fredag 20. desember 2013

Årets julebrev


       Kjære dere alle sammen                                                                                                                      Cochabamba desember 2013

Llueve en la llajta – det regner i hjembyen for tida. Men litt tidligere i desember var det uutholdelig varmt, det er stor forskjell på denne tida av året om det er regnvær eller klarvær og sol hele dagen.

Slik har foreldrene oppsummert året:

FORELDREMØTE 31 OKTOBER 2013

TEMA: EVALUERING AV ÅRET.

1.-          Evaluering av elevene gjennom året, forbedringer eller stagnasjon.

POSITIVT: Vi ser forbedringer  hos elevene både på skolearbeidet og personlig, at de modnes og utvikler seg. Vi er fornøyde og takknemlige med den undervisninga dere gjør her. Lærerne  hjelper elevene bedre enn det vi klarer, med leksene og med det de strever med.

NEGATIVT:  Det er liten tid, vi ønsker at dere utvider åpningstida.

2.-          Hva med modning, oppførsel og  holdninger?

Positivt: Vi ser at barna våre er blitt mer ansvarlige. Ja, de deler og setter mer pris på foreldrene.

Negativt: Noen ganger blir de(elevene) stae og vil ikke jobbe.

3.-          Kosthold og ernæring for elevene?

Positivt: Kostholdet er veldig bra, det er variasjon og ernæringsrikt

Kanskje elevene kan være med på å forberede måltidene av og til slik at de kan lære.

4.-          Arbeid med foreldrene, møter, dugnad, samtale med lærer o.l. hjelper det oss og hvordan?

Det hjelper oss med at vi ikke er aleine med barna våre,  lærerne forteller oss og viser oss hvordan vi kan hjelpe barna våre hjemme. Det hjelper oss til å bli mer ansvarlige overfor barna våre og vi blir kjent med andre familier.  

5.-          Ekskursjonen med hele familien var:

Positivt? Ja, positiv, fordi vi ble en erfaring rikere i samspill med barna våre. Fordi vi fikk en mulighet til å være sammen med barna våre på en måte som vi nesten aldri gjør, og med de andre familiene, det var en fin dag med mye moro. Dette ønsker vi å gjøre mer av.

 6,-          Forslag til forbedringer til neste år.

-          At vi kan ha flere eksursjoner mellom foreldre og barn

-          At vi kan ha flere møter/samtaler om ungdomstida, hva skjer med ungdommen

-          Vi ønsker at dere utvider til fem dager i uka, for det kan vi betale mer.

-          At elevene kan ha flere samtaler om temaer

-          Vi ønsker et bibliotek med pc og bøker der barna kan vekke interesser for framtida.

-          De foreldrene som ikke møter opp på arrangement for foreldre kan betale en mulkt som kan brukes til å kjøpe bøker

-          Opprette et styre for foreldrene som kan være en ressurs for «Dråpen»

-          At overskuddet fra kermessen kan bli brukt til å kjøpe bøker

-          At kommunen hjelper oss med midler til noe konkret.

Dette var det foreldrene svarte da vi hadde møte med dem i slutten av oktober. Alle foreldrene var ikke der og det er en utfordring hver gang å få alle til å komme, slik det er i Norge på foreldremøter. Likevel tror jeg at de andre også er fornøyde fordi dette året har ingen av elevene slutta i løpet av året og det er det jeg er mest fornøyd med i år.

De tre siste månedene med elevene er alltid noe hektiske, alle vil gjøre det best mulig til slutt på eksamener slik at de kan stige i gradene neste år. Og de aller fleste har gjort det bra og elevene selv ser at de forbedrer seg. Noen få må gå om igjen til neste år, men det er elever som trenger å modnes og som også strever med andre ting i tillegg til skolearbeidet.

Også i år avslutta vi året med juleverksted, julefest med klovn som underholdning  og julemarked på gårdaplassen. Etter den helga var det en fornøyd og glad ungeflokk som gikk ut døra og en gjeng slitne voksne og slik skal det vel være.

Tar meg den frihet og sende med noen sitat som godeste Elisabet sendte i sitt julebrev:

v Du som har gitt meg så mye; gi meg enda en ting: et takknemlig hjerte. (George Herbert)

v Du må bare se med hjertet, så kan du se skjønnheten overalt. (Linda Olsson)

v Det er ikke mulig å lure seg rundt det som er vondt. Gjør heller noe med det.
 

 
Så vil jeg og alle oss i «Dråpen» i Bolivia ønske dere alle en fredfull jul og et godt nytt år.

Mange hilsener fra alle oss i Bolivia, Toril Korsvik



Gavekonto: 9488 05 44629

mandag 21. oktober 2013

Hndleliste forts.

