I går dro Rosa og jeg på besøk til en familie der fire av barna kommer til oss. Det var blitt født ei ny jente i familien og vi tok med oss noen babyklær og dro av gårde. Rosa måtte være med fordi denne familien kommer fra landsbygda, langt oppe i fjella der de bare snakker quechua og Rosa er god i quechua. Ungene som kommer til oss fra denne familien snakker spansk, men de også forstår quechua bedre.
Familien på nå ni personer bor i bakerste dele av dette huset. De passer på huset for eierne slik at ingen andre tar seg til rette for å bo der.
Her inne sov de tre minste da vi kom. Det er litt soverom og litt kjøkken og har ikke dør eller vindu. Myggen er fæl for tida og den ene gutten var ganske oppspist i ansiktet sitt.
Her er et annet rom som de sover på, døra der hadde et forheng. Mora sitter med ryggen til.
Og her er jenta, ei uke gammel. Nyyyyydeligste jenta på jord. Hun sov stort sett mens vi var der, men helt på slutten fikk vi høre lyden av henne, da var hun sulten.
Barna i Bolivia blir født med en stor hårmanke.
Mange ganger i Bolivia har jeg tenkt: "Om de kunne leve av utsikten, da ...."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar