onsdag 18. mai 2011

gi meg kraft til å dele mitt brød

En stund siden sist nå, men dagene flyr med mange ting som skjer og mye som må gjøres. Hverdagen er full av små hendelser og gjøremål, planlagte og ikke planlagte, som tar mye tid og mange tanker. En mor som kommer og vil vite mer og evt. vil skrive inn ungene sine, en student som vil låne internett, ei mor som kommer for å betale månedskvota, handling til ungene tidlig på morgenen, og kanskje noe som er glemt, en av lærerne ønsker materiell som vi ikke har enda eller en som driver praksis her og som trenger veiledning og gjennomgang av planer. Og så har vi de som kommer for å reparere motorsykkelen sin av han som bor her. Og til slutt er det regnskapet som stadig skulle vært gjort. Når ungene er her vandrer jeg rundt til ulike klasserom og hele tida er det unger som kommer og trenger materiell eller spør om ting eller som trenger litt ekstra hjelp eller som vil ha en ball og leke med. Vi jobber med mennesker og det er ikke alltid det planlagte som blir utført i løpet av dagen.
Noe som heller ikke var planlagt var at ei mor i en familie vi har her er blitt alvorlig syk. Familien er på mor, far og seks unger fra fem til 17 år. De leier der de bor og har et par små rom til sammen. Flere av ungene deres har vært hos oss nesten siden oppstarten. Far jobber som murer og det er ikke der det er flest penger å tjene. Det er en fin familie, ansvarsfulle og pliktoppfyllende. I mars dette året kom plutselig ikke ungene lenger, etter litt tid fikk vi greie på at mor var blitt syk og pengene måtte brukes på å hjelpe henne og at ungene måtte være hjemme og hjelpe til. Denne mora fikk etterhvert konstatert kreft som ikke kunne helbredes. Far har prøvd alt av leger og naturleger for å prøve en gang til om hun kan bli frisk. Han har brukt opp alle sparepengene sine og i tillegg satt seg i en god gjeld. Vi har også bidratt noe i tillegg til at vi har kjørt dem til sykehus og andre steder. Jeg ble stum da far fortalte om sykehusoppholdet og hvor mye det kostet. En seng for natta, blodoverføring, intravenøs, legevisitt, medisiner - alt hadde sin pris som måtte betales. Jeg har også ligget på sykehus, men tenkte da aldri på hvor mye ei brødskive kosta en gang. Far har jobba helt sporadisk i det siste, han har hatt noen småjobber, men har ikke kunnet ta på seg noe større arbeid da kona sin sykdom har blitt prioritert. Jeg lurer nå på om det er noen der hjemme som kunne tenke seg å støtte denne familien økonomisk. Stort eller lite beløp, alt vil hjelpe, kanskje en liten innsamlingsaksjon, eller en kjede av hjelp. "Jeg gir så mye, hvem gir like mye eller mer?" Det hadde vært fint det. Jeg har sett det som skjer i familien, de har virkelig behov, de har ikke mer penger igjen og de vet ikke hvor de skal få tak i penger til mat i morgen. Nå går det i smertestillende og det koster hver dag og gjelden deres blir stadig større. Dere kan sette inn på kontoen jeg har i margen av denne bloggen, så kan dere skrive til meg eller på blanketten at det er penger til denne familien, da vil alt gå direkte til dem og jeg vet at de vil være takknemlige.