lørdag 19. desember 2020

Julebrev 2020

Stokke, desember 2020

Kjære alle sammen!

Året 2020 har vært et år med gleder og sorger, der pandemien har satt sitt store preg på hele tilværelsen. Og for første gang i min tid opplever jeg at hele verden har en felles fiende. Noe som gjør at alle er inkludert, ingen blir fritatt om det gjelder fattig eller rik, religion, kultur, land, styresett eller annet. Bolivia er intet unntak, det har vært hardt rammet av viruset med mange døde og enda flere syke. Jeg kjenner noen som er døde og jeg kjenner noen som er blitt friske etter koronasykdom. Landet var nedstengt med portforbud i ca tre måneder. Da klarte ikke folk det lenger, de trengte jobb og de trengte mat. Pandemien økte i omfang hele denne tiden, også selv om landet var nedstengt. Folk har ikke tillit til myndighetene på samme måte som vi har, heller ikke til helsevesenet. Så mange ble hjemme uten å kontakte lege og mange gikk ut til tross for portforbud. Mange ble syke, mange ble smittet, mange døde hjemme og kapasiteten i helsevesenet var sprengt. I tillegg gikk det mot vinter i landet som naturlig bidrar til mye influensa og forkjølelse.

Cochabamba har mange innflyttere fra landsbygda, innflyttere som håper på jobb og et bedre liv i byen. Flere av dem som kommer til senteret vårt, har sin opprinnelse på landsbygda. Da landet stengte ned var det flere av «våre» familier som reiste «hjem» til fjella og landsbyen der de opprinnelig kommer fra. Der hadde de hus, slektninger, en potethøst og noen dyr de kunne leve av.

Senteret vårt med leksehjelp stengte sammen med skolene i midten av mars. Elevene hadde alle bøkene sine, der de jobbet og lærte så godt de kunne hjemmefra. Noen hadde daglig og ukentlig kontakt med lærer gjennom internett eller telefon, og noen hadde svært lite kontakt med lærer. Uansett ble læringseffekten liten for de fleste. Så åpnet leksehjelpa i begynnelsen av september, og de som var innskrevet kunne komme tilbake. Skolene forble stengt og var det ut hele året. Det betyr at i Bolivia har de nå gjennomført et skoleår med 1 ½ måned vanlig skole og resten hjemmeskole. Myndighetene bestemte at skoleåret skulle gjelde uansett hvor mye læring elevene hadde hatt tilgang til i løpet av året. Da senteret åpnet igjen, ble elevene organiserte i flere mindre grupper som de fordelte gjennom hele uka. I tillegg tok de i bruk både formiddagen og ettermiddagen. Dette for at det skulle være færrest mulig til stede av gangen. Smittevern tok de på alvor med munnbind, vasking av felles areal, vasking av hender og antibac. Roxana har fortalt at hun jobbet med de yngste elevene for å få dem til å lære å lese, slik at de kunne fortsette i 2. klasse når de begynner igjen utpå nyåret. Hun har sagt at det var et intenst arbeid for å følge opp hver enkelt elev. Hun opplevde også at elevene var veldig motiverte for å lære, det gjaldt alle elever, fra 1. – 12. klasse, som kommer til leksehjelpa. Foreldrene har også fulgt opp veldig godt, med å bringe og hente, og om det var noe de kunne hjelpe til med enten på senteret eller hjemme med elevene. Det virker som om motivasjonen for utdanning har økt i denne situasjonen. Roxana har oppnådd målet sitt med å få alle til å knekke lesekoden, det er veldig bra.

Elevene har vært mye hjemme dette året, uten skole og andre aktiviteter. Det kan man bare forestille seg hvordan kan være for en ungdom. I september satte Secundino dermed i gang kurs i bilmekanikk, elektronikk og litt bilkjøring for unge mellom 12 og 18 år. Han delte dem i to grupper på mellom 7 og 10 deltakere i hver gruppe. Det var flest jenter som deltok og de viste større interesse og motivasjon enn guttene. Det viste seg også til slutt at jentene fikk størst utbytte og lærte mest. Secundino sa til meg etterpå at det var flere som spurte underveis i kurset om å få å skrive seg inn, og de som deltok ønsket nye kurs. Kurset varte fra begynnelsen av september til midten av desember en dag i uka for hver av gruppene.

Økonomien har vært vanskelig dette året. Vi har fått inn de faste beløpene, men lite fra arrangementer og ekstra gaver, noe vi også er avhengige av for å få balanse i regnskapet. I Bolivia har bilverkstedet vært stengt i en lang periode, da ingen fikk kjøre bil mens landet var stengt. Etter at det åpnet hadde folk ikke råd til å reparere bilene sine. Kermesse fikk de heller ikke arrangert i år. Vi hadde et lotteri på facebook nå før jul her i Norge, som bidro til gode inntekter i tillegg til at noen ga en gave utenom. Dette setter vi stor pris på og var kjærkomment for at de siste utgiftene skulle bli dekt. Personalet har fått vanlig lønn hele året, de ble ikke permitert. Det betyr at når lønninger er på rundt 70 % av regnskapet er det ikke mye vi har spart inn i Bolivia selv om senteret har holdt stengt en periode.  

På min mail får jeg stadig Bistandsaktuelt, et «magasin» på nett der de skriver om ulike behov og nyheter i verden. Artikkelen under fikk jeg nå i dag.

Redd Barna: Pandemien vil føre til at millioner av barn rammes av sult (bistandsaktuelt.no)

Ernæring merker vi er viktig for de elevene og familiene vi har med å gjøre. Det de får på senteret hos oss er kanskje de eneste fullverdige måltidene de får i løpet av uka. Vi har og har hatt elever som er underernærte fra tidlig alder, noe de ikke klarer å ta igjen seinere.

Juan, mannen som vi hjalp for å amputere ei stortå og hvor det viste seg hadde kreft, er optimist. Han får en alternativ behandling fra et helsesenter der de vil prøve ut medisiner med ulike mineraler. Han blir fullt godt opp og alle medisiner er gratis for han som en hjelp til familien. Vi håper på det beste. Det eneste han ønsker nå er å få begynne å jobbe igjen. Pengene som er kommet inn til familien blir brukt til de viktigste dagligdagse ting, da sparepengene er brukt opp.

Tusen takk for alle bidrag, støtte, gaver, delinger og gode ambassadører. Dråpen – La Gotita er avhengig av dere for at senteret skal kunne fortsette. Vi håper på et godt år i 2021 og ønsker dere alle: EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

«Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig frelser født».

Vennlig hilsen alle oss i Dråpen i Norge og La Gotita i Bolivia v/Toril Korsvik

Gavekonto: 1506.23.89726

Vipps: 564430

Facebook: Dråpen "La Gotita" | Facebook

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com




tirsdag 17. november 2020

Stiftelsen Dråpen!

 

STIFTELSEN «DRÅPEN»

«DRÅPE FOR DRÅPE SKAPER VI EN BEDRE VERDEN»

Hvem: «Dråpen» er en stiftelse som ønsker å bidra til at barn og unge i Bolivia får større muligheter til utdanning. «Dråpen» ble registrert i Brønnøysundregisteret i januar 2009, navnet henviser til at mange små drypp vil gi varige forandringer. I Bolivia er det for tida ni ansatte på deltid med å lage næringsrik mat, hjelpe til med lekser og annet de strever med på skolen og gi de muligheter til lek og spill. Det er kontakt med et helsesenter der de får oppfølging av helse og tannhelse.

Hva: Et senter i utkanten av Cochabamba i Bolivia barn og unge får lekse-, læring- og ernæringshjelp. Området har en befolkning som hovedsakelig kommer fra landsbygda og fjella. Foreldrene har lite eller ingen utdanning, flere har ikke fullført grunnskolen og noen er analfabeter. Noen av foreldrene snakker bare det opprinnelige språket som i dette området er quechua, noe som skaper vansker for ungene på skolen. Elevene kommer direkte til senteret etter skoletid tre dager i uka. De får middag som er hovedmåltidet på dagen, så leker de litt før de går i gang med lekser og annet de trenger å jobbe med. Før de går hjem etter tre til fire timer får de frukt eller kornblandinger med melk eller yoghurt.

Foreldrene er viktige, de må være med på foreldremøter, dugnader, utflukt, de får besøk hjemme og andre ting. Foreldrene betaler 15 bolivianos i måneden – noe som tilsvarer rundt 19 NOK. Dette for at foreldrene skal bidra litt til sine egne barn og at de tar leksehjelpa på alvor.  Er det mange søsken og små ressurser gis det rabatt. Noen foreldre kan også jobbe hos oss med forefallende arbeid i stedet for å betale dersom de har små ressurser. Alle elevene må registreres og skrives inn av foreldrene hvert år. Foreldrene skriver under på en kontrakt.

Hvorfor: Det sies at Bolivia er det fattigste landet i Sør Amerika. Offentlig skole er gratis, men foreldrene må betale skoleuniform, bøker og alt av materiell de bruker på skolen. Det er eksamen og karakterer fra 1. klasse og det er lite eller ingen ekstra hjelp til de som strever faglig på skolen. Hjemmene er preget av små ressurser, det er alkoholbruk, vold, mye jobbing slik at barna blir gående hjemme aleine mye av tida og foreldrene har få muligheter til å hjelpe barna sine med skolearbeid. De fleste foreldre drømmer om at barna deres skal få et bedre liv enn de selv har hatt. I løpet av tiden vi har drevet ser vi at elevene forbedrer karakterer, forståelse og modenhet.

Bilverksted: Med økonomisk hjelp fra en stiftelse i Nederland, som har kontakter i Sandefjord, er det bygd opp et lite bilverksted i enden av tomta. Det er helt avgrensa med mur og gjerde slik at det er skjerma for ungene i leksehjelpa.  Den første bilen kom inn til reparasjon mai 2014. Den ansvarlige for dette er en bilmekaniker som har jobba i prosjektet helt siden starten i 2008. Målet er ungdom som sliter med motivasjonen på skolen, litt praktisk arbeid der de ser at teoretisk lærdom er viktig, og at noe av inntektene kan gå til drifta av leksehjelpa.

Økonomi: Vi har et årsbudsjett på i underkant av 300.000 NOK. Dette dekker utgifter til drift av leksehjelpa med matvarer, ekskursjoner, lønninger, materiell til bruk i leksehjelpa, noen leker, bøker, skrivesaker, vi har en sandkasse og en ballbane og faste utgifter som strøm, vann, telefon og internett.

Nå i tida med Covid 19 over hele verden har behovene blitt større og inntektene mindre. I Norge har det kommet inn 40.000 kr mindre i 2020 enn i 2019 i løpet av de ti første månedene av året. Selv om utgiftene i Bolivia også har vært mindre dette året ligger vi omtrent 10.000 i underskudd til nå. Vi trenger nå sårt flere inntekter for å fullføre året.  

Økonomisk støtte kan sendes til:

Kontonr. 1506. 23. 89726

Vipps: 564430

Takk for at du leste dette og takk for god støtte!




Vennlig hilsen «Dråpen» v/Toril Korsvik

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

E-post: torilk@yahoo.no

torsdag 12. september 2019


Årsmøte i Dråpen!

Lørdag den 21. september 2019, kl 14.00 på Feen Bedehus i Stokke.
Dagsorden:
-         Det blir vanlige årsmøtesaker med rapport, valg og økonomi fra 2018.
-         Roxana og Toril viser bilder og fortelle fra ståa i Dråpen i 2019.
-        Utlodning til inntekt for Dråpen.
-         Kaffe, te og noe å bite i.
 

VELKOMMEN!




Augustbrev 2019


August 2019

Kjære dere alle sammen!

Det går mot vår i Bolivia, en vår der varmen kommer tilbake etter en tørr vinter med sol om dagen og kulde om kvelden. Det er store temperaturforskjeller mellom sol/skygge og dag/natt på den tiden av året. Den tørre lufta gjør at det er mye støv, som med litt vind kommer inn og legger seg alle steder. Knasing av sand mellom tenna er ganske vanlig på den årstida.

To unge mennesker er i ledelsen i leksehjelpa nå, der èn er leder og èn har ansvar for regnskapet. Jeg fikk nettopp en melding fra lederen i styret om at begge to er unge og arbeidsomme. De ønsker å praktisere utdanningen sin mest mulig, så de står på. Helga den 8. September skal de arrangere kermesse. Da lager de middager på senteret, inviterer familie, kjente og bekjente og selger til inntekt for leksehelpa. Da er alle engasjerte i arbeidet fra elevene, foreldrene og lærerne til kjøkkenfolket og ledelsen. Dette er mye jobb, men det er også en viktig jobb bl.a. for fellesskapet og at alle bidrar til at senteret fungerer.

Takk til alle dere som har satt inn penger på kontoen vår. De tre siste månedene er det kommet inn mer enn tidligere i år. Det er flere som har økt det månedlige bidraget i tillegg til at det har kommet inn større beløp fra enkeltpersoner og grupper. Som et eksempel kan jeg si at i mai kom det inn: 15.350 kr og i juni kom det inn drøyt 36.000 kr. I juli og august har det kommet inn rundt 26.000 kr i hver av månedene. Inkludert i dette er salg av noen pledd og utlodning på Markens Grøde på Bokemoa i Stokke der vi fikk inn rundt 7500 kr. Dette er kjærkomne midler som vi ikke hadde klart oss uten. Nå må vi lagre opp en liten bunkers for måneden desember da alle ansatte skal få to ekstra lønninger. Dette er viktige bidrag til de som jobber, for de har ingen sosiale goder og ingen syketrygd, de har kun en liten ulykkesforsikring som vi har ordna med. I tillegg sliter vi med en rekordsvak krone. Aldri har den vært så svak som nå, etter at jeg begynte å følge med. I skrivende stund koster 1 USD, hele 9,12 kr. Og da den lokale valuta BOB holder seg stabil, på 6.96, får vi mindre igjen for det vi overfører fra Norge til Bolivia.

Amazonas brenner! Har vi sett i nyhetene i det siste. Bolivia har lang grense mot Brasil.To tredeler av Bolivia er varmt lavland, og en del av dette ligger i Amazonasbekkenet. En del av dette området har også brent den siste tida. Jeg har sett venner og bekjente legge ut på facebook hvordan det brenner og brannmenn som har kjempa for å slukke så godt de har kunnet. Det har virket som nesten en umulig oppgave. Det er vanlig å brenne jorda for å dyrke den etterpå, jeg har sette det mange ganger i fjellsidene utenfor Cochabamba og noen ganger har det kommet ut av kontroll.Vinden kommer på ettermiddagene og folk klarer ikke å stoppe brannene de har tent. Det er trist å se det brenner oppe i fjellsida i mørket og hvordan den brer seg. Brenning av jorda skjedde her i landet også tidligere, men etter hvert som folk lærte andre måter å gjøre det på ble det slutt med brenninga. I Cochabamba har jeg sett kampanjer på tv og plakater i byen om at folk ikke skal sette fyr på utmarka og jeg har sett militæret vandre i områdene for å kontrollere. Når tradisjonen så er å brenne for å dyrke, tar det ofte lang tid å endre dette.  Opplysninger og utdanning til folk også i utkantstrøkaog fjella, er noe av nøkkelen tror jeg. Jeg tror at med utdanning og innsikt kan dette bekjempes og naturen slipper denne påkjenningen. Dette er også noe vi i leksehjelpa snakker om og informerer om til både elever og foreldre. Utdanning er viktig! Informasjon er viktig! Innsikt er viktig for hele verden. Vi henger sammen og det har vi sett i det siste når folk fra  mange steder i verden engasjerer seg i brannene som har foregått i Amazonas den siste tida.

Så vil jeg informere om årsmøtet vårt som vi skal arrangere lørdag den 21. September kl. 14.00 på Feen Bedehus i Stokke. Der blir det tradisjonelle årsmøtesaker i tillegg til informasjon og bilder fra senteret, utlodning og litt mat og drikke. Alle er velkomne! Hvis noen trenger veibeskrivelse ta kontakt med meg, Toril, på tlf 91240659.

Til slutt vil jeg fortelle litt om Carla. Hun er mor til tre jenter som deltar i  leksehjelpa. Da vi for et drøyt år siden trengte et par hender til på kjøkkenet til tider, spurte vi om hun ville jobbe hos oss. Det ville hun. Hun var stille og forsiktig og gjorde det hun ble bedt om. Juana som da var ansvarlig på kjøkkenet lærte henne opp litt etter litt. Etter nyttår 2019 kom hun på jobben med nyvasket hår som var satt opp i en flette, hun var rein og fin i tøyet selv om ikke alt var like helt. I tillegg begynte hun å prate mer, forklare ting, komme med forslag og spørre om ting. Noe som ikke var vanlig fra henne. Roxana spurte hva som hadde skjedd. Hun fortalte at Juana hadde lært henne hvordan hun måtte stelle seg for å komme på jobben og  gjennom denne praten hadde hun lært at hun også kunne si i fra av og til og at det hun sa hadde betydning.

Tusen takk for alle bidrag! Ønsker dere alle en fin høst!
Mange hilsener fra ”La Gotita” i Bolivia og  ”Dråpen” i Norge ved Toril Korsvik.

Gavekonto: 1506.23.89726      
Vipps: 564430  

E-post: torilk@yahoo.no          


mandag 13. mai 2019

Brev april 2019


Kjære dere alle!
Våren er i anmarsj i Norge og høsten er på vei i Bolivia. Regntida er over for denne gang og den gikk rolig for seg. Dog en gang kom gjørma nedover elva etter kraftig regn, men denne gangen holdt det seg nede i elveleiet. Da jeg var i Bolivia i fjor sommer jobbet de med å grave et større leie i elva slik at det skulle bli vanskeligere for elva å gå over sine bredder.

Skoleåret begynte i første uke av februar, samme uke startet vi også opp med leksehjelpa til barn og unge som har det vanskelig på hjemmebane eller på skolen. Noen forandringer ble det i år også. Lederen vi ansatte i mai i fjor fungerte ikke så bra som vi håpet på, så hun sluttet til jul i fjor. Hun som har hatt regnskapet har også sluttet. Hun hadde mye arbeid og jeg hadde håp om at hun kunne komme på besøk oftere enn hun fikk til. Vi har nå innskrenket antall personer i personalet, men de fyller like mange funksjoner som tidligere. Det betyr at lederen vi har nå jobber i tillegg som psykolog, og læreren til de eldste elevene har også ansvar for regnskapet. Roxana som har jobbet hos oss i mange år, har flere funksjoner. Hun hjelper til på kontoret, på kjøkkenet, med handling av matvarer, med elever som trenger ekstra hjelp og med å besøke foreldre og skoler. Roxana har nå kommet til Norge og skal jobbe her i noen måneder. Alle som jobber hos oss dette året har jobbet der tidligere, ingen er helt nye, bare at noen har fått nye roller.

Angelica er leder og psykolog, Gonzalo er lærer for de eldste og regnskapsfører, Carlos og Olga er lærere, Roxana har ansvar for å besøke skoler og foreldre, hun bidrar på kjøkkenet og hun hjelper til med elever som trenger ekstra hjelp eller som er urolige, Eugenia er leder på kjøkkenet og Carla er medhjelper i tillegg til foreldrene og Secundino driver i bilverkstedet.

Vi har nå 40 elever fra 1. – 12. klasse. Den største gruppa er fra 3. til 5. klasse. Det er ingen førskolebarn dette året. Forrige år var det få barn i denne gruppa, så vi fant det for ressurskrevende. Noen utskiftninger i barnegruppa har det også vært, så nye elever må bli kjent med rutiner og regler, og lærere må finne ut hvilket faglig nivå de er på for å hjelpe dem best mulig.

Foreldrene stiller opp mer og mer. I april var de på dugnad der de bl.a. jobbet med grønnsakhagen, høstet og forberedte neste sesong. Jeg fikk noen bilder av grønnsaker og grønne planter som kan beskrives som variasjon over kruspersille, selleriblader og gressløk.

Onsdag den 1. mai reiste elever med foreldrene tradisjonen tro på utflukt til Apote, et sted med basseng frukttrær og gress (ingen har gress å tråkke på hjemme). Det ble en flott dag der foreldrene blir kjent med hverandre, alle bidrar til å lage mat/middag, lederen (psykolog) har en sekvens med foreldrene der de snakker om det å være foreldre, de leker sammen og bader i bassenget. En dag som har blitt en tradisjon for oss og som barn og foreldre ser fram til hvert år.

Siden vi nå ikke har førskolebarn er det rommet de hadde i fjor, gjort om til et bibliotek og en lekeavdeling som består bl.a. av spill, puslespill, lego o.a. Her kan elevene være så mye de vil utenom måltid og leksetid. Hensikten er at elevene skal få et naturlig forhold til bøker og gjerne bli glad i å lese. De færreste av dem har bøker hjemme utenom skolebøkene. Det er viktig at de får trening i å lese. Dett er ikke vanlig i Bolivia å lese skjønnlitteratur, så det er fint å prøve å gi ungene leseglede. Dermed vil de også bli bedre til å skrive og få større leseforståelse.

