Å si nei!

Det er ikke lett å si nei alltid, om det gjelder i forhold til seg selv, andre eller ting vi har lyst på. Jeg har disse kvalene for tida, men i forhold til familier som ønsker å skrive inn ungene sine i leksehjelpa. I dag har jeg sagt nei til en familie som består av to søstre der den ene er gift og den andre er aleine. De har hver si jente i 1. og 3. klasse. Søstrene vokste opp på barnehjem i Oruro, de er foreldreløse, men har søsken som de ikke har kontakt med. Jenta til hun som er aleinemor strever en del på skolen.
Så kom det på døra ei enke som er aleine med en gutt i 3.klasse. Mora kan ikke lese eller skrive, hun har ikke gått på skole, snakker mest quechua og kom sammen med bror si som er en eldre mann og bor i nærheten.
Så var det hun som ønsker hjelp til sine to døtre for at de skal kunne komme inn på universitetet uten vansker. Denne mora er aleine med fire døtre der den eldste snart er ferdig med jusstudiet. Mora har jobba seg opp fra vanskelige kår på landsbygda, fått seg en utdannelse og ønsker nå en enda bedre utdannelse til sine døtre enn hun selv har klart.
Så er det familien som har vært her før, men som ikke kom i fjor fordi vi sa stopp. Ungene klarer seg bra på skolen, men det er en del vold i familien.

I stedet for disse familiene har vi prioritert en familie der tre jenter bor sammen med besteforeldrene sine og foreldrene bor i Spania.
Familien som kom fra jungelen utenfor La Paz for å finne bedre muligheter til ungene sine da foreldrene ikke kan lese eller skrive.
Mora med tre jenter der den eldste ble født etter en voldtekt.
To familier som lever i stor fattigdom, med syv barn hver der henholdsvis fem og fire kommer til oss.
Familien der mor har gått tre år på skolen og far fire og der jeg reíste med mor og eldste datter på 10 år til sykehuset i går kveld. Jenta hadde sklidd og falt i ei trapp hjemme og hadde tatt seg for med hånda der håndleddet nå verka. Det viste seg at håndleddet hadde fått to brudd som var en ganske vanlig form for brudd hos unger, sa legen. Med undersøkelse, røntgen og gips kom dette på drøyt 600,- kr. Mora hadde med rundt 100,- kr så da måtte jeg bare trå til med resten. Hun vil betale tilbake litt etter litt.

Dette var kanskje en noe dyster rapport, men for oss er dette hverdagen og jeg må innrømme at det er noe vanskelig å stå i dette dag etter dag. Det skjer mye bra også som jeg vil skrive om etter hvert. Men først ønsker jeg mulighet til å  hjelpe de rundt 40 ungene som kommer til oss nå. Takket være dere som bidrar jevnt og trutt er dette mulig. Men vi trenger flere. Så på vegne av unger og familier som nå tilhører "dråpen" legger jeg frimodig fram mitt ønske om flere bidragsytere som kan sette inn et lite beløp hver måned. Jeg ønsker meg mange som kan bidra litt til denne verdens fattigdom som ingen ønsker å leve i, men som det er så vanskelig å komme ut av.

På forhånd, takk.

Ps! Kontonr er: 9488 05 44629