lørdag 22. desember 2018

Desemberbrev 2018


Hov desember 2018
Kjære dere alle sammen!

Vi har tilbakelagt oss et år med gleder og sorger. Den største gleden jeg kjenner på dette året er at det er 10 år siden vi startet opp med leksehjelpa i Bolivia. Det var ingen selvfølge da vi starta opp at vi skulle klare å holde på så lenge. Den store sorgen dette året, var raset og ”elva som kom” og gjorde enorme skader i området.Skader der og da og etterpå ved at folk måtte finne andre steder å bo, noen bygger opp igjen husa sine og noen har fått traumer og psykiske skader som trenger reparering. Nå er det ny regntid i Bolivia og folk er på alerten og tidvis redde for at det kan skje igjen.

Ti år er ganske lang tid i et liv, selv om det også går fort. Vi har opplevd enorm stor utvikling og forandring på senteret. Det har gått opp og ned disse årene, noen år var strevsomme, mens andre år gikk lettere. En ting er å bygge opp et senter, en annen ting er å holde det gående både sosialt og økonomisk. Da jeg flyttet tilbake til Norge for noen år siden, var det ikke helt klart hvordan det ville gå videre. Det har også vært en krevende tid etter at jeg dro, men noe har falt på plass og vi håper at enda flere ting faller på plass i løpet av neste år. Noen forandringer blir det, så får vi lære av det vi har erfart av positive og negative hendelser i løpet av året som er gått.

Nå vil jeg slå et slag for lærerne som har jobbet hos oss det siste året, Carlos, Angelica, Olga og Gonzalo. Fire unge flotte lærere, alle ganske nyutdannet og noen ikke helt ferdige enda med studiene sine. En er utdannet psykolog, en er mot slutten av å bli regnskapsfører og to driver med utdanning til å bli gymlærere. Tre av dem kjente hverandre fra tidligere og etter hvert forsto vi at den fjerde var kjæreste av en av dem. Dette visste ingen da de ble ansatt og det er godt gjort å holde det hemmelig. Det med å være venner på jobb er noe annet i Bolivia enn i Norge. Det er vanskeligere å skille jobb og privatliv i Bolivia når det gjelder venner. Det har vi et eksempel på fra et tidligere år. Den gang ble det skapt vennskap gjennom jobben hos oss og det er jo fint. Saken er at året etter kom det inn en ny psykolog som ble venn med en av dem og dermed følte noen seg skvisa ut og det endte i ugreie relasjoner mellom de som jobba som lærere. Det at disse er venner og til og med kjærester har de klart å holde utenom jobben, noe som er det beste og mest profesjonelle. Det at de er unge kan ha både sine fordeler og noen ulemper. Da jeg var der i sommer var det en gutt i 1.klasse som hadde vansker med å lære bokstaver og å lese. Han var også urolig og ukonsentrert og en ung lærer uten erfaring hadde vansker med å hjelpe han på en god måte. Da ble han flyttet til klassen der psykologen hadde ansvaret for at han skulle få hjelp til mer grunnleggende lærdom og få hjelp til adferden hans. Jeg leste nå i informasjonen jeg har fått fra lederen at dette har hjulpet og at han nå lærer bedre enn tidligere, men at hun anbefaler at han går samme året om igjen på skolen for å befeste lærdommen hans enda bedre.Det er utfordrende å hjelpe og undervise en elevgruppe der elevene kommer fra ulike skoler og har ulik alder. Ingen har de samme leksene og alle har ulike behov for hjelp og støtte.Samtidig trenger alle oppmuntringer og oppfordringer til å begynne med leksene. Det er mest de eldste som er selvgående i det å utnytte kapasiteten lærerne har for å få den hjelpen de trenger. I tillegg har mange lekser som er ganske kjedelige og mekaniske. Dermed kan leksene ta lenger tid enn nødvendig. Leksene må de likevel bli ferdige med, for ellers så klager foreldrene og lærerne på skolen og elevene får nedsatt karakter i faget.

Dette året har lærerne satt i gang organisert lek etter at leksene er unnagjort. Det å leke sammen, sosialisering, følge regler, vente på tur og bidra til gruppa eroppgaver elevene har brukt mye tid på. I tillegg er det to lærere som har hatt elever i judo utenom leksetida. Hver lørdag siden juni har en gruppe troppet opp for å trene judo, gruppa starta med 18 barn og unge, og utover året ble den redusert til ti ivrige utøvere. Etter hvert har de også vært i hallen sammen med andre idrettsutøvere fra ulike idretter. Dette er inspirerende for alle, og det har overføringsverdi til dagliglivet, gjennom større utholdenhet, bedre koordinering, bedre kontroll på seg selv, høfligere, roligere og bedre selvbilde. Dette håper vi kan fortsette til neste år.

De tre lærerne som kjente hverandre fra tidligere deltok i en annen leksehjelp da de vokste opp. Det er et annet senter der de gir mat og leksehjelp som jeg har besøkt flere ganger og var til god hjelp da jeg skulle starte opp. Der har de hatt mange elever inne i flere år enn oss og disse unge har vokst opp med og i denne leksehjelpa. Der har de fått gode verdier og holdninger til livet. Dermed kjenner våre lærere til den situasjonen elevene våre er i og til ulike vansker familiene sliter med. Dette er store fordeler i arbeidet med elevene og vi ønsker personal som har mulighet til å sette seg inn i hvordan elevene og foreldrene har det.

Tusen takk for all hjelp og støtte økonomisk og på andre områder, det er godt å vite at vi har dere i ryggen. 
Ønsker dere alle en riktig god julehøytid og et godt nytt år.  

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
Jes. 9.6


Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com
Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659              Toril Korsvik

Årsmøte 2018

Referat årsmøte for året 2017.               Stokke 03,09,2018

Sak 1  Innkalling og saksliste godkjent. Valg av møteleder Toril Korsvik.
           Protokollunderskrift: Randi Studsrød og Berit Ulseth.   Referatkriver Laila        Korsvik

Sak 2  Årsberetning godkjent

Sak 3  Ingen innkomne forslag

Sak 4  Valg av styre.  Hege Johannessen valgte å gå ut, Toril Korsvik kommer inn som ny representant. Heidi Toverud gikk av som leder. Fordelinga av verva vil bli tatt på neste styremøte. Pr dd sitter disse i styre: Heidi Toverud, Nina Nøvik, Lene Vårum,
Toril Korsvik og Laila Korsvik

Toril hadde en liten oppsummering om tilstanden til prosjektet og økonomien.
Nytt for 2017 er at de har startet  med litt grønnsaksdyrking. Det fikk varierende resultat pga insekter og en liten kanin som kom på besøk. Cherrytomatene blei fine.
Det blir litt prøving og feiling i starten.
Pga flommen i sommer har de måttet ta et opphold men starter opp igjen nå.

Økonomien går greit. Vi gikk ca 20000 kr i underskudd i 2017 men det varierer med dollarkurs  og investeringer. For 2018 ser det ut som det kan bli et overskudd på samme beløp. Det holder seg ganske stabilt.

Det er bestemt å å reparere den gamle bilen, legge nytt tak på et hus og kjøpe sand under lekestativ.  Ulykkesforsikring har blitt investert til alle elevene, noe foreldrene var veldig glade for.
Familiene er blitt flinkere til å følge opp barna sine.

Ullpledd blir strikket i Norge og Bolivia for å få mer inntekter til prosjektet, det får ogsa de strikkende i Bolivia penger for. Selges i Norge.  Moamarten sikrer oss ca 5000 kr i året. Toril forteller om prosjektet i flere anledninger o foreninger. Også mottatt gave fra Lions Søndre Land.




---------------------------------                                                   --------------------------
Randi Studsrød                                                                          Berit Ulseth

tirsdag 14. august 2018

Augustbrev 2018


                                                                                                                         Søndre Land august 2018
Kjære dere alle sammen!

Jeg satte meg på flyet to dager før St. Hans og reiste fra sol, sommer og varme i Norge til midtvinter i Bolivia. Det var tørt og kaldt mens jeg var der og da jeg gikk ut av flyet i Norge midt i juli, slo varmen imot meg som på en sydentur. Det er mange kontraster i forbindelse med det å reise til Bolivia, selv om denne typen kontraster som regel er omvendt.

Da jeg flytta fra Bolivia i november 2015 overlot jeg prosjektet i hendene på to personer. Da det viste seg vanskelig med to ledere, samtidig som det tok tid fra Secundino som skulle ta seg av verkstedet, bestemte vi oss for å prøve å finne en person som kunne være leder aleine. Hun ble ansatt den 1. mai i år og har nå vært der noen måneder i en prøveperiode. Hun er utdannet pedagog og har mange bra tanker om undervisning og metodikk. Samtidig var det spesielt å se henne i min posisjon, i en stilling der jeg alltid har vært, var det en helt ukjent person som tok tak og gjorde forandringer. Et bibliotek i enden av et av klasserommene, mer organisert lek etter at leksene er unnagjort, sang, rim og regler før de spiser er noen av endringene foreløpig.