Det ser ut til å gå bra i Bolivia, de som driver leksehjelpa nå er unge, men de jobber godt sammen med god kommunikasjon, så jeg har tro på dem. Utfordringen er økonomien og det å skaffe nok midler her i Norge. Økonomi er aldri hyggelig å snakke om, men vi ser at pengene som kommer inn ikke er nok til å opprettholde det aktivitetsnivået som er ønskelig. Vi er selvsagt svært takknemlige for alle bidrag som kommer inn, faste og ikke faste, men vi vil også sette pris på kreative ideer om hvordan vi kan øke inntektene.

En liten forklaring på hvorfor det er vanskelig: For det første sliter vi med et underskudd fra både 2017 og 2018, da regjeringen bestemte at de ansatte skulle ha enda en ekstra månedslønn enn normalt i desember, en lønn mer enn vi hadde forventet. For det andre er krona svak og det ser ikke ut til at den er på vei til å styrke seg. Det betyr at alt i NOK blir dyrt i utlandet. For det tredje øker utgiftene i Bolivia da alt stiger der også, fra matvarer til lønninger, via alt det andre vi trenger for å drive et slikt sted. For det fjerde øker ikke inntektene her i Norge tilsvarende utgiftene i Bolivia og vekslingskursen.

Vi har nå fått et nytt kontonummer til stiftelsen. Det er i DNB og er en bedriftskonto. Så når dere setter penger inn på den kontoen er det navnet til Dråpen som dukker opp og ikke mitt navn. Dette skulle vi ha gjort for lenge siden, men bl.a. på grunn av at prosesser med opprettingen av stiftelsen som har tatt lang tid i Bolivia har vi ikke fått det til før nå. Kontonummeret er: 1506.23.89726. Så fikk vi vipps for et par dager siden, nummeret er: 564430. Så håper jeg at giverne kan bytte over til dette kontonummeret. Det gamle kommer til å bli værende en stund enda i en overgangsfase.

På vegne av alle i Bolivia, La Gotita og Dråpen, takker vi alle bidragsytere som ønsker å støtte oss i arbeidet.

Mange hilsener fra ”La Gotita” i Bolivia og  ”Dråpen” i Norge ved Toril Korsvik.

Gavekonto: 1506.23.89726      
Vipps: 564430  

E-post: torilk@yahoo.no          





mandag 25. mars 2019

Årsrapport 2018!


ÅRSRAPPORT DRÅPEN 2018

Vi har drevet jevnt og trutt i året 2018 både i Norge og Bolivia. I Norge består arbeidet i å samle inn penger, styremøter og bistå i Bolivia på ulike måter.

NORGE:

STYRETS AKTIVITET:

Styret har gjennomført tre styremøter og et årsmøte. 
Styret i Norge har jobba for å få inntekter til ”Dråpen” på denne måten:
Toril skrev et brev til Land Lions om støtte, vi fikk 5000,- kr i mai, dette skal gå til nye bord og benker i klasserommene.
Utlodning på Bokemoa i Stokke i Juni der fikk vi innkr. 4991,-.
Årsmøte ble arrangert i september der vi hadde utlodning med en inntekt på kr 3810,-.
Toril hadde et foredrag for Land Rotary i oktober, i desember fikk vi en gave fra dem på 2000,- kr.
I november hadde Toril et foredrag på Fryal skole, der var det mange som tok lodd i lotteriet vårt i november og desember.
Vi arrangerte en utlodning med strikkeprodukter til premier i november/desember. Der fikk vi inn 9150 kr i tillegg til at vi solgte en kniv til 1000 kr. Denne kniven var en gave fra en knivsamler.
Det er strikka pledd gjennom hele året i Bolivia og i Norge. De ble solgt i Norge. Netto inntekt fra dette ble 14.500,- kr.
I desember fikk vi 1000,- fra en konsert med gruppa Mist.
Totalt  inntekter fra Norge (utenom faste givere): kr 41.451,-, som er snaut 15% av alt vi får inn i Norge.
Årsmøtet ble arrangert den 1. september på Feen bedehus i Stokke, med besøk av Roxana Choque.
Det er 33 faste givere som gir alt fra 100,- til 2500,- kr. pr måned. I tillegg er det noen som gir et beløp av og til.

