Aprilbrev

                                                                                                Hov April 2017

Kjære dere alle sammen!

Håper dere har en fin vår om enn det er grønt eller hvitt i omgivelsene deres.

Fra rundt den 1. Desember til den 1. Februar har skoleelevene sommerferie i Bolivia. Vi holder på noen dager ut i desember, ellers har de fri fra leksehjelpa også i den tida. Lærerne får ferie etter noen dager med evaluering og planlegging. Dette er fine dager der vi får prata sammen i rolige omgivelser om hva som har skjedd og hva vi kan gjøre anderledes. Vi lager gjerne wathia en dag og spiser godt sammen, i tillegg til at lærerne får en liten gave og litt feriepenger.  Roxana og Secundino er ansatt i halve stillinger, de har litt mindre ferie. Denne tida benytter de til å avslutte året administrativt og til forefallende arbeid. Det er alltid noe som må ordnes, utbedres eller ryddes opp i. Dette året ble tida bl.a. benytta til å pusse opp kjøkkenet, noe vi har tenkt på en god stund. Vi fikk midler i fjor sommer til å pusse opp kjøkkenet, men praktisk så er det best å gjøre det når elevene har ferie. Overskapa og alle løse møbler ble plassert ute, så ble veggene vaska, malt og flislagt. Nå er alt på plass igjen, reingjøring er mye enklere og ved evt inspeksjon av institusjonen fra høyere myndigheter, kan vi vise til rutiner med god hygiene.

Nytt skoleår starta mandag den 6. Februar. Da dukka de opp alle sammen, små og store, nye og gamle. En flott gjeng med nytt pågangsmot. 40 barn, to damer som jobber på kjøkkenet,fem lærere, en psykolog og bilmekanikeren. Noen utskiftninger av elever blir det alltid av ulike grunner. Søsken kommer inn, familier flytter, noen kommer bare ikke tilbake eller elever begynner på skolen på ettermiddagen i stedet for på formiddagen.

Familien som jeg skrev om i årsrapporten som plutselig ikke kom lenger, er nå tilbake. Minstejenta kommer også og er med i førskolegruppa. Denne familien har fire barn der alle kommer til oss. Så er det en annen familie som har vært ute av leksehjelpa i to år, som nå også har kommet tilbake. Den gang ville foreldrene at barna deres skulle delta ved et annet leksehjelpsenter som var rimeligere enn oss. Da sa vi til dem at dersom dere tar dem ut nå, tar vi inn andre barn og dere kan ikke komme tilbake dette året. Så viste det seg at det ikke var så bra der de kom, slik at de slutta etter kort tid. De spurte om de kunne komme tilbake til oss, men da sa jeg at de måtte vente til neste år. De ble borte enda et år, men nå er de tilbake. Dette er en familie med marginale ressurser, både personlige og økonomiske.  Ekteskapet deres er vanskelig, de har egen tomt med noen rom som har murgulv, men de har svært lite penger. Far er  en eldre mann og har barn fra et tidligere ekteskap,mens mor er en god del yngre, men har vokst opp hos stemor og hatt det vanskelig av den grunn. Foreldrene finner jobber fra dag til dag og siden far er en eldre mann er det få som ønsker å ansette han og betalingen er liten. Men vi ser på barna at de har vokst og at de har modnet på den tida de ikke har vært hos oss. Vi setter grenser for dem og det kan være vanskelig avog, for hjemme er det lite grenser som blir satt. Barna styrer det meste, også om de vil gjøre lekser eller ikke. Foreldrene kan si til oss at gutten ville ikke gjøre lekser i går. Underforstått at da kan ikke foreldrene gjøre noe mer med det. Dette er en ganske vanlig måte å tenke på blant de familiene vi jobber med. Dersom ungene ikke vil spise grønnsaker, gjøre lekser eller andre ting de blir bedt om, så virker det som om foreldrene godtar det eller de ikke har noe å stille opp med. Det har vært en stor frustrasjon for meg mange ganger. Jeg ser hva barna har godt av, men foreldrene har ikke kjennskap, kunnskap eller erfaring som gjør at de kan gi barna dette.

En av lærerne slutta til jul, dermed trengte vi en ny, og det fant vi. Gjennom hun som jobber som psykolog fikk vi tak i en ung mann som studerer på universitetet  og er nå bl.a.  matamatikklærer. Dette har vi leita etter siden hun forrige slutta i 2013. Nå har vi både en språklærer og en matematikklærer og det er viktig for de eldste. Denne studenten satte vi til å undervise for de eldste og vi tror det er bra at det nå kommer inn en mann for denne gruppa. De eldste guttene har nok større respekt for en mannlig lærer enn en kvinnelig. Det er fremdeles et samfunn der mennene dominerer på de fleste områdene i samfunnet og i familiene. Språklæreren som var på den eldste gruppa i fjor er nå flytta til gruppa som er et hakk yngre.  Jeg tror det er sunt for alle at lærerne skifter gruppe av og til slik at vi i større grad kan kjenne på at vi er en helhet. I Bolivia er det ofte slik at lærerne ikke ønsker å samarbeide med andre lærere, det de har av kunnskap vil de gjerne beholde for seg selv. Det å kunne jobbe sammen, dele erfaringer og kunnskap til nytte for både de andre lærerne, elevene og foreldrene som igjen kan virke inn på samfunnet, er svært viktig og noe vi må jobbe videre med i årene som kommer.