Lærerne vi har dette året er unge, energiske og entusiastiske. De er alle studenter og har en del å lære i forhold til det å være lærer og ha ansvar for en elevgruppe. Samtidig er de åpne og villige til å ta imot lærdom og veiledning på dette. De har et godt miljø seg imellom, de hjelper hverandre, tar ansvar og lærer av hverandre. Noe den nye lederen har innført er at på personalmøtene, som er en gang i måneden, skal lærerne etter tur legge fram et tema de er opptatt av, og få innspill på dette. Her blir det diskusjoner og refleksjoner over ulike tema og jeg merka også at de var åpne på å lære nytt.
Jeg har sett mange bilder, mange videoer og hørte mange beskrivelser fra flommen som skjedde i februar, men å se det og å være der selv gir alltid et annet inntrykk. Det var overveldende å komme dit og se det med egne øyne. Enorme masser med stein, grus og sand som er nesten ubeskrivelig og uvirkelig. En lang strekning (1 km kanskje) langs elva var fylt med stein- og jordmasser fra flommen i opptil fire meter i høyden. I tillegg kom alle historiene fra folk i området. Jeg lytta. Vi er små vi mennesker når det kommer til stykket, naturen er oss totalt overlegen. Ei mor sa at hun var i byen da det skjedde. Barna hennes var hjemme. Da de ringte henne og fortalte hva som skjedde, trodde hun det ikke. Da de sa at nå forsvant brua (en betongbru), begynte hun å le fordi hun kunne ikke tro det. Det gikk bra med barna hennes. Vi hjalp ei mor som hadde en sønn med lungeproblemer. Han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født. Da flommen kom var mor høygravid. Vi vet ikke om dette har noen sammenheng, men vi valgte likevel å hjelpe henne med noen av midlene som kom inn i forbindelse med flommen. Hun er veldig takknemlig.

Jeg kom til Bolivia en fredag, og dagen etter strømte det på med unger selv om det var lørdag. Den første jenta som kom sa at hun skulle trene judo. To av lærerne vi har nå driver med judo og de er villige til å undervise elevene på lørdager. Det kommer mellom 15 og 20 elever hver gang, noe som er veldig bra. De blir delt i to grupper etter alder og trener teknikk, styrke og bevegelighet. Det var flott å se hvor ivrige de var og lærerne sa at dette ville hjelpe dem i forhold til selvdisiplin og respekt i tillegg til å drive en idrett. På slutten av den tida jeg var der, reiste noen til den idrettshallen lærerne trener i for å få et større bilde av idretten og bli trena av en annen person. Det virka veldig bra og elevene storkoser seg med denne aktiviteten. Vi håper at dette kan fortsette framover.

Som noen av dere vet strikker vi pledd av alpakka- og lamagarn fra Bolivia. Dette har blitt en liten, men god inntektskilde for oss. Nå har vi seks strikkere i Bolivia og noen få her i Norge. Nå har jeg kommet fra Bolivia med kofferten full (nesten) med garn i mange ulike farger, godt og deilig garn av alpakka og lama klart til strikking. Er det noen som kunne tenke seg å strikke et pledd eller to er vi takknemlige for det, og er det noen som ønsker å kjøpe et varmt og godt pledd kan de ta kontakt med meg. Fra og med i høst tar vi min. 1700,- kr for et pledd som skal dekke en godt voksen person (det er lov å gi mer dersom en vil det). I tillegg strekker det seg mer etter hvert. Vi har også noen få mindre pledd som f.eks kan brukes over en barnevogn, over knærne når en sitter ute, rundt skuldrene el.l. De som strikker i Bolivia er kvinner vi har kontakt med på en eller annen måte, både foreldre og ansatte. Disse får rundt 750 kr for å strikke et pledd. Overskuddet av salget går direkte inn på kontoen til Dråpen. De som strikker i Norge har vi ikke muligheten til å betale, det må ses på som en dugnad eller som et bidrag til Dråpen.

La Gotita/Dråpen i Bolivia har bursdag den 26. august, og i år har vi jubileum – vi fyller hele 10 år. Dette er stort, i alle fall for meg. Det at dette har kommet i gang og fortsatt fungerer. Jeg har stoppa opp noen ganger på bruket der i Bolivia, kikka meg rundt og tenkt: DET FUNGERER! Alt er ikke helt topp, det er utfordringer og mangler, misforståelser og frustrasjoner, men det fungerer og barn får hjelp til en bedre framtid. Akkurat det som er mitt mål og mitt ønske. Lørdag den 1. september arrangerer vi årsmøte i Dråpen, det vil foregå i Stokke. Der vil vi (Roxana og jeg) vise bilder og fortelle om hvordan det går og markere at vi er 10 år. Alle er velkomne den dagen (se egen innkalling).



Jeg lar disse jentene og denne tegningen representere alle oss i Bolivia og Norge som takker hver og en av dere som støtter og hjelper oss økonomisk, med strikking eller på annen måte. På tegningen har Maria Rosa skrevet takk til dere som gjør det mulig at Dråpen fungerer.