Bare for å følge opp det forrige innlegget med handleliste, så kom dette totalt på 705,50 BOL, dvs drøyt 600,- NOK. Dette rakk til et godt måltid og til en god bit frukt til rundt 70 personer i tre dager. Hvor mye vi handler for varierer alltid noe fra uke til uke ettersom hva vi har av tørrvarer eller trenger å kjøpe og hva slags retter som lages, og dette var kanskje en uke hvor utgiftene var noe høye, men ikke mye. At vi passerer 600,- bs i uka begynner å bli normalt nå, for et år siden var det av og til vi passerte 500,- i uka. Vi har flere unger og voksne dette året enn i fjor, noe som gjør at vi må kjøpe mer av alle typer varer. I tillegg har noen typer grønnsaker, poteter og ris steget ganske kraftig i det siste. Noe er på vei nedover igjen, men det er sjelden det går helt tilbake til der det var. Men vi er heldige som har muligheten til å kjøpe gode råvarer til å lage næringsrik mat og tilgang på godt vann, for det er bra flott å se barn og unge gjøre som far min alltid sa; spise godt og være i god aktivitet for å lære og utvikle seg.

mandag 14. oktober 2013

mat må man ha

Handleliste til i morgen:

Løk                        8,5  kg
Gulrøtter                2,8 kg
Tomater                 4,2 kg      
Blomkål                  2 store hoder
Brokkoli                  2 store greiner
Paprika                    5 store
Hestebønner           2,8 kg      Brukes i Norge til dyrefor
Erter                        2,8 kg     Kjøpes urensa
Poroto                     2,8  kg     En type bønner som kan kjøpes på boks i Norge - tror jeg.
Quinua                    4,2  kg
Ris                           1  sekk
Hvitløk                    Noen hoder
Tørt smuldra brød   
Sukker                    Liten sekk
Mel                         Bruker av melet vi kjøper til å bake brød.
Storfekjøtt u/bein    6  kg
Kjøttdeig                  3  kg
Egg                           70 stk 
Frukt til 70 personer til tre dager, som f.eks. bananer med yogurt eller melk, papaya, ananas, epler, appelsiner, mandariner, vannmelon, mango eller havregryn med melk, corn flakes med yogurt, maisdrikk med ei brødskive o.l

I morgen tidlig, og hver tirsdag, reiser medarbeideren min ut ca kl 5 på morgenen for å handle, Da reiser han til et marked omtrent en mil unna. Der kommer lastebilene inn fra landsbygda med ferske varer, da gjelder det å få med seg alt og komme seg hjem i god tid til halv 8 slik at han kan få seg frokost og være på jobb til kl. 8.00. Når jeg ligger i senga og hører dører og porter åpnes og bilen starter i mørket tidlig på morgenen, er jeg like imponert hver gang.

mandag 7. oktober 2013

September hos dråpen.

En uke ut i oktober er det på plass med en  liten oppdatering fra oss i dråpen i Bolivia. September gikk fort og gæli, nei ikke så gæli, men den gikk fort og jeg fikk rett og slett ikke skrevet noe som helst på bloggen av alt det som skjedde. Comteco (telefon og internettselskapet vi bruker) har også sliti denne måneden. Minst 14 dager totalt var vi uten telefon og internett i september, jeg prøvde å ringe med mobilen for å klage, men det var lang ventetid, så jeg la på igjen. Medarbeideren min var innom kontoret deres en dag og ble stående i en kø så lang som et vondt år, det var omtrent 30 personer foran han i køen, så vi har nok ikke vært aleine om dette problemet. Nå ser det ut til at det er ordna og jeg hører på regjeringsforhandlinger på NRK mens jeg jobber.

Søndag 8. september hadde vi dugnad med foreldrene. Det ble skrapa maling av et gulv i et rom vi malte ved sist dugnad, det ble hakket, hoggd og gravd – ikke i tennene til Jens, men jord og stein for å legge til rette for at grasset vil vokse og det ble satt opp gjerde rundt sandkassa. Nå er det så å si umulig for kattene å komme inn til sanda og det er vi fornøyde med for det er mange katter som er innom her siden vi ikke har hund. Omtrent halvparten av foreldrene dukket opp.
21. september er en stor dag for Bolivianerne. Det er dagen da våren begynner og det er dagen til: legene, kjærligheten, vennskapet, studentene og kanskje noen til. Vi lagde god og sunn mat og så fikk de litt ekstra til dessert.

Vi har flere personer fra flere ulike instanser som er innom for å gjøre en innsats for elevene våre for tida. Der ei venninne jobba før ho dro til Norge PMP (prosjekt for å forbedre pedagogikken) har de hjulpet oss noe med foreldrearbeidet i tillegg til at de ønska å skrive inn ei jente som bor i en familie de jobber med. Det er godt å få hjelp til foreldrene, det er store behov som vi ikke alltid klarer å følge opp godt nok. Vi begynte for fem år siden med leksehjelp til unger som ikke fikk hjelp hjemme, men nå er vi inne i flere måter å jobbe på. Vi ser at foreldrearbeid er noe vi trenger å jobbe mer og mer med for å kunne hjelpe ungene maksimalt. Mer innvolvering i familiene er viktig, men det krever også mye tid og innsats fra oss.
Hver lørdag siden mars i år har jeg deltatt på et kurs om litteratur for barn og unge. Vi lærer ulike metoder for at elevene kan forstå fortellinger og tekster bedre og slik at de kan skrive et godt resymé. Det har vært veldig interessant og jeg har lært mye. Der har jeg også truffet forskjellige mennesker med ulik bakgrunn. Ei dame som er lærer og har mye erfaring, har jeg prata mye med. En dag spurte jeg henne om hun hadde noen metode eller tips for å motivere ungdommene til å studere mer, at de tar mer ansvar for egen læring og at de forstår at de har bruk for det de lærer. Da sa hun at jeg kan komme til dere og ha et kurs med dem der de lager sin egen forretning. Da lærer de å planlegge en liten bedrift, noe de ønsker å lage for så å selge. Dette begynte vi med tidlig i september, og har fortsatt hver torsdag helt til for to uker siden da hun ringte meg og sa at hun hadde vært til kontroll etter kreftsykdom og de hadde funnet noe mer.  Dette fører til at hun må ta en pause fra arbeidet her hos oss, men hun er optimistisk og hun vil gjerne komme tilbake igjen når det kan bli aktuelt for henne. Hun er veldig velkommen for de fleste studentene  tente på saken og var godt i gang med planleggingen.
Varmen kom til Cochabamba i september og med den vinden på ettermiddagene. August sies å være vindmåneden, men den ser ut til å være forskjøvet til september de siste årene. En ting er vind fra klar og rein luft som du kan gå ut og stå i mot, men når vinden og vindkasta som kan være ganske så kraftige, er fulle av sand og støv slik at du ser støvet komme inn døra, eller at du etter litt tygger sand, eller at du er redd for at det kommer noe tyngre saker svevende gjennom lufta, er det bedre med en rein og kald snøstorm for meg. Men formiddagene er fine, klare og varme.

fredag 30. august 2013

augustbrev

Cochabamba august 2013

Kjære alle gode venner og støttespillere!

April gikk ut og mai kom inn. I slutten av mai reiste jeg til Norge. De siste ukene før en slik reise er alltid travle og hektiske. Jeg vil gjerne gjøre så mye som mulig før jeg reiser for at de som blir igjen ikke skal få unødig arbeid.  Kofferten var fyllt med bolivianske skinnvarer som sekker og vesker, i tillegg fikk jeg med meg en del strikkevarer som var produsert av mødre og ansatte i «Dråpen». Garnet var av alpakka og produsert på den lokale garnfabrikken FOTRAMA. Alt var til salgs i Norge og overskuddet fra skinnvarene gikk direkte til leksehjelpa. Overskuddet fra strikkeproduktene ble fordelt på strikkeren (70%) og leksehjelpa (30%). Alt ble ikke solgt mens jeg var i Norge, men bl.a. Sandar Bondekvinnelag har sagt seg villige til å hjelpe til med salget utover høsten. Veldig fint gjort av dere.

Rett før jeg reiste tok vi inn en ny famiilie som til sammen har seks barn, fire av de kommer hit til oss. I tillegg tok vi inn to barn til mens jeg var i Norge. Nå er det 54 barn som er innskrevet og som kommer for å jobbe med skolearbeid. Det er en flott gjeng selv om det alltid er utfordringer. Unger er unger uansett hvor de befinner seg på kloden. Det er nok en del av de som kommer til oss som har opplevelser som barn skulle vært foruten. Til det har vi en psykolog som bidrar på ulike områder. Hun jobber med enkeltbarn, grupper og med foreldre. Noen av de eldste mangler litt motivasjon for skolearbeidet. Det er flere som har hengt litt etter i noen fag i flere år og når de kommer opp i de eldste klassene kreves det at de har grunnlaget i orden for å kunne ta i mot vanskeligere lærdom. Og så er det nok internett også som frister mange ganger mer enn skolearbeidet. Internett er veldig lett tilgjengelig selv om familiene ikke har det i hjemmet. Det finnes internettkaféer på nesten hvert hjørne og når det er billig er det  alltid noe å benytte seg av for en ungdom. Spilla de har på disse internettkaféene er heller få med gode verdier, det er mye slossing og skyting og dreping o.l. Her hos oss gjør de det de skal av skolearbeid, men de må legge seg i selen de andre dagene også skal de kunne henge med. 

Arbeidernes dag, 1. mai, er fridag her i landet også. Denne dagen i år falt på en onsdag, dermed  satset vi på at foreldrene hadde tid og muligheter til et arrangement som vi har tenkt på lenge. Vi ønsket en dag med foreldre og barn i aktivitet sammen. Vi lånte misjonens feriested med grønt grass, lekeapparater, frukttrær, basseng og stor tomleplass for alle. På forhånd hadde vi først et møte med foreldrene, så snakka vi med de av foreldrene som ikke kom på møtet direkte, eller på telefon for å anmode de til å komme og for å forklare hensikten med en slik dag. Noen trenger et ekstra dytt for å bli med på slike ting, så et lite notat er ofte ikke nok. Hensikten med denne dagen var å aktivisere barn og foreldre sammen, at foreldrene kunne se litt mer av hva barn trenger og hva det  krever å være foreldre.  Det ble en fin dag med mye fin aktivitet, matlaging sammen, god mat og fornøyde foreldre og barn. Refrenget etterpå fra foreldrene var: «Dette må vi gjøre flere ganger».

Søndag 7. juli prøvde vi oss på en ny kermesse, en dag der vi lager mat/middag og selger til inntekt for leksehjelpa. Foreldrene og de ansatte ble delt inn i grupper som  fikk ansvaret for innkjøp, laging og selging av hver sin middagsrett. Å gjøre dette er mye jobb, men det er også sosialt, foreldrene blir bedre kjent med hverandre og med personalet, de føler mer tilknytning til oss og foreldrene bidrar til å samle inn penger til «Dråpen» som igjen faller tilbake på barna deres. Det ble en fin dag med mye folk, god mat og god stemning. Rundt 280 tallerkener ble solgt og inntektene ble omtrent 2500 kr.

De to første ukene i juli var det vinterferie på skolene. Vi fortsatte som før med ulike aktiviteter og en aktivitet disse ukene var dusjing og hårklipp. Denne tida er tørketid og det er mange som ikke har vann hjemme, eller det er i alle fall knapphet på vann. I tillegg er det mange som kommer fra landsbygda og der er det andre vaner enn her i byen. Alt er reinere på landsbygda, i byene er det flere folk samla, det er forurensing og mye mer plast og søppel og dette krever andre rutiner med tanke på hygiene. Sanitæforholdene der ungene bor er ofte veldig enkle. Det er de som ikke har toalett i hjemmet, men går i elva, eget rom til bad er sjeldent blant den befolkninga vi har, men alle har i det minste vann innlagt på gårdsplassen.  Her hos oss har vi dusj som er oppvarma av gass og det er en veldig behagelig dusj. Når vi sender unger inn i dusjen opplever vi at de ikke har lyst til å forlate den igjen, og når de endelig kommer ut er de glade og fornøyde.


Så har vi endelig fått sand i sandkassa vår. Det har tatt en del tid fordi vi ville gjøre den fin og ordentlig. Vi har lagd tak over som beskyttelse for sola (det er en type stoff så regntett er det ikke), vi har fått  kutta stubber fra en trestamme som omkranser sandkassa og vi har henta to lastebillass med fin sand. Så har vi begynt på et gjerde rundt sandkassa slik at det i alle fall kan gjøre det litt vanskeliger for kattene å komme inn (i tillegg dekker vi sanda når den ikke er i bruk). De første dagene den var i bruk var den full av unger og det ble lagd et hull på minst en halv meter. Sanda var løs og fin og det resulterte i fire bortkomne leker. Det førte igjen til en uke uten leking i sandkassa helt til noen av de store gutta fikk hver sin store spade i hendene til bruk for å spa og leite etter de bortkomne lekene. Tre av de lekene ble funnet og dermed ble sandkassa åpnet for lek igjen.

Så likte jeg det som skjedde med den  gutten som ble sendt til rektor av læreren sin fordi han hadde gjort det så bra.

Inntektene våre har økt siden i fjor og det er vi glade for, for aktivitetene og utgiftene har også økt.  Gaver som stadig øker på, både faste og enkeltbidrag fra organisasjoner og enkeltpersoner. Tusen takk til dere alle sammen.

Mange hilsener fra alle oss i «Dråpen», som i disse dager feirer 5-årsdag, v/Toril Korsvik.

NB! Kjøkkenpersonalet ber meg hilse så mye til dere alle.

