torsdag 30. april 2015

Utflukt 1

Her har vi hatt nedtelling i lange tider, i alle fall for de mest ivrige. Nå den siste uka er det kun eksursjon samtalene har dreid seg om mellom unga. Dette  er tredje året vi reiser til misjonens feriested for å leke, spise, bade og ha det fint sammen hele gjengen - foreldre, barn og personalet. Denne utflukten er blitt en tradisjon, og mens foreldrene "trege" litt (som de sier i Rogaland) kan ikke ungene komme seg fort nok av gårde. Flere av foreldrene måtte ha en runde med motivasjon og forklaring for å bli med. Dråpen betaler buss fram og tilbake, inngangspenger for hver enkelt og foreldrene bidrar med maten. Hver familie tar med seg poteter til seg og sine og vi har kjøpt inn kylling og grønnsaker som foreldrene betaler en del av. Sitat fra en gutt til mor si: "Mamma, jeg skal gjøre alle leksene mine hver dag, bare gå og betal, vær så snill!"
 
 Baking av rundstykker til utflukten, innhold: havregryn, quinua, hvetekim, hvetekli, fint sammalt hvete og hvetemel. Det blir en liten frokost med et rundstykke og en banan.
 Veiing og kalkulering av størrelser på rundstykkene.
Disse kom på besøk på kvelden da mødrene deres gjorde i stand kyllingen til wathia.

søndag 19. april 2015

Foreldre!

Foreldrene er viktige i et barns liv, også for ungdommen. Foreldrene som tilhører "Dråpen" har få ressurser på en eller annen måte. Ta f.eks de foreldrene som har reist til Spania for å tjene bedre enn de gjør i Bolivia. De har rett og slett forlatt barna sine, ofte da de var små, for å reise til Spania. For litt siden prata jeg med de eldste elevene om ansvar, og da var jeg innom temaet foreldre, mødre og fedre og hvilket ansvar de har for barna sine. Da ser jeg plutselig ei jente snu seg bort og tørke bort noen tårer. Dette er ei flott jente som er ressurssterk, men mor hennes bor i Spania og far hennes bor her med barna. I det øyeblikket tenkte jeg ikke på at hun skulle reagere for det er jo så lenge siden det skjedde og hun klarer seg jo bra. Men likevel, en mors tilknytning som ble brutt brått og brutalt en gang for noen år siden sitter enda igjen i brystet, selvfølgelig gjør det det.

Den 19. mars var det farsdag i  Bolivia og noen av ungene skreiv farsdagskort til den dagen. Ei jente som går i 3. klasse som har begge foreldrene sine i Spania skrev så beskrivende om henne selv, hva hun likte, hva hun dreiv på med og at hun savna han. Til slutt skrev hun: "hilsen meg som er dattera di." Det er noen år siden hun har sett foreldrene sine, hun bor sammen med besteforeldrene sine som begynner  å slite med helsa, og kusinene sine som også har foreldrene sine i Spania.

Vi har syv barn som har foreldrene sine i Spania og vi har fire barn som har mista mor si, og vi ser at alle er prega av det på en eller annen måte. Ei som jobber her mista mor si da hun var liten og hun prater stadig om den morskjærligheten som ligger der som et savn resten av livet og som ingen andre kan erstatte.

Denne uka gjennomførte vi foreldresamtaler og i dag besøkte vi en familie. Den 1. mai reiser vi på ekskursjon med foreldre og barn for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn.

fredag 10. april 2015