Vennlig hilsen alle oss i Dråpen og La Gotita!

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg:www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659             Toril Korsvik

søndag 12. august 2018

Årsmøte i Dråpen


INNKALLING TIL ÅRSMØTE I DRÅPEN

Lørdag den 01. september 2018, kl 14.00 på Feen Bedehus i Stokke.
Dagsorden:
-         Det blir vanlige årsmøtesaker med rapport, valg og økonomi fra 2017.
-         Roxana og Toril viser bilder og fortelle fra ståa i Dråpen i 2018.
-         Vi markerer at vi fyller 10 år den 26. august 2018.
-         Utlodning til inntekt for Dråpen.
-         Kaffe, te og noe å bite i.

Dersom noen har saker eller forslag til drøfting, kan de sendes til heidi.toverud@live.no innen 25.08.2018.

VELKOMMEN!

Ps! Årsrapport finnes på: www.boliviadraaper.blogspot.com

VEIBESKRIVELSE
Vi skal være på Feen Bedehus, Feenveien 200, på riksvei 303 mellom Stokke og Sandefjord. Fra Stokke sentrum: Følg riksvei 303 mot Sandefjord, forbi Stokke kirke. Etter 3,9 km. ligger det høyre side etter en nedoverbakke. Bak bedehuset ligger det en barnehage.
Fra Sandefjord: Følg riksvei 303 mot Stokke. Kjør forbi avkjørselen til Bogen, rundt noen svinger, opp en bratt bakke, der ligger det på venstre side. Først en barnehage, så Bedehuset. Se etter norsk og boliviansk flagg i veikanten. Vanskelig å finne fram? Ring Toril Korsvik, 91240659


lørdag 21. juli 2018

Årsrapport 2017


ÅRSRAPPORT DRÅPEN 2017
2017 ble et spennende år med mange utfordringer og gode opplevelser.

ØKONOMI
Inn på konto i Norge i NOK:
Januar             21.350
Februar           15.100
Mars               13.300
April                27.100
Mai                 15.450
Juni                 24.940
Juli                  14.950
August             32.610
September      28.320
Oktober          26.885
November       17.850
Desember       27.700
Totalt:            265.700 kr.

Til sammenligning kom det i 2016 inn 271.704 kr. Altså en liten nedgang.
Det ble overført kr. 290.000 fra Norge til Bolivia. Det betyr et underskudd på 24.300 kr.
I Bolivia ble det brukt 33.988 USD, der vekslingen med NOK varierte ca. mellom 8,20 og 8,70 NOK. Med en gjennomsnittlig kurs på 8,50 Nok, ble det brukt ca. 289.000 kr i Bolivia i 2017.
Det trengs mer penger i Bolivia nå enn tidligere. Lønningene øker, matvarepriser øker og andre ting øker. Vi har ikke fått flere givere dette året, så inntektene holder seg omtrent på det samme som tidligere år. Vi har ikke nok faste givere til å dekke driftsutgiftene, men er avhengig av andre inntekter som loddsalg, salg av pledd,gaver fra bursdager o.a. Vi brukte ikke noe på vedlikehold av bygninger i 2017, så dette må nok påregnes i 2018.

ELEVER: Vi har hatt rundt 35 elever gjennom året. Det var nærmere 40 da året startet, men en familie trakk seg ut sannsynligvis p.g.a. at foreldrene måtte hjelpe til på kjøkkenet. Elevene har jobba jevnt og trutt. Vi har fire ulike grupper ut i fra alder. Under skolealder, 1., 2., og 3. klasse sammen, 4. og 5. klasse sammen og fra 6. klasse og oppover. De yngste skoleeleven har flest ressurser, da vi ønsker å gi dem en god start. Det er viktig hva som skjer de første årene i forhold til grunnlag og motivasjon. Vi har dyktige studenter som hjelper dem, men som samtidig trenger oppfølging og opplæring i metoder og kommunikasjon med elever.

Tirsdag, onsdag og torsdag kommer elevene etter skoletid. Dagsrytmen var som følger:
13.00: Elevene ankommer leksehjelpa
13.20 – 14.00: Middag og evt lek dersom tid.
14.00 – 16.00: Lekser, lek, spill og annen hjelp til skolearbeid eller generell stimulering.
16.00: Et like måltid som kan bestå av frukt, yoghurt, havregryn med melk e.l.
16.00 – 17.00: Opprydding, vasking, lek, spill.
17.00: Elevene går hjem.

Datoer:
7. februar (tirsdag) Leksehjelpa starter opp igjen etter sommerferie.
27. og 28. Februar: Karnevalsferie
1.      mai: Utflukt for foreldre og barn til Apote.
To uker i overgangen juni/juli: Vinterferie. Lekpregede aktiviteter for de som kommer.
26. august: La Gotita 9 år, vi feirer.
Studentdagen: 21. september, og våren begynner: en liten feiring.
I hele november er det eksamen for alle elever.
30. november: Skoleåret er over
Lørdag 9 desember: avslutning av året hos La Gotita. Feiring med god mat og aktiviteter med klovn.

Den nye aktiviteten,som varte hele året, var anleggelse, såing og drift av grønnsakhage som ble starta og fulgt opp av en annen stiftelse. Hensikten var at elevene og evt. foreldrene skulle lære å dyrke egne grønnsaker selv om de har liten plass. En agronom og en kokk med hjelpere kom til oss for å undervise i dyrking og hva slags matretter de kunne lage for å utnytte alle grønnsakene. Det ble sådd i kasser, bøtter, plastrør, brusflasker der de kutta toppen på langs av flaska og på marka. Det ble en umiddelbar suksess der mange elever deltok og lærte mye.

FORELDRE: Foreldrene deltar på møter, utflukt og dugnader. Det spesielle dette året var at vi hjalp to mødre til å legge seg inn for å gjøre et inngrep slik at de ikke kan få flere barn.Vi betalte hele behandlingen, selv hadde de ikke mulighet til det. Roxana fortsetter sitt arbeide med flere av familiene. Hun besøker familier som er av de aller mest ressursfattige både med hensyn på økonomi og personlige ressurser. Etter tur hjelper foreldrene til på kjøkkenet. Dette har fungert stort sett greit.

PERSONALET: Det er noen utskiftninger i personalet nesten hvert år. Nye studenter gjør ferdig studiene sine. De får vitnemål etter en ganske lang prosess med myndighetene. Det koster også ganske mye å få utlevert et vitnemål. Da en slik prosess er i mål ønsker de seg ofte nye utfordringer og større stillinger, mens vi er fornøyde med at andre får muligheten til å finansiere noe av studiene sine ved å jobbe hos oss.  Vi har vært fornøyde med lærerne de siste årene. Vi finner studenter og de som jobber hos oss gjennom kjente. Det er viktig med tillit og at de er gode forbilder for elevene i holdninger, det å være presis, i kommunikasjon og annet.
Vi ser nå at det fungerer ikke bra med to personer i ledelsen. Det går bra enda, men i lengden må det være en person som er leder. Dette er noe å jobbe med neste år.

INFRASTRUKTUR: Det ble ikke utført noe vedlikehold eller nybygg dette året. Økonomien tillot ikke til det. Dermed er det et større behov neste år.

BILVERKSTED: Bilverkstedet går som tidligere, med arbeid i rykk og napp.
Bilen vår havarerte i mai dette året, vi har ikke kjøpt noen ny, da biler generelt har steget mye i pris siden jeg kjøpte den vi hadde.

KJØKKENHAGE: Mot slutten av 2016 kom vi i kontakt med en annen stiftelse som ønsket å samarbeide med institusjoner om å lage kjøkkenhage på et lite areal. De hjalp oss med å bygge opp ulike steder der vi kunne dyrke grønnsaker. Langs muren nedover mot porten brukte vi gamle bord til støtte for jorda, det ble en slags terrasse der det ble sådd ulike grønnsaker som rødbeter, grønnkål, persille, o.a. Et annet sted gjerda vi inn et lite område der det ble sådd cherrytomater som klatra oppover gjerdet i tillegg til kål, blomkål o.a. Kålen ble stort sett spist opp av mauren, mens tomatene bar mye. Da jeg reiste derifra i juli 2017 hadde de høsta bortimot 25 kg cherrytomater.
I tillegg fikk foreldre og elever opplæring av en kokk som lærte dem å lage enkle retter av disse grønnsakene. Dette var populært. Elevene fikk forklær og et kjøkkenhåndkle til å bruke de dagene det var undervisning, og til slutt fikk de det til odel og eie. Ulike redskap som ble brukt i undervisningen ble satt igjen hos oss på kjøkkenet. Det kommer nå kjøkkenpersonalet til gode.
Jevnt over et godt år, med noen utfordringer.

Toril Korsvik

mandag 25. juni 2018

Da "elva kom"

I går, søndag, hyra vi en nabo som kjører taxi til å frakte oss (Secundino og meg) oppover fjellsida. Vi ville se om vi fant raskante fra februar da "elva kom". Det bar oppover på steinete veier, bratt og ulendt. Et sted måtte vi ut for å dytte bilen da det var så løst og så bratt at den bare sto og spant. På bildet under har vi stoppa underveis og vi ser byen langt der nede.


Elveleiet slik det ser ut ovenfra nå. Den store grønne sletta omtrent midt på bildet er en fotballbane med kunstgress - en gave fra Evo (presidenten). Elva tok hjørnet av gjerde som er rundt denne banen. Lenger ned gikk elva over sine bredder og tok med seg alt den traff på. Langs hele elveleiet som vi ser på bildet ligger det igjen enorme mengder med stein- og jordmasser. 