Adresse: Casilla 1519, Cochabamba, Bolivia

NB! Jeg har ny e-postadresse: torilk@yahoo.no  


Gavekonto: 9488 05 44629  
 
 


tirsdag 27. august 2013

5-års bursdag

I går fyllte "Dråpen" fem år. Den 26. august 2008 begynte vi med rundt 15 unger og tre ansatte. I dag har vi 54 unger og 11 fast ansatte i tillegg til noen streifere innimellom, som f.eks. en ekstra på kjøkkenet enkelte dager og ei som er lege og som kommer for å kontrollere ungene tre ganger i året. Det har skjedd veldig mye på disse fem årene. I februar tenkte jeg på at det var fem år siden jeg kjøpte tomta, da var den nesten tom og jeg tenkte at her er det mange muligheter. Nå er tomta omtrent fyllt opp av bl.a. klasserom, bad, ballbane, sandkasse og bilverksted. I tillegg er det en liten plass der vi kan dyrke litt grønnsaker og poteter. Jeg kan vel også nevne at den opprinnelige tomta er delt opp i to der jeg har den minste delen med et lite hus til meg selv. Jeg håper vi har gjort det bra disse årene, valg vi har tatt som vi ønsker å bygge videre på i årene som kommer. Valg er vanskelige, men vi har prøvd å tenke framover, hva ungene og ungdommen kan dra nytte av og hva som kan gi varige verdier til hver enkelt av de som kommer innom. Så jeg håper vi kan drive og utvikle oss i mange år fremover.
I dag la vi skolebøkene til sides og bare hatt det fint sammen. Her kommer noen bilder fra dagens bursdagsfeiring



Noen ville ha påfyll.

Katt og mus


Våt svamp sendes over hodet til den bakerste i rekka, der tømmes den i et fat.


Noen ble da våte i hodet.
 
God hjelp er godt å få


Venner må man være

Ert i en skje i munnen


Bursdagssang og kake til slutt.
 

fredag 23. august 2013

En utgått skosåle..

...sa askeladden. Dem er det mange av her jeg bor og sko er en forbruksvare har jeg skjønt etter hvert. Sålene på eccosandalene mine f.eks. er revna fullstendig.  Men det var ikke det jeg tenkte dette innlegget skulle handle om selv om det kunne vært det. Nei, disse skosålene var en assosiasjon til fotballen vår for tida som også er ganske så "utgått". I otober i fjor hadde vi hyggelig besøk av Mie og familien hennes - mann, barn og foreldre. Av dem fikk vi en fotball, en fin rød en som det sto "Brann" og "Sparebanken Vest" på. Nå står det ikke det lenger p.g.a alle slag og spark den har fått det siste året.

Vi har noen jenter som også liker fotball og de spiller godt. Av og til tenker jeg at vi skulle hatt en talentspeider her, både blant jenter og gutter. Kanskje vi kan få det til nærmere jul når skolene slutter.

Ballen har sett sine bedre dager, men den er sikkert lykkelig over den jobben den har gjort blant ungene. Mye glede, latter og smil har den bidratt til, men også noen diskusjoner i kampens hete som seg hør og bør. I skrivende stund har pløsa inni forlatt sin plass inne i skinnet, men pløsa blir fremdeles brukt.

tirsdag 20. august 2013

En fin gutt

Etter en deilig ferie i Norge, litt tørke på internettfronten  og minst 10 dager uten telefon og internett i august, er jeg nå tilbake med nye og gamle nyheter.
Rett før jeg dro til Norge i mai, kom lærerne til denne gutten til meg og sa at han må du ta bilde av (dette skjedde her hos oss). Dette er en gutt som kom til "Dråpen" sammen med to brødre for to år siden. Familien kommer fra en landsby i fjella i Potosí fylke, der snakker de aller fleste quechua og det gjorde denne gutten også da de flytta til Cochbamba. Litt spansk kunne han nok, men ikke mye, og da all undervisning foregår på spansk er det ikke rart at noen ikke klarer å henge helt med. Men denne gutten har jobba og jobba til han en dag i mai 2013 ble sendt til rektor av læreren sin. I Norge betyr jo det at man har gjort noe gæli, men denne gutten hadde så fine bøker og hadde jobba så godt at læreren synes rektoren måtte få se dette. Rektor på skolen hans leste skrivebøkene hans, gav han ros og anerkjennelse, satte stempel og signerte. En flott oppgave for en rektor - kanskje til etterfølgelse i Norge??!!

mandag 29. juli 2013

Ferie i Norge

Da var norgesoppholdet over og jeg ser tilbake på to fine måneder med mye natur, venner og familie. Takk til alle dere jeg traff og gjorde tida så fin som den ble. Her kommer noen bilder fra Norge, det er da et vakkert land vi bor i.

Båtkortesje i Sandefjord St. Hans





Maihaugen




Finnmark





Sommernatt i Finnmark



tirsdag 2. juli 2013

Årsmøte 2013

Legger ut et lite referat fra årsmøte vi hadde for litt siden.

Årsmøte for Dråpen 2012.
Den 1. juni 2013
Møtet blei holdt på Betel, Feen.

