søndag 28. april 2013

Boliviabrev

Kjære dere alle sammen!

Vi er i april, våren bryter seg fram i Norge etter en snøfull vinter mange steder. Her går det mot høst, kaldere tider og tørt vær. Regntida som er om sommeren, var kort og hektisk denne sesongen. Regnbyger og tordenvær er vanlig i regntida, men i år virka det som om det kom noen ekstra kraftige byger, både av regn og torden. I desember kom regnet inn i noen av klasseromma, vi måtte «skuffe» ut noen liter vann, og i februar fikk vi noen tordenskrall over oss som skada internett og skriveren. Dette førte til noe ekstra utgifter til reparasjoner, men ellers ble det ingen skader. En kort og kraftig regntid betyr også at mange avlinger mangler vann, alle poteter og grønnsaker er ikke tatt opp enda som kan føre til økte priser. En liten økning i prisene kan være ganske hardt for mange familier.
Det fylltes opp med elever ganske raskt her dette året. Vi gjorde litt om på klasseinndelingene, litt mer etter klasseinndelingene på skolene.  Klassesystemet i den offentlige skole er nå slik: Inicial (begynnelse, innledning) er prekinder og kinder som er som en førskole. Så begynner de i 1.klasse primaria, som betyr det opprinnelig eller grunnleggende. Primaria inneholder 1. – 6. klasse. Etter det går de over i 1. klasse secundaria, som betyr andre eller sekundær. Secundaria inneholder også 1. – 6. klasse. Til sammen er det da obligatorisk 14 års skolegang i Bolivia. Hos oss er inndelinga slik i år: Gruppa inicial har barn fra 2,5 år til Kinder og består av 8 barn. Så har vi gruppa 1. – 3. klasse primaria, som består av 18 barn. Gruppa 4. – 6. klasse primaria har 12 elever og secundaria har 10 studenter. Til sammen har vi dag 48 små og store som kommer for å gjøre lekser, lære og spise et ernæringsrikt måltid tirsdag, onsdag og torsdag etter skoletid. Ut i fra de lokalene vi har nå er det ikke mulig å ta inn flere unger. Videre utviding  må bli for de elevene som går på skole på ettermiddagen, de kan komme hit på morgenen for å gjøre lekser og lære, spise middag og så gå på skolen.  Dette har jeg også tenkt på en stund, men tror nok ikke det blir enda.

Av de som jobber her var det en lærer som ikke kom tilbake etter sommerferien. Hun måtte slutte  av familiære årsaker. Vi fikk da tak i ei jente som studerer språk på universitetet. Det er et femårig studie og hun går nå siste året. Fra før av har vi mattelærer så en språklærer passet bra. Hun studerer spansk, fransk, engelsk og quechua. Hun er nå i den eldste klassen, men kan brukes i de andre klassene også.

Vi har skrevet inn omtrent 10 nye elever dette året, noe utskiftninger blir det alltid av ulike grunner. Ei jente kom fra landsbygda der hun bodde med besteforeldre. Nå kom hun til byen og bor sammen med mor og to yngre halvsøsken. Mor hennes spurte først om hun kunne komme og jobbe litt på kjøkkenet hos oss på formiddagen og være med på leksehjelpa på ettermiddagen.  Vi spurte mor litt om skolegang for henne, men det hadde mor ikke råd til. Selv om skolen er gratis så koster det med utstyr, materiell og uniform.
Egentlig er det bare lærerne og skolebygningen som familiene ikke betaler noe for. Vi tok affære og fikk jenta inn på skolen der de to yngre søsknene går. Vi har kjøpt skolemateriell  til henne, uniform og sko. Nå går hun i den klassen hun tilhører, og kommer til oss på ettermiddagen. Hun trenger en del hjelp i de ulike fagene. Skolegangen på landsbygda ligger generelt på et lavere nivå enn i byene, men det ser ut som om hun vil klare seg bra.
I desember 2012 fikk vi et økonomisk bidrag for å bygge et bilverksted. Mange ting er enklere her i landet enn i Norge, f.eks. bygninger som ikke trenger så mye isolasjon som i Norge. Bygger vi et tak mot sol og regn er mye gjort, men litt til trengs også. Bilverkstedet består av et tak av bølgeblekk og et sementgulv med smøregrop. I januar var det meste ferdig, i mars ble det satt opp et gjerde mellom verkstedet og leksehjelpa. Dette for å holde de to delene fra hverandre av sikkerhetsmessige årsaker. Fremdeles mangler vi en del verktøy for å kunne gjøre de ulike operasjonene som et komplett bilverksted krever. Men litt etter litt regner vi med å bygge opp verkstedet med det vertøyet som trengs. En container er også ønskelig for oppbevaring av verktøyet. Bilmekanikeren vår som hadde ansvaret for bygginga og kommer til å få ansvar for drifta av verkstedet har nå begynt på praksisen sin slik at han kan få papirer på at han er ferdig utdannet bilmekaniker, da kan han ta inn studenter i praksis og gå videre til ingenørstudier dersom han vil det.
Økonomi:  Det har kommet inn 45987 kr på den norske kontoen i løpet av de tre første månedene. Det er drøyt 11000 mer enn på samme tid i fjor og det er vi glade for. Samtidig må jeg si at utgiftene også har økt. Matvarer og lønninger er de to største utgiftene, men det er også de to områdene vi satser sterkest på. 
Er det noen som ønsker å gi direkte til bilverktøy er vi takknemlige for det. Det går an å øremerke ved å skrive en notat på bilaget.