Bildet under er tatt på lang avstand, men her er den ene raskanten, det gikk ras på begge sider av elva i to runder, i en trang og bratt dal. 

 På bildet under besøker vi svigerbror til han som kjørte oss oppover. Han dyrker blomster og har flere bikuber. Vi kjøpte med oss fem kilo honning. Der hadde han også solcellepanel og vannspreder. Det er forunderlig å se slike ting langt til fjells der det ikke går vei helt fram.


 Denne mannen var kristen, og i Bibelen står det at du skal gi tiende av det du tjener, sa han. Så for hver ti kilo honning, solgte han ni og gav en kilo til kirken - eller til Gud, som han sa. Etter at vi hadde vært der skulle han gå til kirken som ligger enda lenger opp i fjellet. Vi må be, be om at slike naturkatastrofer ikke skjer, sa han.

Han fortalte også om den dagen da "elva kom". Det hadde vært mye regn i lang tid. Denne dagen/ettermiddagen regnte og hagla det kraftig lenger opp enn der han bor. Det var veldig lokalt. Det gikk to ras med et lite mellomrom og dette demte opp elva som hadde stor vannføring. Da elva vant over rasmassene buldra det nedover elva og jorda rista, sa han. Støvskyen - eller vannskyen sto høyt opp i været og mobilsignalene ble borte. Av den grunn fikk han ikke varsla de som bodde lenger nede. Andre versjoner av dette er at folk som så raset oppe i fjella ringte og varsla kommunen, men ingen i kommunen reagerte, så ingen ting ble gjort før det var for seint. 
Etter hvert gikk vi nedover mot elva, det var bratt, løst og mye småstein. Andesfjella består av mye sand, grus og stein, og lite fast fjell. Da vi kom ned kjente jeg meg ikke igjen hvor i dalen jeg var, og her har jeg gått mange, og det betyr mange turer i flere år. Da vi kom lenger ned skjønte jeg hvor vi var. 

Steinen på bildet under hadde vannmassene tatt med seg, og det var ikke den eneste steinen på den størrelsen som vannet tok med seg. Det er ikke rart at det buldra i elva den dagen.

Etter at jeg kjøpte tomta her vi er nå, steg prisene mye i flere år. Til slutt hadde tomteprisen vår dobla seg. Etter raset har også hus- og tomteprisene i området rast nedover. Det har vært geologer her som sier at dette kan skje flere ganger, og dersom elva tar en annen vei enn der den går nå, er vi heller ikke sikre her på tomta vår.

søndag 24. juni 2018

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.


Ti timer søvn gjorde susen for meg. I dag (23.juni) har jeg observert en gjeng på 20 elever som kom for å trene judo. De har holdt på hver lørdag i en måned og har allerede begynt å trene kast. To av lærerne som jobber her driver med judo og hadde lyst til å gjøre det med ungene. Allerede ser de forandringer i måten elevene ter seg på i forhold til hverandre. De er mer hensynsfulle og ikke så klønete i måten å omgå hverandre på. Og etter bare en måned er de jammen blitt gode. Noe å tenke på til gymtimene i Norge? Da de hadde gått hadde de som bor her lagd middag i ovnen som besto av poteter, søtpotet, stekt banan, kylling og kjøtt med en salat ved siden av. Åtte til bords er sjelden kost for meg i Norge. Gleder meg til fortsettelsen.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.
Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Reise til Bolivia.

Da er Roxana godt i gang med sommerjobb på Vøringfoss kafe ved Eidfjord. Stikk gjerne innom dersom du er forbi (hun snakker norsk). Jeg setter meg på flyet til Bolivia i kveld (torsdag 21. juni) og er framme i morgen kveld. Før Roxana reiste til Norge jobba hun mye på senteret vårt og litt blant flomofrene. Det siste hun gjorde blant flomofrene var å bidra til murstein og sement for å kunne bygge opp husa igjen. Midlene er ikke brukt opp enda, men jeg tenker jeg kan fortsette med hjelp av noen der nede. Jeg er spent på hvordan det ser ut i området etter det som skjedde, og hvordan folk har det.
I går kveld fikk jeg en del informasjon fra senteret vårt. Jeg fikk et inntrykk av at det jobbes bra for tida og Ruth Mary (den nye lederen) er godt i gang med å jobbe seg inn og sette sitt preg på arbeidet. De skriver om aktivitetsplaner og fornyelser, og om vedlikehold som er nødvendig. Det første er at vi nå trenger nye tallerkener og kopper til elevene. Vi har brukt de samme i rundt 10 år, så de har metta mange mager. Nå begynner de å bli bra slitt og vi får dem ikke helt rene. Er det noen som vil bidra til dette økonomisk, setter vi stor pris på det. Alle faste bidrag må gå til daglig drift, så er det noe større ting vi må handle inn, trenger vi ekstra midler. Takk til alle som bidrar til at barn i Bolivia får bedre ernæring og skolegang. Ønsker alle en riktig god sommer!