Valg av dirigent: Nina Nøvik
Valg av referent: Laila Korsvik
Valg av 2 representanter for underskrift av protokoll: Heidi Toverud og Irene Bondahl.
12 personer møtte opp

Årsberetningen var levert ut sammen med innkalling til årsmøte så Toril tok en uformell gang gjennom hva som har skjedd i 2012.
Hun startet med å vise lysbilder og fortalte hva hver enkelt av personalet gjør og litt om deres utdanning.
Hun har ca. 10 deltidsansatte med forskjellig bakgrunn fra husmødre til lærere / -studenter.
Det siste året har det vært stort fokus på ernæring og tannhelse ved tidsavgrenset ansettelse av en ernæringsfysiolog og et besøk av en tannlegestudent. Vi satser på å øke bevisstheten på riktig mat for både elevene og familiene.
Ernæringsfysiologen som også er lege vil holde jevnlig kontakt med prosjektet og følge opp hver enkelt elev og gi råd.
Det er blitt startet forskjellige aktiviteter for å inkludere foreldrene, bl a kerrmesse, (matlaging og salg), dugnader, møter, strikkeklubb med mer.
Det er viktig at foreldrene blir en del av miljøet, at de føler seg deltagende og at de har et nettverk rundt seg.
Et bilverksted er blitt satt opp i hjørnet av tomta, dette for å gi aktiviteter til ungdom som faller ut av skolesystemet av en eller annen grunn. Og for å hindre at de kommer inn i negative ungdomsgrupper. Vaktmesteren er med i lokalt vellag og kjenner de aller fleste familiene i nærheten og dermed kan finne de som trenger mest hjelp.
Til slutt håper vi det vil bringe inntekter til prosjektet, men fortsatt mangler vi mye verktøy.

Regnskap:
Vi har så vi klarer oss bra til drifta.
De største utgiftene er matvarer og lønn, hhv 35.976 bol (1 bol er ca en svensk krone), og 85.052. De totale inntektene i 2012 var på 191.175 bol.
Resultatet blei ca. 5000 i minus. Dette er grunnet tidspunkt for overføring av midler til Bolivia og virkeligheten er at det er et lite positivt resultat i 2012.

Valg: Alle tok gjenvalg.
Leder Nina, nestleder Jørn, kasserer Laila , styremedlem Hege og Lene

Toril hadde med seg varer fra Bolivia på årsmøte og det blei solgt for over 2000 kroner. Det var veldig bra. Personalet og foreldre hadde strikket for å selge her i Norge, som Toril tok med seg. Da får de noen kjærkomne inntekter på det.
Ellers blei det foreslått at Toril skulle sende en artikkel til Vestfoldblad for å få mer blest om prosjektet og forhåpentligvis flere givere.
Til slutt snakket vi om hvor vi kunne søke for å få penger til verktøy som står øverst på prioriteringslista nå, før møtet blei avsluttet og Nina takket alle for oppmøtet.
For “Dråpen” Laila Korsvik


------------------------                                                                            --------------------------
Sign                                                                                                   sign

søndag 12. mai 2013

Onsdag 1. mai hadde vi en fin dag på misjonens feriested. Det er en liten perle av et sted, med grønt gress hele året, frukttrær, blomster og basseng. Vi inviterte foreldre og barn som tilhører "Dråpen" til en utflukt for å styrke foreldre - barn forholdet. Flere sa de ikke hadde tid til å bli med, men med litt press var de fleste på plass. Vi kom oss av gårde i en overfyllt minibuss som brukte rundt 20 min. før vi var framme. Det første vi gjorde var å dele ungene i de gruppene vi bruker i leksehjelpa. Så fikk foreldrene ansvaret for å leke sammen med ungene i hver sin gruppe. Poenget var å få foreldrene til å forstå, eller kjenne på hvordan det er å ha ansvaret for en litt større barnegruppe. Etter det var det aktiviteter for familiene. Det er sjeldent familiene er sammen på den måten og gjør noe sammen. Vi hadde ikke tilgang på kjøkken, men for bolivianere er det viktig med mat, så mat ble det om enn noe seint. Maten ble wathia som kara hadde ansvaret for. I Bolivia er det ikke mange mannfolk på kjøkkenet, men som ei norsk ei sa, når matlaginga blir litt teknisk, da stiller de opp. Og det gjorde de denne dagen også, et kjempebål for å forvarme steiner og jord, så legge maten nede i glørne for å dekke med jord til slutt. Maten sto en time for å godgjøre seg og da var alle veldig sultne for til og med en tur i bassenget rakk vi. Etter måltidet fikk vi en oppvisning fra hver av familiene.



 


 
 

 


En fin dag hvor flere av ungene sovna i bussen på vei hjem. 

lørdag 4. mai 2013

Årsmøte


ÅRSMØTE «DRÅPEN»

 LØRDAG 1. JUNI 2013, KL. 14.00

BETEL, FEEN, STOKKE

Adresse: Feenv. 202, Stokke. Ved siden av Feen Barnehage, tidligere Feen Skole på riksvei 303 fra Stokke mot Sandefjord. Fra Stokke sentrum, kjør forbi Stokke Kirke, skilta mot Sandefjord. Følg så riksvei 303 ca 4 km.