ØKONOMI:

Måned
Inntekter NOK
Utgifter BOB
Veksling
Januar
         18.550
11.373,85

Februar
          19.850
12.453,59
1USD = 7,70 NOK og 6,96 BOB
Mars
          18.500
18.137,71

April
          23.700
14.635,39

Mai
          20.950
21.629,22

Juni
          29.891
23.327,79

Juli
          20.000 
16.430,19

August
          26.404 
17.060,09

September
          24.560
22.784,68

Oktober
          19.400
19.944,15

November
          21.300 
27.478,76

Desember
          36.643
  50.202,07

Total
        279.748
255.457,49
1USD = 8,70 NOK og 6,96 BOB

Dette gir en gjennomsnittsinntekt på kr. 23.312,- pr mnd.
255.457 BOB tilsvarer rundt 300.900 NOK med en gjennomsnittskurs på 1USD = 8,2 NOK. Dvs et underskudd på 21.152 NOK.

BOLIVIA:

Elever: 40 barn og unge. Arbeidet har fortsatt som tidligere med lekser, læring og ernæring. Lek er blitt innført på en mer pedagogisk og tilrettelagt måte. Elevene trenger generell stimulering, gleder og variasjon i tilværelsen. Det ble ordna plass til et lite bibliotek der elevene kunne sette seg ned etter leksetid med å lese, spille spill eller legge puslespill.

Foreldre: Barn og unge fra 17 familier skrev seg inn i 2018. Foreldremøter ble arrangert nesten hver måned med ulike temaer. Det var utflukt for hele familien den 29. April.

Ansatte: 11 personer: En leder, fire lærere, en vedlikehold og med verkstedet, tre på kjøkkenet, en regnskapsfører og Roxana som hadde varierende oppgaver og som hadde permisjon fire måneder i året.
Vi ansatte en ny leder fra 1. Mai. Hun skulle ha det overordna ansvaret for administrasjon, planer, pedagogikk, økonomi og videre utvikling av senteret i forhold til myndighetene. Hun hadde store kunnskaper og mye å bidra med på mange områder, men fungerte ikke helt etter våre visjoner og måte å arbeide på. Hun avsluttet sitt arbeid i ”Dråpen” i desember.

Infrastruktur: Det ble skifta tak – blikkplater - over kontoret og kjøkkenet. Det er videre behov for vedlikehold i året som kommer.

Verksted: Periodisk aktivitet i verkstedet.

Den store hendelsen som prega hele året var elva som gikk over sine bredder i februar og tok med seg veier, bygninger, biler og brua. Fem mennesker omkom og senteret ble brukt til nødhjelp og utdeling av nødvendige produkter. Vi hadde også en sentral plass i hjelpearbeidet med midler som kom inn i Norge.

Styret takker alle bidragsytere som gjør dette arbeidet mulig. Dere er med på å gi barn og unge nye muligheter i livet som de ellers ikke ville fått.


lørdag 22. desember 2018

Desemberbrev 2018


Hov desember 2018
Kjære dere alle sammen!

Vi har tilbakelagt oss et år med gleder og sorger. Den største gleden jeg kjenner på dette året er at det er 10 år siden vi startet opp med leksehjelpa i Bolivia. Det var ingen selvfølge da vi starta opp at vi skulle klare å holde på så lenge. Den store sorgen dette året, var raset og ”elva som kom” og gjorde enorme skader i området.Skader der og da og etterpå ved at folk måtte finne andre steder å bo, noen bygger opp igjen husa sine og noen har fått traumer og psykiske skader som trenger reparering. Nå er det ny regntid i Bolivia og folk er på alerten og tidvis redde for at det kan skje igjen.

Ti år er ganske lang tid i et liv, selv om det også går fort. Vi har opplevd enorm stor utvikling og forandring på senteret. Det har gått opp og ned disse årene, noen år var strevsomme, mens andre år gikk lettere. En ting er å bygge opp et senter, en annen ting er å holde det gående både sosialt og økonomisk. Da jeg flyttet tilbake til Norge for noen år siden, var det ikke helt klart hvordan det ville gå videre. Det har også vært en krevende tid etter at jeg dro, men noe har falt på plass og vi håper at enda flere ting faller på plass i løpet av neste år. Noen forandringer blir det, så får vi lære av det vi har erfart av positive og negative hendelser i løpet av året som er gått.