søndag 29. april 2018

Kjære dere alle!
2017 ble avsluttet med en evaluering av «La Gotita». Vi fikk inn to personer som driver med slikt. De evaluerte drifta, økonomi, elevenes trivsel, foreldrenes fornøydhet og de ansatte med ledelse. De fant ut at det er mye bra, men samtidig er det mye som kan forbedres. Den største forandringen er vel at vi trenger en leder og ikke to som vi har hatt til nå. Det har vært litt vanskelig med to ledere som vil litt forskjellige ting, men som samtidig vil det beste for senteret. Da er det nok bedre med en som har det siste og avgjørende ordet i de sakene som dukker opp og det som må gjøres. Videre trenger vi tydeligere avklaringer i forhold til arbeids- og ansvarsfordeling. Vi har brukt en del tid på å finne en person, men har nå funnet en leder som begynner i halv stilling den 1. mai. Dette blir spennende. Det er ei godt voksen dame som er utdannet pedagog. 
Dette året vil «La Gotita» fylle ti år. Jeg har begynt å skrive noe på bloggen fra da jeg kjøpte tomta den 1. februar 2008, og tenkte at jeg ville skrive mye om dette året da «Dråpen» stod  i startgropa. Tirsdag den 6. februar kom jeg bort fra den planen, i alle fall for en stund. Det var dagen da vi begynte med nytt skoleår etter sommerferien. Nye hadde skrevet seg inn og alt var klart til å jobbe med ungene. Så «kom elva» den samme ettermiddagen. Elevene hadde akkurat rukket å komme seg hjem da det skjedde. «Elva kom» med jord, gjørme, steiner og steinblokker. Det hadde regna kraftig i flere dager, så gikk det et jordras lenger opp i elvedalen som kom nedover elva. Dette gjorde store skader, spesielt i området vårt. Den tok med seg mange hus og enda flere hus ble skadet. Fem personer omkom, deriblant en gutt, Gamaliel på 12 år, som har vært hos oss tidligere. Mor hans jobbet som lærer på leksehjelpa noen år og dermed var han også hos oss. Det var en aktiv gutt med mye fotball der han gikk inn i taklingene uansett hvor store motspillere han hadde. Denne dagen da «elva kom» skulle han bare inn for å hente hunden sin før han skulle løpe av gåre med familien sin, men mens han var inne kom neste runde med elva og han hadde ikke mulighet til å komme seg ut. Flere leita etter han hele kvelden og natta, de fant han på formiddagen dagen etter i gjørma uten liv. Mor var skilt og hadde to gutter som hun fulgte opp i tykt og tynt. Nå er eldste bror igjen aleine.
Senteret vårt ble ikke direkte berørt av denne flommen, men leksehjelpa stengte for å bli brukt til å samle inn og dele ut klær, matvarer, vann og annet til de som var hardest ramma. Det var også flere som kom og brukte området til å lage mat og å være på dagtid. Etter to uker begynte vi arbeidet igjen med leksehjelpa. Da var det noen forandringer i elevflokken. Noen familier som hadde skrevet inn barna sine hadde nå flytta til andre steder fordi de hadde mista huset sitt. Nye elever fikk plass og i dag har vi 40 elever som er skrevet inn for skoleåret 2018. Roxana og Secundino har gjort en formidabel jobb etter jordskredet. De har jobba sammen med andre i området for å kunne hjelpe flest mulig så godt som mulig. En del av elevene vi har, opplevde flommen på nært hold. Dette har gitt dem flere vonde opplevelser som de burde vært foruten. Psykologistudenter har kommet for å hjelpe både i området generelt og senteret vårt spesielt til de som har vonde opplevelser etter flommen.
Vi har nye lærere dette året. Noen som ønsket seg større jobber slutta og andre studenter har blitt ansatt. Og nå også en leder for senteret. Hun heter Rose Mary, er ei godt voksen dame og er ansatt i halv stilling. Roxana jobber nå spesielt med et par elever med ekstra store behov for hjelp og støtte, og hun sier det skal bli godt å få en leder med større ballast og tyngde i forhold til elever, foreldre, personalet og det pedagogiske arbeidet.