 Dagsorden:

Sak 1,- Åpning/konstituering

Sak 2,- Godkjenne

a)   Representantenes fullmakter

b)  Dagsorden

c)    Valg av dirigent

d)  Valg av referent

e)   Valg av 2 representanter for underskrift av protokoll

Sak 3,- Årsberetning

Sak 4,- Regnskap for 2012

Sak 5,- Innkomne saker og forslag

Sak 6,- Budsjett for 2013

Sak 7,- Valg

Sak 8,- Avslutning

 Vedlegg:
Årsberetning m/regnskap

ALLE ER VELKOMNE!
SPØRSMÅL KAN RETTES TIL TORIL PÅ ADRESSEN I MARGEN

søndag 28. april 2013

Boliviabrev

Kjære dere alle sammen!

Vi er i april, våren bryter seg fram i Norge etter en snøfull vinter mange steder. Her går det mot høst, kaldere tider og tørt vær. Regntida som er om sommeren, var kort og hektisk denne sesongen. Regnbyger og tordenvær er vanlig i regntida, men i år virka det som om det kom noen ekstra kraftige byger, både av regn og torden. I desember kom regnet inn i noen av klasseromma, vi måtte «skuffe» ut noen liter vann, og i februar fikk vi noen tordenskrall over oss som skada internett og skriveren. Dette førte til noe ekstra utgifter til reparasjoner, men ellers ble det ingen skader. En kort og kraftig regntid betyr også at mange avlinger mangler vann, alle poteter og grønnsaker er ikke tatt opp enda som kan føre til økte priser. En liten økning i prisene kan være ganske hardt for mange familier.
Det fylltes opp med elever ganske raskt her dette året. Vi gjorde litt om på klasseinndelingene, litt mer etter klasseinndelingene på skolene.  Klassesystemet i den offentlige skole er nå slik: Inicial (begynnelse, innledning) er prekinder og kinder som er som en førskole. Så begynner de i 1.klasse primaria, som betyr det opprinnelig eller grunnleggende. Primaria inneholder 1. – 6. klasse. Etter det går de over i 1. klasse secundaria, som betyr andre eller sekundær. Secundaria inneholder også 1. – 6. klasse. Til sammen er det da obligatorisk 14 års skolegang i Bolivia. Hos oss er inndelinga slik i år: Gruppa inicial har barn fra 2,5 år til Kinder og består av 8 barn. Så har vi gruppa 1. – 3. klasse primaria, som består av 18 barn. Gruppa 4. – 6. klasse primaria har 12 elever og secundaria har 10 studenter. Til sammen har vi dag 48 små og store som kommer for å gjøre lekser, lære og spise et ernæringsrikt måltid tirsdag, onsdag og torsdag etter skoletid. Ut i fra de lokalene vi har nå er det ikke mulig å ta inn flere unger. Videre utviding  må bli for de elevene som går på skole på ettermiddagen, de kan komme hit på morgenen for å gjøre lekser og lære, spise middag og så gå på skolen.  Dette har jeg også tenkt på en stund, men tror nok ikke det blir enda.

Av de som jobber her var det en lærer som ikke kom tilbake etter sommerferien. Hun måtte slutte  av familiære årsaker. Vi fikk da tak i ei jente som studerer språk på universitetet. Det er et femårig studie og hun går nå siste året. Fra før av har vi mattelærer så en språklærer passet bra. Hun studerer spansk, fransk, engelsk og quechua. Hun er nå i den eldste klassen, men kan brukes i de andre klassene også.

