mandag 25. juni 2018

Da "elva kom"

I går, søndag, hyra vi en nabo som kjører taxi til å frakte oss (Secundino og meg) oppover fjellsida. Vi ville se om vi fant raskante fra februar da "elva kom". Det bar oppover på steinete veier, bratt og ulendt. Et sted måtte vi ut for å dytte bilen da det var så løst og så bratt at den bare sto og spant. På bildet under har vi stoppa underveis og vi ser byen langt der nede.


Elveleiet slik det ser ut ovenfra nå. Den store grønne sletta omtrent midt på bildet er en fotballbane med kunstgress - en gave fra Evo (presidenten). Elva tok hjørnet av gjerde som er rundt denne banen. Lenger ned gikk elva over sine bredder og tok med seg alt den traff på. Langs hele elveleiet som vi ser på bildet ligger det igjen enorme mengder med stein- og jordmasser. 


Bildet under er tatt på lang avstand, men her er den ene raskanten, det gikk ras på begge sider av elva i to runder, i en trang og bratt dal. 

 På bildet under besøker vi svigerbror til han som kjørte oss oppover. Han dyrker blomster og har flere bikuber. Vi kjøpte med oss fem kilo honning. Der hadde han også solcellepanel og vannspreder. Det er forunderlig å se slike ting langt til fjells der det ikke går vei helt fram.


 Denne mannen var kristen, og i Bibelen står det at du skal gi tiende av det du tjener, sa han. Så for hver ti kilo honning, solgte han ni og gav en kilo til kirken - eller til Gud, som han sa. Etter at vi hadde vært der skulle han gå til kirken som ligger enda lenger opp i fjellet. Vi må be, be om at slike naturkatastrofer ikke skjer, sa han.

Han fortalte også om den dagen da "elva kom". Det hadde vært mye regn i lang tid. Denne dagen/ettermiddagen regnte og hagla det kraftig lenger opp enn der han bor. Det var veldig lokalt. Det gikk to ras med et lite mellomrom og dette demte opp elva som hadde stor vannføring. Da elva vant over rasmassene buldra det nedover elva og jorda rista, sa han. Støvskyen - eller vannskyen sto høyt opp i været og mobilsignalene ble borte. Av den grunn fikk han ikke varsla de som bodde lenger nede. Andre versjoner av dette er at folk som så raset oppe i fjella ringte og varsla kommunen, men ingen i kommunen reagerte, så ingen ting ble gjort før det var for seint. 
Etter hvert gikk vi nedover mot elva, det var bratt, løst og mye småstein. Andesfjella består av mye sand, grus og stein, og lite fast fjell. Da vi kom ned kjente jeg meg ikke igjen hvor i dalen jeg var, og her har jeg gått mange, og det betyr mange turer i flere år. Da vi kom lenger ned skjønte jeg hvor vi var. 

Steinen på bildet under hadde vannmassene tatt med seg, og det var ikke den eneste steinen på den størrelsen som vannet tok med seg. Det er ikke rart at det buldra i elva den dagen.

Etter at jeg kjøpte tomta her vi er nå, steg prisene mye i flere år. Til slutt hadde tomteprisen vår dobla seg. Etter raset har også hus- og tomteprisene i området rast nedover. Det har vært geologer her som sier at dette kan skje flere ganger, og dersom elva tar en annen vei enn der den går nå, er vi heller ikke sikre her på tomta vår.

søndag 24. juni 2018

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.


Ti timer søvn gjorde susen for meg. I dag (23.juni) har jeg observert en gjeng på 20 elever som kom for å trene judo. De har holdt på hver lørdag i en måned og har allerede begynt å trene kast. To av lærerne som jobber her driver med judo og hadde lyst til å gjøre det med ungene. Allerede ser de forandringer i måten elevene ter seg på i forhold til hverandre. De er mer hensynsfulle og ikke så klønete i måten å omgå hverandre på. Og etter bare en måned er de jammen blitt gode. Noe å tenke på til gymtimene i Norge? Da de hadde gått hadde de som bor her lagd middag i ovnen som besto av poteter, søtpotet, stekt banan, kylling og kjøtt med en salat ved siden av. Åtte til bords er sjelden kost for meg i Norge. Gleder meg til fortsettelsen.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.
Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Dråpen "La Gotita" sitt bilde.

Reise til Bolivia.

Da er Roxana godt i gang med sommerjobb på Vøringfoss kafe ved Eidfjord. Stikk gjerne innom dersom du er forbi (hun snakker norsk). Jeg setter meg på flyet til Bolivia i kveld (torsdag 21. juni) og er framme i morgen kveld. Før Roxana reiste til Norge jobba hun mye på senteret vårt og litt blant flomofrene. Det siste hun gjorde blant flomofrene var å bidra til murstein og sement for å kunne bygge opp husa igjen. Midlene er ikke brukt opp enda, men jeg tenker jeg kan fortsette med hjelp av noen der nede. Jeg er spent på hvordan det ser ut i området etter det som skjedde, og hvordan folk har det.
I går kveld fikk jeg en del informasjon fra senteret vårt. Jeg fikk et inntrykk av at det jobbes bra for tida og Ruth Mary (den nye lederen) er godt i gang med å jobbe seg inn og sette sitt preg på arbeidet. De skriver om aktivitetsplaner og fornyelser, og om vedlikehold som er nødvendig. Det første er at vi nå trenger nye tallerkener og kopper til elevene. Vi har brukt de samme i rundt 10 år, så de har metta mange mager. Nå begynner de å bli bra slitt og vi får dem ikke helt rene. Er det noen som vil bidra til dette økonomisk, setter vi stor pris på det. Alle faste bidrag må gå til daglig drift, så er det noe større ting vi må handle inn, trenger vi ekstra midler. Takk til alle som bidrar til at barn i Bolivia får bedre ernæring og skolegang. Ønsker alle en riktig god sommer!