Kjære dere alle!
Våren er
i anmarsj i Norge og høsten er på vei i Bolivia. Regntida er over for denne
gang og den gikk rolig for seg. Dog en gang kom gjørma nedover elva etter
kraftig regn, men denne gangen holdt det seg nede i elveleiet. Da jeg var i
Bolivia i fjor sommer jobbet de med å grave et større leie i elva slik at det
skulle bli vanskeligere for elva å gå over sine bredder.
Skoleåret
begynte i første uke av februar, samme uke startet vi også opp med leksehjelpa
til barn og unge som har det vanskelig på hjemmebane eller på skolen. Noen
forandringer ble det i år også. Lederen vi ansatte i mai i fjor fungerte ikke
så bra som vi håpet på, så hun sluttet til jul i fjor. Hun som har hatt
regnskapet har også sluttet. Hun hadde mye arbeid og jeg hadde håp om at hun
kunne komme på besøk oftere enn hun fikk til. Vi har nå innskrenket antall
personer i personalet, men de fyller like mange funksjoner som tidligere. Det
betyr at lederen vi har nå jobber i tillegg som psykolog, og læreren til de
eldste elevene har også ansvar for regnskapet. Roxana som har jobbet hos oss i
mange år, har flere funksjoner. Hun hjelper til på kontoret, på kjøkkenet, med
handling av matvarer, med elever som trenger ekstra hjelp og med å besøke
foreldre og skoler. Roxana har nå kommet til Norge og skal jobbe her i noen
måneder. Alle som jobber hos oss dette året har jobbet der tidligere, ingen er
helt nye, bare at noen har fått nye roller.
Angelica
er leder og psykolog, Gonzalo er lærer for de eldste og regnskapsfører, Carlos
og Olga er lærere, Roxana har ansvar for å besøke skoler og foreldre, hun
bidrar på kjøkkenet og hun hjelper til med elever som trenger ekstra hjelp
eller som er urolige, Eugenia er leder på kjøkkenet og Carla er medhjelper i
tillegg til foreldrene og Secundino driver i bilverkstedet.
Vi har nå
40 elever fra 1. – 12. klasse. Den største gruppa er fra 3. til 5. klasse. Det
er ingen førskolebarn dette året. Forrige år var det få barn i denne gruppa, så
vi fant det for ressurskrevende. Noen utskiftninger i barnegruppa har det også
vært, så nye elever må bli kjent med rutiner og regler, og lærere må finne ut
hvilket faglig nivå de er på for å hjelpe dem best mulig.
Foreldrene stiller opp mer og mer. I april var
de på dugnad der de bl.a. jobbet med grønnsakhagen, høstet og forberedte neste
sesong. Jeg fikk noen bilder av grønnsaker og grønne planter som kan beskrives
som variasjon over kruspersille, selleriblader og gressløk.
Onsdag den
1. mai reiste elever med foreldrene tradisjonen tro på utflukt til Apote, et
sted med basseng frukttrær og gress (ingen har gress å tråkke på hjemme). Det
ble en flott dag der foreldrene blir kjent med hverandre, alle bidrar til å
lage mat/middag, lederen (psykolog) har en sekvens med foreldrene der de
snakker om det å være foreldre, de leker sammen og bader i bassenget. En dag
som har blitt en tradisjon for oss og som barn og foreldre ser fram til hvert
år.
Siden vi
nå ikke har førskolebarn er det rommet de hadde i fjor, gjort om til et
bibliotek og en lekeavdeling som består bl.a. av spill, puslespill, lego o.a. Her
kan elevene være så mye de vil utenom måltid og leksetid. Hensikten er at
elevene skal få et naturlig forhold til bøker og gjerne bli glad i å lese. De
færreste av dem har bøker hjemme utenom skolebøkene. Det er viktig at de får
trening i å lese. Dett er ikke vanlig i Bolivia å lese skjønnlitteratur, så det
er fint å prøve å gi ungene leseglede. Dermed vil de også bli bedre til å
skrive og få større leseforståelse.
Det ser
ut til å gå bra i Bolivia, de som driver leksehjelpa nå er unge, men de jobber
godt sammen med god kommunikasjon, så jeg har tro på dem. Utfordringen er
økonomien og det å skaffe nok midler her i Norge. Økonomi er
aldri hyggelig å snakke om, men vi ser at pengene som kommer inn ikke er nok
til å opprettholde det aktivitetsnivået som er ønskelig. Vi er selvsagt svært
takknemlige for alle bidrag som kommer inn, faste og ikke faste, men vi vil
også sette pris på kreative ideer om hvordan vi kan øke inntektene.
En liten
forklaring på hvorfor det er vanskelig: For det første sliter vi med et underskudd
fra både 2017 og 2018, da regjeringen bestemte at de ansatte skulle ha enda en
ekstra månedslønn enn normalt i desember, en lønn mer enn vi hadde forventet.
For det andre er krona svak og det ser ikke ut til at den er på vei til å
styrke seg. Det betyr at alt i NOK blir dyrt i utlandet. For det tredje øker
utgiftene i Bolivia da alt stiger der også, fra matvarer til lønninger, via alt
det andre vi trenger for å drive et slikt sted. For det fjerde øker ikke
inntektene her i Norge tilsvarende utgiftene i Bolivia og vekslingskursen.
Vi har nå fått et nytt kontonummer til
stiftelsen. Det er i DNB og er en bedriftskonto. Så når dere setter penger inn
på den kontoen er det navnet til Dråpen som dukker opp og ikke mitt navn. Dette
skulle vi ha gjort for lenge siden, men bl.a. på grunn av at prosesser med
opprettingen av stiftelsen som har tatt lang tid i Bolivia har vi ikke fått det
til før nå. Kontonummeret er: 1506.23.89726. Så fikk vi vipps for et par dager
siden, nummeret er: 564430. Så håper jeg at giverne kan bytte over til dette
kontonummeret. Det gamle kommer til å bli værende en stund enda i en
overgangsfase.
På vegne
av alle i Bolivia, La Gotita og Dråpen, takker vi alle bidragsytere som ønsker
å støtte oss i arbeidet.
Mange
hilsener fra ”La Gotita” i Bolivia og
”Dråpen” i Norge ved Toril Korsvik.
Gavekonto:
1506.23.89726
Vipps:
564430