Vi har skrevet inn omtrent 10 nye elever dette året, noe utskiftninger blir det alltid av ulike grunner. Ei jente kom fra landsbygda der hun bodde med besteforeldre. Nå kom hun til byen og bor sammen med mor og to yngre halvsøsken. Mor hennes spurte først om hun kunne komme og jobbe litt på kjøkkenet hos oss på formiddagen og være med på leksehjelpa på ettermiddagen.  Vi spurte mor litt om skolegang for henne, men det hadde mor ikke råd til. Selv om skolen er gratis så koster det med utstyr, materiell og uniform.
Egentlig er det bare lærerne og skolebygningen som familiene ikke betaler noe for. Vi tok affære og fikk jenta inn på skolen der de to yngre søsknene går. Vi har kjøpt skolemateriell  til henne, uniform og sko. Nå går hun i den klassen hun tilhører, og kommer til oss på ettermiddagen. Hun trenger en del hjelp i de ulike fagene. Skolegangen på landsbygda ligger generelt på et lavere nivå enn i byene, men det ser ut som om hun vil klare seg bra.
I desember 2012 fikk vi et økonomisk bidrag for å bygge et bilverksted. Mange ting er enklere her i landet enn i Norge, f.eks. bygninger som ikke trenger så mye isolasjon som i Norge. Bygger vi et tak mot sol og regn er mye gjort, men litt til trengs også. Bilverkstedet består av et tak av bølgeblekk og et sementgulv med smøregrop. I januar var det meste ferdig, i mars ble det satt opp et gjerde mellom verkstedet og leksehjelpa. Dette for å holde de to delene fra hverandre av sikkerhetsmessige årsaker. Fremdeles mangler vi en del verktøy for å kunne gjøre de ulike operasjonene som et komplett bilverksted krever. Men litt etter litt regner vi med å bygge opp verkstedet med det vertøyet som trengs. En container er også ønskelig for oppbevaring av verktøyet. Bilmekanikeren vår som hadde ansvaret for bygginga og kommer til å få ansvar for drifta av verkstedet har nå begynt på praksisen sin slik at han kan få papirer på at han er ferdig utdannet bilmekaniker, da kan han ta inn studenter i praksis og gå videre til ingenørstudier dersom han vil det.
Økonomi:  Det har kommet inn 45987 kr på den norske kontoen i løpet av de tre første månedene. Det er drøyt 11000 mer enn på samme tid i fjor og det er vi glade for. Samtidig må jeg si at utgiftene også har økt. Matvarer og lønninger er de to største utgiftene, men det er også de to områdene vi satser sterkest på. 
Er det noen som ønsker å gi direkte til bilverktøy er vi takknemlige for det. Det går an å øremerke ved å skrive en notat på bilaget.

Tusen takk for all støtte dere gir oss, økonomisk, med bønn og på andre måter.
Vennlig hilsen alle oss i «Dråpen», Bolivia, v/ Toril Korsvik

Adresse: Casilla 1519, Cochabamba, Bolivia
e-post: tkors01@yahoo.no
Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com
Tel:  +591 44313544                                                                         
Mob: +591 76407027

Gavekonto: 9488 05 44629  
 

fredag 26. april 2013

Barnas dag!

Tida går, vi driver på med lekser, god mat og mye læring. Innimellom er det dager som er anderledes som barnas dag den 12 april. Rutiner er godt å ha og de trenger vi, men av og til tar oss vi noen friheter vi også. Den 12 april er viktig i landet, alle gjør sitt for at barna skal ha en fin dag, en dag som bare er for dem. Der de kan være midtpunkt og gjøre noe som er viktig og godt for dem. Vi spiste sammen ute under taket vårt som vi gjør når det er ekstra festligheter, så ble det tid til litt lekselesing før vi lekte sammen.
 
 
 
Jeg skulle ønske det var litt barnas dag hver dag hele året, jeg. Barn som kan oppleve å bli tatt på alvor, barn som slipper alle former for overgrep, barn som slipper å få vondt i magen hver gang mor drar ut for å selge anticucho (en matrett med kuhjerte), barn som slipper å være redd for at mamma blir sint og slår når en ikke får topp karakter på skolen, barn som slipper å følge foreldrene hjem når de er fulle, barn som har foreldre som kan sette grenser og holde på de av kjærlighet, barn som kan bli bekrefta og anerkjent som den de er, av dem de er glad i.
Slik som jeg har beskrevet her er hverdagen for flere av ungene "våre". Et ønske jeg har er at de her hos oss opplever en fristund fra slike opplevelser. En stund de bare kan få være barn og gjøre det barn skal gjøre. Det er fint å oppleve at elevene forbedrer karakterene sine mens de er her, en annen ting som er minst like godt å oppleve er unger som kommer hit, beskjedne og litt forknytte, og som åpner seg mer og mer og til slutt er midt inne i leken og som smiler, ler og leker slik unger skal leke.


søndag 7. april 2013

puslespill

Denne uka fikk vi besøk av en hyggelig norsk familie. På tirsdag kom de fra Norge og på onsdag kom de opp til oss, på tross av de var noe trøtte og slitne etter reisa. Saken var at mens de var i Norge fikk jeg spørsmål om vi ønska oss noe, noe de kunne ta med til oss alle. Da ønska jeg meg puslespill. Vi har noen elever som pusler mye og de puslespilla jeg hadde med sist jeg kom fra Norge er nesten utslitt. Jeg tenkte at de kunne finne noen puslespill som var brukte og hele som ikke var i bruk lenger, men her kom de med mange og bare nye puslespill. Innsamling på Facebook hadde gitt resultater. Tusen takk til alle som har bidratt, for mange fine puslespill. Under utdelinga var det mange blide fjes og fornøyde unger.

 Midt inne i lekselesinga ble det utdeling av puslespill i alle klasserom.

Etter at leksene var ferdige, måtte vi åpne og prøve noen av dem.