Torsdag kveld i 10 tida ringte det på porten. En 20-år
gammel nabogutt spurte om jeg kunne være sjåfør for broren hans til det
nærmeste lokale helsesenteret. Jeg tok med meg lommeboka, låste døra og dro ut
med bilen. Mye penger tok jeg ikke med meg, men litt, sånn i tilfelle. Det er
en familie som ikke har alt for store økonomiske ressurser og så er de seks
søsken i alt. Da jeg kom fram til porten deres kom han hinkende ut med støtte
av sine to eldste søsken. Låret og kneet hans var hovent, stivt og vondt. Det som hadde skjedd var at lørdagen før
hadde han vært sammen med en vennegjeng der det hadde kommet til
konfrontasjoner, en annen hadde trekt kniven og denne gutten fikk to stikk i
låret. Han hadde dratt til legen rett etterpå, og det så bra ut. Men utover i
uka ble det vondere og vondere, samtidig som det hovnet opp. Så vi dro da til
helsesenteret denne torsdagskvelden, men der var det ingen som kunne hjelpe
han, så dro vi til et lite sykehus i nærheten. Der sa de at vi måtte reise til
et større og mer sentralt sykehus, der har de større ekspertise, sa legen. Bror
til han som trengte behandling hadde tatt med seg ca 18 kr, det var vel det det
ville koste på det første stedet vi dro til. Men for å dra til det store
sykehuset i byen fant jeg ut at jeg ville ta med meg mer penger, så vi dro
hjemom en tur. Da vi kom fram til sykehusets akuttavdeling fikk vi etter noe
venting en lege som sa at de rett og slett ikke hadde plass. Han kikka på de to
korte kutta gutten hadde i låret, sa at de var små og ba oss om å komme tilbake
dagen etter kl.8:00 på morgenen. Vi dro da hjem igjen og gutten, som er 18 år,
hinka inn i huset. Jeg ble enig med broren om at vi skulle reise hjemmefra kl.
6:00 morgenen etter, både for å være der tidlig i forhold til e.v.t. kø og p.g.a.
varsel om veiblokkeringer. Jeg sov ganske bra i fem timer den natta, gutten
med knivstikka hadde nesten ikke sovet i det hele tatt. Men vi reiste til byen
og begynte å vente. Etter en stund kom han inn til en lege, men han kom fort ut
igjen med beskjed om å dra til et sted der de kunne ta røntgenbilde. Vi reiste,
rota litt for å finne fram, tok røntgen av låret og reiste tilbake til sykehuset.
Der ble det mer venting, venting og atter venting. Så til slutt ble broren kalt inn
til legen, gutten satt fremdeles i bilen da venteværelse er utendørs. Broren kom
også forholdsvis raskt ut igjen og ble bra sint på broren sin som sa han ikke
passer på seg selv. Han trengte operasjon og det måtte skje på et privat
sykehus for der vi var hadde de ikke lege som kunne gjøre det, og, det hasta.
Vi dro til et privat sykehus for å spørre om pris på en slik operasjon, men
legen som kunne svare på det, var ikke kommet på jobb enda, så vi fikk ingen
svar. Da bestemte jeg at nå drar vi hjem, hviler litt, spiser litt, snakker
litt med dem hjemme og jobber videre med saken etterpå. Da jeg kom hjem var kl.
mellom 15 og 15:30. Fram til da hadde jeg spist en banan og litt snacks og de
to andre hadde nok ikke spist noe mer. Jeg la fram saken for medarbeideren min
og ba han ta over for å finne et sykehus som er bra og ikke det dyreste. Han
tok over, reiste med de to brødrene og kom hjem seinere på kvelden med ny
informasjon. Vi samla familien til denne gutten for informasjon.
Min
medarbeider forklarte hva legen hadde sagt: kniven han hadde fått i låret hadde
sneia hovedpulsåra som går nedover i beinet og det hadde begynt å blø der inne.
Litt etter litt hadde dette skapt en utposning av blod som bare ville fortsette
å vokse, og dersom den ikke ble operert bort ville den en dag sprekke og han
ville dø av blødningen. Så var det prisen, han hadde snakka med en lege som
kunne ta operasjonen og inkludert alt, var han villig til å gå ned til 2500
USD. Det var en pris som familien ikke ville klare på stående fot aleine. Her
måtte det handles og planer ble lagt fram. I tillegg trengte han tre blodgivere
i tilfelle det skjedde noe, hovedpulsåra er ikke til å spøke med. Vi starta
altså med 18 kr. for å gå på det lokale helsesenteret og det endte med 2500 USD
på et privat sykehus. Det siste døgnet har familien mobilisert seg for å
finansiere denne operasjonen og for å finne blodgivere. Gutten ble innlagt
lørdag morgen og operasjonen foregikk lørdag kveld. I Bolivia har de lovfesta
minstelønn og 2500 USD er omtrent en årslønn for denne minstelønna. I tillegg
kan jeg si at faren i familien er enkemann etter at kona døde i kreft for noen
år siden. Han har enda gjeld etter kona si sykehusbehandling.
Jeg skriver ikke dette for at dere der hjemme skal bidra
økonomisk til denne operasjonen. Jeg skriver for å gi dere informasjon om at vi
støtter og hjelper der vi kan og det er på mange områder og det utvider seg
stadig. Det denne gutten trenger hjelp til er å få skikk på seg selv, ta ansvar
og se sin oppgave i livet. Faren er sint på han for tida fordi han bare henger
og slenger med disse «vennene» sine som slett ikke stiller opp når det skjer
noe som dette. Og fordi han ikke hjelper til hjemme av noe slag. Vi vil låne
han en del av dette beløpet som operasjonen kommer på, men han må jobbe for å
betale det tilbake litt etter litt.
Nå sitter jeg her søndag kveld, gutten er operert og
familien sliter med å finne noen som kan låne dem penger. Gutten ligger på
sykehuset og han vil ikke bli skrevet ut før hele sykehusregninga er betalt. Så
kanskje jeg må be dere likevel om å bidra så skal vi følge opp gutten og hjelpe
han så godt vi kan til å få et bedre liv. I øyeblikket er politiet på vei til å
gripe fatt i den gutten som knivstakk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar