mandag 13. mai 2019

Brev april 2019


Kjære dere alle!
Våren er i anmarsj i Norge og høsten er på vei i Bolivia. Regntida er over for denne gang og den gikk rolig for seg. Dog en gang kom gjørma nedover elva etter kraftig regn, men denne gangen holdt det seg nede i elveleiet. Da jeg var i Bolivia i fjor sommer jobbet de med å grave et større leie i elva slik at det skulle bli vanskeligere for elva å gå over sine bredder.

Skoleåret begynte i første uke av februar, samme uke startet vi også opp med leksehjelpa til barn og unge som har det vanskelig på hjemmebane eller på skolen. Noen forandringer ble det i år også. Lederen vi ansatte i mai i fjor fungerte ikke så bra som vi håpet på, så hun sluttet til jul i fjor. Hun som har hatt regnskapet har også sluttet. Hun hadde mye arbeid og jeg hadde håp om at hun kunne komme på besøk oftere enn hun fikk til. Vi har nå innskrenket antall personer i personalet, men de fyller like mange funksjoner som tidligere. Det betyr at lederen vi har nå jobber i tillegg som psykolog, og læreren til de eldste elevene har også ansvar for regnskapet. Roxana som har jobbet hos oss i mange år, har flere funksjoner. Hun hjelper til på kontoret, på kjøkkenet, med handling av matvarer, med elever som trenger ekstra hjelp og med å besøke foreldre og skoler. Roxana har nå kommet til Norge og skal jobbe her i noen måneder. Alle som jobber hos oss dette året har jobbet der tidligere, ingen er helt nye, bare at noen har fått nye roller.

Angelica er leder og psykolog, Gonzalo er lærer for de eldste og regnskapsfører, Carlos og Olga er lærere, Roxana har ansvar for å besøke skoler og foreldre, hun bidrar på kjøkkenet og hun hjelper til med elever som trenger ekstra hjelp eller som er urolige, Eugenia er leder på kjøkkenet og Carla er medhjelper i tillegg til foreldrene og Secundino driver i bilverkstedet.

Vi har nå 40 elever fra 1. – 12. klasse. Den største gruppa er fra 3. til 5. klasse. Det er ingen førskolebarn dette året. Forrige år var det få barn i denne gruppa, så vi fant det for ressurskrevende. Noen utskiftninger i barnegruppa har det også vært, så nye elever må bli kjent med rutiner og regler, og lærere må finne ut hvilket faglig nivå de er på for å hjelpe dem best mulig.

Foreldrene stiller opp mer og mer. I april var de på dugnad der de bl.a. jobbet med grønnsakhagen, høstet og forberedte neste sesong. Jeg fikk noen bilder av grønnsaker og grønne planter som kan beskrives som variasjon over kruspersille, selleriblader og gressløk.

Onsdag den 1. mai reiste elever med foreldrene tradisjonen tro på utflukt til Apote, et sted med basseng frukttrær og gress (ingen har gress å tråkke på hjemme). Det ble en flott dag der foreldrene blir kjent med hverandre, alle bidrar til å lage mat/middag, lederen (psykolog) har en sekvens med foreldrene der de snakker om det å være foreldre, de leker sammen og bader i bassenget. En dag som har blitt en tradisjon for oss og som barn og foreldre ser fram til hvert år.

Siden vi nå ikke har førskolebarn er det rommet de hadde i fjor, gjort om til et bibliotek og en lekeavdeling som består bl.a. av spill, puslespill, lego o.a. Her kan elevene være så mye de vil utenom måltid og leksetid. Hensikten er at elevene skal få et naturlig forhold til bøker og gjerne bli glad i å lese. De færreste av dem har bøker hjemme utenom skolebøkene. Det er viktig at de får trening i å lese. Dett er ikke vanlig i Bolivia å lese skjønnlitteratur, så det er fint å prøve å gi ungene leseglede. Dermed vil de også bli bedre til å skrive og få større leseforståelse.

Det ser ut til å gå bra i Bolivia, de som driver leksehjelpa nå er unge, men de jobber godt sammen med god kommunikasjon, så jeg har tro på dem. Utfordringen er økonomien og det å skaffe nok midler her i Norge. Økonomi er aldri hyggelig å snakke om, men vi ser at pengene som kommer inn ikke er nok til å opprettholde det aktivitetsnivået som er ønskelig. Vi er selvsagt svært takknemlige for alle bidrag som kommer inn, faste og ikke faste, men vi vil også sette pris på kreative ideer om hvordan vi kan øke inntektene.

En liten forklaring på hvorfor det er vanskelig: For det første sliter vi med et underskudd fra både 2017 og 2018, da regjeringen bestemte at de ansatte skulle ha enda en ekstra månedslønn enn normalt i desember, en lønn mer enn vi hadde forventet. For det andre er krona svak og det ser ikke ut til at den er på vei til å styrke seg. Det betyr at alt i NOK blir dyrt i utlandet. For det tredje øker utgiftene i Bolivia da alt stiger der også, fra matvarer til lønninger, via alt det andre vi trenger for å drive et slikt sted. For det fjerde øker ikke inntektene her i Norge tilsvarende utgiftene i Bolivia og vekslingskursen.

Vi har nå fått et nytt kontonummer til stiftelsen. Det er i DNB og er en bedriftskonto. Så når dere setter penger inn på den kontoen er det navnet til Dråpen som dukker opp og ikke mitt navn. Dette skulle vi ha gjort for lenge siden, men bl.a. på grunn av at prosesser med opprettingen av stiftelsen som har tatt lang tid i Bolivia har vi ikke fått det til før nå. Kontonummeret er: 1506.23.89726. Så fikk vi vipps for et par dager siden, nummeret er: 564430. Så håper jeg at giverne kan bytte over til dette kontonummeret. Det gamle kommer til å bli værende en stund enda i en overgangsfase.

På vegne av alle i Bolivia, La Gotita og Dråpen, takker vi alle bidragsytere som ønsker å støtte oss i arbeidet.

Mange hilsener fra ”La Gotita” i Bolivia og  ”Dråpen” i Norge ved Toril Korsvik.

Gavekonto: 1506.23.89726      
Vipps: 564430  

E-post: torilk@yahoo.no