Tusen takk for all støtte dere gir oss, økonomisk, med bønn og på andre måter.
Vennlig hilsen alle oss i «Dråpen», Bolivia, v/ Toril Korsvik

Adresse: Casilla 1519, Cochabamba, Bolivia
e-post: tkors01@yahoo.no
Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com
Tel:  +591 44313544                                                                         
Mob: +591 76407027

Gavekonto: 9488 05 44629  
 

fredag 26. april 2013

Barnas dag!

Tida går, vi driver på med lekser, god mat og mye læring. Innimellom er det dager som er anderledes som barnas dag den 12 april. Rutiner er godt å ha og de trenger vi, men av og til tar oss vi noen friheter vi også. Den 12 april er viktig i landet, alle gjør sitt for at barna skal ha en fin dag, en dag som bare er for dem. Der de kan være midtpunkt og gjøre noe som er viktig og godt for dem. Vi spiste sammen ute under taket vårt som vi gjør når det er ekstra festligheter, så ble det tid til litt lekselesing før vi lekte sammen.
 
 
 
Jeg skulle ønske det var litt barnas dag hver dag hele året, jeg. Barn som kan oppleve å bli tatt på alvor, barn som slipper alle former for overgrep, barn som slipper å få vondt i magen hver gang mor drar ut for å selge anticucho (en matrett med kuhjerte), barn som slipper å være redd for at mamma blir sint og slår når en ikke får topp karakter på skolen, barn som slipper å følge foreldrene hjem når de er fulle, barn som har foreldre som kan sette grenser og holde på de av kjærlighet, barn som kan bli bekrefta og anerkjent som den de er, av dem de er glad i.
Slik som jeg har beskrevet her er hverdagen for flere av ungene "våre". Et ønske jeg har er at de her hos oss opplever en fristund fra slike opplevelser. En stund de bare kan få være barn og gjøre det barn skal gjøre. Det er fint å oppleve at elevene forbedrer karakterene sine mens de er her, en annen ting som er minst like godt å oppleve er unger som kommer hit, beskjedne og litt forknytte, og som åpner seg mer og mer og til slutt er midt inne i leken og som smiler, ler og leker slik unger skal leke.


søndag 7. april 2013

puslespill

Denne uka fikk vi besøk av en hyggelig norsk familie. På tirsdag kom de fra Norge og på onsdag kom de opp til oss, på tross av de var noe trøtte og slitne etter reisa. Saken var at mens de var i Norge fikk jeg spørsmål om vi ønska oss noe, noe de kunne ta med til oss alle. Da ønska jeg meg puslespill. Vi har noen elever som pusler mye og de puslespilla jeg hadde med sist jeg kom fra Norge er nesten utslitt. Jeg tenkte at de kunne finne noen puslespill som var brukte og hele som ikke var i bruk lenger, men her kom de med mange og bare nye puslespill. Innsamling på Facebook hadde gitt resultater. Tusen takk til alle som har bidratt, for mange fine puslespill. Under utdelinga var det mange blide fjes og fornøyde unger.

 Midt inne i lekselesinga ble det utdeling av puslespill i alle klasserom.

Etter at leksene var ferdige, måtte vi åpne og prøve noen av dem.