Nå vil jeg slå et slag for lærerne som har jobbet hos oss det siste året, Carlos, Angelica, Olga og Gonzalo. Fire unge flotte lærere, alle ganske nyutdannet og noen ikke helt ferdige enda med studiene sine. En er utdannet psykolog, en er mot slutten av å bli regnskapsfører og to driver med utdanning til å bli gymlærere. Tre av dem kjente hverandre fra tidligere og etter hvert forsto vi at den fjerde var kjæreste av en av dem. Dette visste ingen da de ble ansatt og det er godt gjort å holde det hemmelig. Det med å være venner på jobb er noe annet i Bolivia enn i Norge. Det er vanskeligere å skille jobb og privatliv i Bolivia når det gjelder venner. Det har vi et eksempel på fra et tidligere år. Den gang ble det skapt vennskap gjennom jobben hos oss og det er jo fint. Saken er at året etter kom det inn en ny psykolog som ble venn med en av dem og dermed følte noen seg skvisa ut og det endte i ugreie relasjoner mellom de som jobba som lærere. Det at disse er venner og til og med kjærester har de klart å holde utenom jobben, noe som er det beste og mest profesjonelle. Det at de er unge kan ha både sine fordeler og noen ulemper. Da jeg var der i sommer var det en gutt i 1.klasse som hadde vansker med å lære bokstaver og å lese. Han var også urolig og ukonsentrert og en ung lærer uten erfaring hadde vansker med å hjelpe han på en god måte. Da ble han flyttet til klassen der psykologen hadde ansvaret for at han skulle få hjelp til mer grunnleggende lærdom og få hjelp til adferden hans. Jeg leste nå i informasjonen jeg har fått fra lederen at dette har hjulpet og at han nå lærer bedre enn tidligere, men at hun anbefaler at han går samme året om igjen på skolen for å befeste lærdommen hans enda bedre.Det er utfordrende å hjelpe og undervise en elevgruppe der elevene kommer fra ulike skoler og har ulik alder. Ingen har de samme leksene og alle har ulike behov for hjelp og støtte.Samtidig trenger alle oppmuntringer og oppfordringer til å begynne med leksene. Det er mest de eldste som er selvgående i det å utnytte kapasiteten lærerne har for å få den hjelpen de trenger. I tillegg har mange lekser som er ganske kjedelige og mekaniske. Dermed kan leksene ta lenger tid enn nødvendig. Leksene må de likevel bli ferdige med, for ellers så klager foreldrene og lærerne på skolen og elevene får nedsatt karakter i faget.

Dette året har lærerne satt i gang organisert lek etter at leksene er unnagjort. Det å leke sammen, sosialisering, følge regler, vente på tur og bidra til gruppa eroppgaver elevene har brukt mye tid på. I tillegg er det to lærere som har hatt elever i judo utenom leksetida. Hver lørdag siden juni har en gruppe troppet opp for å trene judo, gruppa starta med 18 barn og unge, og utover året ble den redusert til ti ivrige utøvere. Etter hvert har de også vært i hallen sammen med andre idrettsutøvere fra ulike idretter. Dette er inspirerende for alle, og det har overføringsverdi til dagliglivet, gjennom større utholdenhet, bedre koordinering, bedre kontroll på seg selv, høfligere, roligere og bedre selvbilde. Dette håper vi kan fortsette til neste år.

De tre lærerne som kjente hverandre fra tidligere deltok i en annen leksehjelp da de vokste opp. Det er et annet senter der de gir mat og leksehjelp som jeg har besøkt flere ganger og var til god hjelp da jeg skulle starte opp. Der har de hatt mange elever inne i flere år enn oss og disse unge har vokst opp med og i denne leksehjelpa. Der har de fått gode verdier og holdninger til livet. Dermed kjenner våre lærere til den situasjonen elevene våre er i og til ulike vansker familiene sliter med. Dette er store fordeler i arbeidet med elevene og vi ønsker personal som har mulighet til å sette seg inn i hvordan elevene og foreldrene har det.

Tusen takk for all hjelp og støtte økonomisk og på andre områder, det er godt å vite at vi har dere i ryggen. 
Ønsker dere alle en riktig god julehøytid og et godt nytt år.  

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
Jes. 9.6


Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com
Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659              Toril Korsvik