søndag 12. august 2012

Innvielse

Innvielser med påfølgende fester er de gode på her i landet. I går var jeg med på en jeg også her i bydelen vår og den dreide seg om vann. Vann er godt å ha, nok vann til å drikke, lage mat, vanne planter, vaske seg og vaske andre ting som vi trenger. De siste månedene har det kommet lite eller ingen ting vann inn i tanken vår som vi bruker til ungene. Vannet har vi fått fra en annen bydel som ligger lenger opp og de har ikke vært så ivrige etter å gi oss vann. Da har vi måttet hente vann fra den private delen av tomta vår som får vann fra vår egen del. Bydelene, kommunene og fylkene har større sjølvråderett enn de har i Norge, noe som gjør at de kan bestemme mer selv hva de vil prioritere, men det kan også føre til mer konkurranse mellom de ulike delene på godt og vondt. Siden mars i år har komiten for vann i vår bydel borra etter vann, 120 m ned i jorda kom de. De tenkte at de måtte enda dypere, men etter nesten tre måneder med borring og mye stein og fjell og da de i tillegg fant vann på den dybden, stoppa de der. Etter borringa var det å sikre hullet så det ikke raste sammen av sand og stein. Så var det å grave grøfter og legge rør fra borrehullet til tanken og derfra til de ulike husstandene. Alle i området har bidratt, med hakke og spade har de gravd seg fram gjennom gatene til de ulike enhetene hvor de etter tilkobling inn til husa nå har tilgang på vann hele døgnet. Så nå fosser det inn deilig, reint vann her hos oss også, det er utrolig godt.
Helt problemfritt gikk ikke denne prosessen fra mars til juli. De begynte å borre på grensa til den neste bydelen som ligger på oversida av oss. Da maskinene kom for å borre kom også folket fra den andre bydelen for å protestere, der ville de ikke at noen skulle borre noe som ikke ble til deres fordel. Det ble krisemøte for arbeidsgruppa og de bestemte seg for å finne andre løsninger enn å kjempe mot naboen, noe som ikke alltid er vanlig her i landet. I tillegg kom en nabo som sa seg villig til å rive en del av muren rundt tomta for at de kunne borre på fortauet hans. Borrebilen kjørte inn på halve eiendommen og sto der til de var ferdige. Denne frivilligheten ble behørig anerkjent gjennom taler på innvielsen. Det er nemlig ikke så vanlig her å tenke på alle i området, men mest på seg selv og sin egen fordel her og nå. Men borring ble det og mannen har fått ny mur inn til tomta si så jeg tror at også han er fornøyd nå. Så over til festen i går. Det var besøk av prominente gjester med taler og musikk, avduking av plakett, utdeling av utmerkelser, underskrifter og ch'alla og helt til slutt et godt måltid som seg hør og bør. Her kommer noen bilder.
Venting  på øvrighetene

Der var de kommet

De ansvarlige for prosjektet vann

Challa om at det må gå godt med brønnen og vannet


Minneplakett


Tror jeg spiste like mye som en Cochabambina denne dagen.

Det var utdeling av påskjønnelser til de som har utmerka seg spesielt i denne prosessen. Og selv om jeg ikke har bidratt direkte fikk vi i Dråpen en påskjønnelse for arbeidet vårt med ungene. Det var både hyggelig og overraskende.  

1 kommentar:

  1. Så kjekt!
    Godt å få litt merksemd for det ein gjer.

    klem

    SvarSlett