og kjørte og alle veiene var stengt. Det var så vidt vi klarte å handle inn det mest nødvendige av matvarene tidlig på morgenen. Dermed ble det ingen skolegang denne dagen heller. Men noen hadde gått på skolen som vanlig og da de så at det ikke ble noe kom de til oss. Her ble de satt i gang med å hjelpe til på kjøkkenet da det var tidlig formiddag enda.
Her sitter 1. og 2. klassinger og renser bønner. Dette er en type bønner som jeg så på jordene i Norge for første gang i fjor da jeg var hjemme. Men der blir de brukt til dyrefor -  heldige de dyra for disse bønnene er både næringsrike og gode. Etterpå var det noen som ble satt til å skrelle poteter og rense erter.

Brann i Bolivia!

Ja da kom Brann til Bolivia også, kan hende de har vært her før, men hos oss har de i alle fall ikke vært. For litt siden fikk vi besøk av noen nordmenn, Mie med en del av familien. Det var et hyggelig besøk hvor vi gikk rundt på området og prata om prosjektet. Ungene var i full gang med lekser og leker og diverse andre ting. Familien bor i Bergensområdet og hadde med en gave til ungene. En knall rød fotball hvor det stod: Sparebanken Vest og Brann på. Så nå sparker vi fotball sammen med Brann. Takk for koselig besøk, takk for fotballen og ikke minst, takk for sjokoladen.

tirsdag 9. oktober 2012

Streik, unger, psykolog, ernæring, skriver

Transportstreik stopper ikke oss fra å jobbe med ungene. Om det er skole eller ei så kommer ungene jevnt og trutt for å komme seg videre i livet. I dag hadde noen av lærerne vansker med å komme fram og noe færre unger var det, men de som kom gjorde en god jobb. Vi har sagt til foreldrene at dersom det en dag ikke er skole av en eller annen årsak så jobber vi her likevel, det er så mange behov at selv om de ikke har lekser har vi mye å jobbe med. Men på høytidsdager og offentlige fridager så tar vi fri vi også. Det er forholdsvis ofte det skjer forandringer fra det hverdagslige her i landet. Det å lære seg å leve med uforutsigbarhet og plutselige forandringer er noe som har tatt litt tid - vi er jo så gode på planlegging i Norge. Ta  f.eks bryllup: invitasjoner blir delt ut maks to uker i forveien, ofte bare et par dager før festen eller også dagen før. Hadde de blitt sendt ut så tidlig som i Norge hadde nok de aller fleste glemt det.

Vi har endelig ansatt psykolog. Alle organisasjoner eller institusjoner som jobber med unger og familier er nærmest pliktige til å ha en psykolog tilknytta seg. Den forrige forsvant i begynnelsen av februar og siden da har vi vært på utkikk. Det har ikke vært så lett fordi jeg synes det er viktig å finne en gjennom noen kjente slik at vi kan ha noen referanser. Hun som har begynt er ganske nyutdannet, men har noe erfaring med et annet leksehjelpprosjekt og noe arbeid blant gatebarn. Hun har tatt initiativ og har vært opptatt med unger eller foreldre hele tida de tre ukene hun har jobba her hos oss.

Ernæringseksperten har gjort ferdig kontrakten sin og fått til en ny meny som er mye mer variert og helhetlig. I tillegg har hun vært med på å ta initiativ til aktiviteter med foreldrene. Vi har begynt med en gruppe lørdag ettermiddag da foreldre kan komme og lære ulike ting. Til nå har vi lagd to kaker og neste gang skal vi lage en til, men da skal de i tillegg måle spiseborda sine slik at de kan kjøpe seg stoff til  å sy seg duker som mange har lyst til. Etter hvert håper vi at foreldrene kan lage ting for salg slik at de kan få en tilleggsinntekt og at prosjektet vårt kan få en liten del av overskuddet. På disse ettermiddagene vil ernæringseksperten legge inn noen drypp av gode ord for diverse sunne produkter og hvorfor det f.eks. ikke er så lurt med mye sukker. Vi har akkurat kommet i gang og vi håper og tror at flere og flere skal komme inn i vanen med å komme for å lære noe nytt og tjene litt. Alt er ikke ferdig planlagt enda, for vi ønsker også at foreldrene skal komme med ønsker og kanskje at de kan noe som de kan lære bort til de andre. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.

Etter kermessen for en måned siden har det gått ganske i ett, noe det bare gjør til tider. Kermessen gikk bra, vi har hatt evaluering med personalet og med foreldrene og alt i alt var vi alle fornøyde selv om det er ting vi kan gjøre bedre neste gang. Et oversudd på rundt 2000,- NOK var helt greit første gangen vi gjorde det. For pengene har vi til nå kjøpt en ny skriver til elevene. Den vi hadde var en lidelse for å få til å virke, spesielt i forhold til blekk som tørka ut mellom hver gang elevene var her. Og da disse blekkpatronene koster ganske så mye, var vi helt enige om å kjøpe en ny skriver der blekket sitter i flasker på siden og bare kan fylles på etter hvert.

Et lite visdomsord til slutt: "Det er ikke de STORE gledene som teller mest, men å gjøre et STORT nummer av de små."