Vi er i en økonomisk noe utfordrende situasjon. Da kan en vel si at en ikke skal ansette flere folk, men jeg tror det var helt nødvendig nå med en leder utenfra, siden de to personene som har hatt ansvaret er veldig forskjellige og det har fungert noe varierende. Prisene stiger også i Bolivia, og lønningene stiger. Minstelønn for arbeidere i Bolivia er nå 2000 bs som tilsvarer rundt 2200 kr. Dette er for en person i hel stilling uten utdanning. Da vi starta for ti år siden var minstelønnen i måneden rundt 800 kr. Det har skjedd en enorm utvikling på det området. De som jobber hos oss har lønn fra 800 bs til 2500 bs pr mnd, avhengig av stillingsstørrelse og ansvar. Det er kun kjøkkenpersonalet som har større stilling enn 50 %. De fleste hos oss har utdanning eller er under utdanning og vi tenker at de fortjener noe mer enn minstelønn. I lønninger bruker vi rundt 11.000 NOK pr. måned. Lønna til den nye lederen vi bli rundt 3000 kr i måneden som vil komme i tillegg. Hun har lang utdanning og mye erfaring. Hun har en annen jobb i tillegg, der hun reiser rundt og holder kurs for lærere, så henne kan vi lære mye av. Rundt 3500 kr pr. mnd går til matvarer til elevene. Til opplysning kan jeg si at på den norske kontoen er det kommet inn 20100,- kr i gjennomsnitt pr. måned de fire første måneden i 2018.

Vi har fått noen nye faste givere siden nyttår, men vi trenger flere. Et lite beløp i måneden merkes ikke så godt her i Norge, men i Bolivia merker vi det veldig godt. Det kan virke som en dråpe i havet, men Mor Teresa har sagt: «Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen». Det er akkurat den dråpen vi trenger.
Det er spennende tider framover for senteret vårt. Flommen har påvirka hele området og alle som bor der, vi får en ny leder med nye ideer og ny kompetanse, vi trenger utvikling på flere områder slik at vi ikke stagnerer. Alt er i utvikling, også i Bolivia. Takk for all god støtte, det er mange behov i verden og vi er alle deler av denne verden. Ingen kan hjelpe alle, men du verden så godt det er å kunne bidra til at noen få får det bedre.

Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.


E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659              Toril Korsvik

fredag 2. februar 2018

Mer mimring

Den 1. februar for 10 år siden ble tomta i Bolivia min. Det var en spesiell dag med mange papirer som skulle ordnes og skrives under på. Det mest spesielle var vel hvordan pengene skulle overføres til selgerne. Jeg hadde konto i en bank og de i en annen. Da var alternativet at jeg tok ut hele beløpet i kontanter for å overlevere til dem, men da vi sto der i banken, bestemte de seg for å opprette en konto i samme bank som meg. Da kunne banken overføre pengene fra den ene kontoen til den andre. 
I dag overfører vi lønninger via internet fra konto til konto eller fra bank til bank. Men enda er ikke dette helt vanlig for andre liknende prosjekt. En periode oppfordra vi sterkt de som jobber hos oss til å opprette en konto, dette for sikkerheten til dem og oss, og tidsbesparelsen for oss. 

lørdag 27. januar 2018

Mimring

Vi skriver 2018 og jeg husker for 10 år siden på denne tida. Da var jeg i Bolivia, bodde og hjalp til på et barnehjem og leita etter muligheter for å starte opp med noe selv. Jeg brukte mye tid på å tenke, besøke andre prosjekt, leite etter tomter i avisa og snakke med folk. I romjula 2007 så jeg en annonse i avisa Los Tiempos i Cochabamba som virka interessang. Jeg fikk ei på barnehjemmet til å ringe for meg (jeg hadde utenlandsk aksent og ville blitt avslørt - prisen kunne stige). Hun spurte om beliggenhet, pris og andre viktige ting. Så reiste jeg for å se på tomta sammen med en bolivianer. Vi kjørte etter eieren bortover veien og jeg håpet på at tomta lå på oppsiden av veien slik at regnet kunne renne ut mot veien og ikke inn i bygninger. Jeg husker øyeblikket eieren gikk ut av bilen og på riktig side av veien for å låse opp porten. Der inne var det et villniss, det var grass over alt og ganske høyt noen steder. Jeg fikk veldig lyst på tomta og sa etter hvert at ønsket å kjøpe den. Og siden jeg var den første som så på tomta og sa jeg ville kjøpe, fikk jeg førsterett. Så begynte noen forhandlinger om prisen. Bolivianeren som jeg hadde med for å se på tomta gjorde den jobben for meg og fikk prisen litt ned i forhold til den opprinnelige prisen. Jeg kjøpte en tomt på ca 1,3 mål for 33 USD for kvadratmeteren. Jeg kjøpte tomta for rundt 43.000 USD. Slik så det ut da jeg kom dit første gangen, og min første tanke var: "Her er det mange muligheter".