tirsdag 20. desember 2016

Julebrev 2016B


Kjære dere alle!

Da kom det litt snø igjen til Søndre Land også. Utrolig fin følelse bare det å sitte og se på snøfallet utenfor vinduet eller rusle i genser ute i snøværet. Dette er noe av det jeg har savna mens jeg bodde i Bolivia. Jeg lengta aldri hjem, selv om det var noe jeg savna til tider. Nå kan jeg vel si det gjelder omvendt også. Jeg lengter ikke tilbake til Bolivia, tida var inne til å reise til Norge, men det er ting jeg savner noen ganger. De bugnende frukt og grønnsaksmarkedene er en slik ting. Agurker og gulrøtter i alle slags krumninger og fasonger, men veldig gode. Appelsiner som inneholder en desiliter juice hver. Og for ikke å snakke om mangoen og druene med steiner fra Tarija. Så savner jeg selvsagt ungene, de glade, triste, sinte, fornøyde, hjelpsomme og flotte barna som er så avhengige av oss voksne på så mange områder.

Høsten i Bolivia, eller rettere sagt våren, har gått fint. De ansatte har jobba jevnt og trutt med barn og foreldre. Nå er skoleåret over for dette året og evaluering og oppsummering er i gang. Roxana har jobba godt med noen familier der foreldrene har vært i fokus, og vi ser nå etter hvert at de kommer mer og mer på banen i forhold til barna sine. De familiene som flytter fra landsbygda til byen har ikke oversikt over hvilke farer som truer i byene, eller hva som kreves av foreldrene i forhold til skolen. Der vi bor er det ingen eller liten kultur for å ta en høyere utdanning, så det er mange som faller fra, før den 12 årige obliatoriske skolegangen er unnagjort. Det at elevene fullfører grunnskolen er et av de største målene vi har. Da kan de ta seg en jobbepause dersom de ønsker det og så komme tilbake for å studere når de er eldre og ser litt anderledes på livet. Nå er det ei jente som har vært hos oss tidligere, og som har hatt en liten pause. Hun har lyst til å studere psykologi. Hun er ei fin jente, som mista mor si for en del år siden. Da fikk hun et stort ansvar for yngre søsken. Etter at hun var ferdig med grunnskolen, var hun ikke interessert i å studere. Det ble litt seine kvelder og noe festing før hun kom inn på en slags securitasskole. Da fikk hun patruljere i ulike miljøer og så utagerende ungdom. Dette var en god påvirkning på henne slik at hun nå har lyst til å studere.

I november fikk jeg en trist melding om at en gutt vi kjente, Carlos, var død.. Han var en gutt på 19/20 år som hadde vært hos oss tidligere. Han slutta skolen før han var ferdig, for å begynne å jobbe. Han hadde en yngre bror som var mer skoleflink, sa han, og det syntes han var urettferdig. Men Carlos var flink til å jobbe og hjalp familien sin med penger. Det som skjedde, var at han var kommet inn i en gjeng/bande der disse bandene møtes om natta og det ofte blir slossing. Denne natta var han kommet i håndgemeng med en annen gutt som hadde kniv. Carlos døde av skadene. Han kom fra en familie med seks barn med svært få ressurser og var til god hjelp for familien. Eldste søstera har fått et barn, men bor ikke med barnefaren.
Disse familiene er typiske eksempler på de familiene vi jobber med. De har små ressurser, og må bruke mye av tida si på å skaffe penger til mat. De har ikke utdanning selv,og forstår ikke hvor viktig dette er for framtida til ungene. Guttene kommer inn i gjenger og jentene blir gravide. Det er sterke krefter vi må jobbe mot, gjengkultur, festkultur og en machokultur der guttene regjerer. Vi ønsker på tross av dette å gi barna muligheter til utdanning, verdier de kan ta valg på og ikke minst gi dem innsikt og utholdenhet, slik at de kan se langsiktig mot en bedre framtid for seg og sine.
Det er tørke i Bolivia for tida. Regnet har latt vente på seg, selv om det har kommet noen ekstra kraftige regnskyll i det siste. Det er bare det at dette regnskyllet lager elver på overflaten og lite vann synker ned i jorda. Fire mennesker er omkommet som følge av dette regnværet, i området der vi holder til. Avlinger forsvinner og jorda tørker ut. Roxana sa her en dag at det kommer til å bli stor mangel på vann i Bolivia i framtida. Det er triste utsikter, spesielt for noen av byene som ligger høyt over havet, men også for Cochabamba. Hun sa at i Cochabamba har de i flere  år hatt mangel på vann, det er store områder der det bor mennesker som enda ikke har innlagt vann. I området der vi bor er det borrevann og ingen direkte krise enda, men fortsetter dette forsvinner grunnvannet lenger nedover og da kan det blir vanskelig.

Det er blitt laget en liten grønnsakshage på bruket. Initiativet kommer fra en annen stiftelse som jobber med ungdom (se: TIA BOLIVIA på facebook). De lurte på om vi ville være med på et prosjekt blant elever og foreldre som går ut på å lære dem hvordan de kan dyrke sine egne grønnsaker. Hensikten er å lære opp barn og foreldre til å dyrke mest mulig hjemme. Det være seg på jordflekker de har eller i krukker. De har hatt forelesninger og sådd ulike grønnsaker. Rett før jul kommer det en kokk som skal lære dem om næringsstoffer i ulike matvarer, og hvordan de kan sette sammen råvarene for å få mest mulig ut av hvert produkt. Dette prosjektet har skapt interesse og engasjement både blant elever og foreldre.

I sommer en gang fikk vi midler fra Sandar Bondekvinnelaget for å investere i nye bord og benker til spisebord. De vi hadde var nå gamle og slitte, termitter hadde forsynt seg av treverket og det hadde sprukket der ris og andre matrester lå nedi sprekkene. Secundino sveisa fundament av armeringsjern, for så å legge bordplater oppå. Dette er materiale som holder alle skadedyr unna og som er stødige og solide. Her kommer det til å sitte mange barn og spise mye god mat i årene som kommer.
Brødbaking med familier.
Leksehjelpa fungerer, det er barn som bedrer sin kompetanse, sine karakterer og sitt selvbilde. To elever har strøket og må gå året om igjen. Det er to gutter på ungdomstrinnet der den ene har det vanskelig hjemme og er svært lukket som person, og den andre er i opposisjon mot flere ting. Slik er det, men dette gjelder ikke de 80 % som utvikler seg godt med god hjelp fra lærere og omsorgspersoner hos oss. Foreldrene kommer når vi ber om det, de hjelper til på kjøkkenet etter tur. En ordning som fungerer godt og er akseptert av alle. Det arbeidet vi gjør blir verdsatt hos flere i nabolaget. Noen av dem som har penger, har kjøpt julegaver til barna som kommer til oss. Dette er deres anerkjennelse til det arbeidet vi gjør.
Tusen takk til dere alle for god hjelp og støtte til barna i Bolivia. Dere gjør en forskjell.
Gode hilsener fra barn, foreldre og personalet i ”Dråpen”, med ønske om en velsignet julehøytid og et godt nytt år.
E-post: torilk@yahoo.no                 Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629                       Mobil Toril: 91240659                    
Toril Korsvik