tirsdag 14. august 2018

Augustbrev 2018


                                                                                                                         Søndre Land august 2018
Kjære dere alle sammen!

Jeg satte meg på flyet to dager før St. Hans og reiste fra sol, sommer og varme i Norge til midtvinter i Bolivia. Det var tørt og kaldt mens jeg var der og da jeg gikk ut av flyet i Norge midt i juli, slo varmen imot meg som på en sydentur. Det er mange kontraster i forbindelse med det å reise til Bolivia, selv om denne typen kontraster som regel er omvendt.

Da jeg flytta fra Bolivia i november 2015 overlot jeg prosjektet i hendene på to personer. Da det viste seg vanskelig med to ledere, samtidig som det tok tid fra Secundino som skulle ta seg av verkstedet, bestemte vi oss for å prøve å finne en person som kunne være leder aleine. Hun ble ansatt den 1. mai i år og har nå vært der noen måneder i en prøveperiode. Hun er utdannet pedagog og har mange bra tanker om undervisning og metodikk. Samtidig var det spesielt å se henne i min posisjon, i en stilling der jeg alltid har vært, var det en helt ukjent person som tok tak og gjorde forandringer. Et bibliotek i enden av et av klasserommene, mer organisert lek etter at leksene er unnagjort, sang, rim og regler før de spiser er noen av endringene foreløpig.

Lærerne vi har dette året er unge, energiske og entusiastiske. De er alle studenter og har en del å lære i forhold til det å være lærer og ha ansvar for en elevgruppe. Samtidig er de åpne og villige til å ta imot lærdom og veiledning på dette. De har et godt miljø seg imellom, de hjelper hverandre, tar ansvar og lærer av hverandre. Noe den nye lederen har innført er at på personalmøtene, som er en gang i måneden, skal lærerne etter tur legge fram et tema de er opptatt av, og få innspill på dette. Her blir det diskusjoner og refleksjoner over ulike tema og jeg merka også at de var åpne på å lære nytt.
Jeg har sett mange bilder, mange videoer og hørte mange beskrivelser fra flommen som skjedde i februar, men å se det og å være der selv gir alltid et annet inntrykk. Det var overveldende å komme dit og se det med egne øyne. Enorme masser med stein, grus og sand som er nesten ubeskrivelig og uvirkelig. En lang strekning (1 km kanskje) langs elva var fylt med stein- og jordmasser fra flommen i opptil fire meter i høyden. I tillegg kom alle historiene fra folk i området. Jeg lytta. Vi er små vi mennesker når det kommer til stykket, naturen er oss totalt overlegen. Ei mor sa at hun var i byen da det skjedde. Barna hennes var hjemme. Da de ringte henne og fortalte hva som skjedde, trodde hun det ikke. Da de sa at nå forsvant brua (en betongbru), begynte hun å le fordi hun kunne ikke tro det. Det gikk bra med barna hennes. Vi hjalp ei mor som hadde en sønn med lungeproblemer. Han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født. Da flommen kom var mor høygravid. Vi vet ikke om dette har noen sammenheng, men vi valgte likevel å hjelpe henne med noen av midlene som kom inn i forbindelse med flommen. Hun er veldig takknemlig.

Jeg kom til Bolivia en fredag, og dagen etter strømte det på med unger selv om det var lørdag. Den første jenta som kom sa at hun skulle trene judo. To av lærerne vi har nå driver med judo og de er villige til å undervise elevene på lørdager. Det kommer mellom 15 og 20 elever hver gang, noe som er veldig bra. De blir delt i to grupper etter alder og trener teknikk, styrke og bevegelighet. Det var flott å se hvor ivrige de var og lærerne sa at dette ville hjelpe dem i forhold til selvdisiplin og respekt i tillegg til å drive en idrett. På slutten av den tida jeg var der, reiste noen til den idrettshallen lærerne trener i for å få et større bilde av idretten og bli trena av en annen person. Det virka veldig bra og elevene storkoser seg med denne aktiviteten. Vi håper at dette kan fortsette framover.

Som noen av dere vet strikker vi pledd av alpakka- og lamagarn fra Bolivia. Dette har blitt en liten, men god inntektskilde for oss. Nå har vi seks strikkere i Bolivia og noen få her i Norge. Nå har jeg kommet fra Bolivia med kofferten full (nesten) med garn i mange ulike farger, godt og deilig garn av alpakka og lama klart til strikking. Er det noen som kunne tenke seg å strikke et pledd eller to er vi takknemlige for det, og er det noen som ønsker å kjøpe et varmt og godt pledd kan de ta kontakt med meg. Fra og med i høst tar vi min. 1700,- kr for et pledd som skal dekke en godt voksen person (det er lov å gi mer dersom en vil det). I tillegg strekker det seg mer etter hvert. Vi har også noen få mindre pledd som f.eks kan brukes over en barnevogn, over knærne når en sitter ute, rundt skuldrene el.l. De som strikker i Bolivia er kvinner vi har kontakt med på en eller annen måte, både foreldre og ansatte. Disse får rundt 750 kr for å strikke et pledd. Overskuddet av salget går direkte inn på kontoen til Dråpen. De som strikker i Norge har vi ikke muligheten til å betale, det må ses på som en dugnad eller som et bidrag til Dråpen.

La Gotita/Dråpen i Bolivia har bursdag den 26. august, og i år har vi jubileum – vi fyller hele 10 år. Dette er stort, i alle fall for meg. Det at dette har kommet i gang og fortsatt fungerer. Jeg har stoppa opp noen ganger på bruket der i Bolivia, kikka meg rundt og tenkt: DET FUNGERER! Alt er ikke helt topp, det er utfordringer og mangler, misforståelser og frustrasjoner, men det fungerer og barn får hjelp til en bedre framtid. Akkurat det som er mitt mål og mitt ønske. Lørdag den 1. september arrangerer vi årsmøte i Dråpen, det vil foregå i Stokke. Der vil vi (Roxana og jeg) vise bilder og fortelle om hvordan det går og markere at vi er 10 år. Alle er velkomne den dagen (se egen innkalling).



Jeg lar disse jentene og denne tegningen representere alle oss i Bolivia og Norge som takker hver og en av dere som støtter og hjelper oss økonomisk, med strikking eller på annen måte. På tegningen har Maria Rosa skrevet takk til dere som gjør det mulig at Dråpen fungerer.

Vennlig hilsen alle oss i Dråpen og La Gotita!

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg:www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659             Toril Korsvik

1 kommentar:

  1. Så kjekt å lese om at det fortsatt er flott aktivitet på tomta 😊
    Takk for fin 30års feiring!
    Sjåast om 5år 🌞

    SvarSlett