Grønnskakshage: Nå er det høst i Bolivia og vi høster grønnsaker fra egen hage; agurk, tomat, salat, spinat og annet. Elevene har hatt ansvar for stell og vanning hver torsdag etter leksearbeidet. Dette har fungert bra. Noen har virkelig vist ansvarlighet, noe som er veldig bra, mens andre har tatt mindre ansvar, men slik er det.

Når det gjelder økonomi  så er kronekursen fremdeles svak, samtidig tenker jeg nå at dette er vel den nye hverdagen og vi må legge opp til aktiviteter og utgifter i forhold til dette. Jeg håper dere er med oss alle sammen og finner dere andre som ønsker å støtte arbeidet, er de hjertelig velkomne.

Vi fortsetter med å strikke, mødre eller ansatte og andre som vi finner. Vi satser på å få være med på julemessa på Bygdøy i desember 2017. Til det må vi ha mange pledd, store og små. Til sommeren kommer Roxana med ferdige pledd og med garn som vi må strikke av i løpet av høsten. Vi har fått noen strikkere her i Norge, men er det noen flere som kunne tenke seg å strikke et pledd på dugnad, stort eller lite, i løpet av høsten så er vi veldig takknemlige for det. Dette blir et spennende prosjekt, der vi håper å kunne høste en god slump overskudd.

Nå er sommerens Boliviatur i boks for meg også. Jeg reiser en måned i juni/juli og gleder meg til å treffe alle igjen.

Mange hilsener fra alle oss i Bolivia og i Norge som står på for at dette fungerer så godt som det gjør.

E-post: torilk@yahoo.no                             Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629                          Mobil Toril: 91240659                    Toril Korsvik

Årsrapport 2016

ÅRSRAPPORT «DRÅPEN» 2016

Dråpen; lekser, læring, ernæring

”Dråpe for dråpe forandrer vi verden!”

Status:            40 barn

                        9 ansatte

                        Leksehjelp tre ettermiddager i uka

                        Cochabamba, Bolivia

Økonomi:

Inntekter og gaver på den norske kontoen løpet av 2016:

2016                                                                         

Jan                   23.850 kr                                           

Feb                  18.750 kr                                          

Mar                12.950 kr                                            

Apr                22.850 kr          Inkl 5000 (spisebord)

Mai                 21.350 kr                                           

Jun                 30.376 kr         inkl 8000 (kjøkken)   

Jul                   20.150 kr                                           

Aug                18.900 kr                                           

Sep                 25.240 kr                                           

Okt                 29.200 kr         Inkl 10.000 (bil)        

Nov                34.050 kr                                           

Des                 37.038 kr                                           

Total               294.704 kr                             

Forbruk i Bolivia:                                 ca.       265.000 NOK

Inntekter/gaver i Norge:                                   294.704 NOK  

Overskudd:                                                       29.828 NOK

Økonomien er spennende hvert eneste år i denne type arbeid. Da det i tillegg skjedde at krona svekket seg for to/tre år siden, ble det ekstra ufordrende og dette har  påvirket oss ganske mye. Likevel har vi klart det, vi har opprettholdt aktiviteten, dog med noen forandringer og innsparinger. Vi er svært fornøyde med at vi har klart å få et lite overskudd dette året. Vi er stolte og fornøyde med at denne overgangen til svakere krone har gått så bra. Alle har tatt sin tørn når det har vært mest utfordrende, fra elevene og foreldrene til lærerne, fra styret i Norge til hver enkelt giver. Tusen takk for all støtte dere bidrar med. Nå opplever jeg at vi er over en kneik, slik at vi kan fortsette arbeidet litt tryggere når det gjelder økonomien. Samtidig er det investeringer som er satt på vent, p.g.a. svakere krone og lønningene kunne vært noe høyere.

Etter at jeg kom til Norge har vi fått flere nye faste givere, dette har stor positiv innvirkning på drifta av leksehjelpa. Men krona er fremdeles svak i forhold til det den var da vi begynte, slik at vi fortsatt må tenke godt gjennom det vi gjør, likevel opplever jeg at folk trår til og bidrar med det de kan. Det er en utrolig flott opplevelse.  

Elever:

40 barn og unge fikk næringsrik mat og help til leksene sine i 2016. Av de som har vært med oss i flere år ser vi forandringer. Det er ikke alltid karakteren som bedrer seg, men arbeidet de gjør, ansvaret de viser og modningen viser endringer. Dette året var det 2 elever som strøyk til den siste og avgjørende eksamen. De må gå året om igjen. Dette var to gutter av de eldste, der den ene sliter med personlige vansker og psykologen vår er inne i bildet, og den andre var inne i en periode der han helst ikke ønsket å jobbe med skolesaker.

Fem elever slutta hos oss i løpet av året. Blant dem var det tre søsken der foreldrene tok dem ut av den grunn at eldste jente måtte passe på den yngste som var hjemme, og de andre var for små til å gå hjem aleine. Foreldrene sa ingen ting til oss før de en dag bare ikke kom. Vi prøvde å få tak i dem for å prate, men vi merket raskt at de ønsket å unngå oss.  

Elevene jobbet jevnt og trutt med god hjelp fra lærerne hele året. De trenger mye og det er mange ganger det tar tid før de kommer seg over kneika til å bli mer motiverte for og selvstendige i skolearbeidet. Mye er mekanisk læring og da er motivasjonen noe av det viktigste å jobbe med. Vi ser det også på de eldste, noen er arbeidssomme, mens andre vil gjøre minst mulig. Vi ser også at enkelte elever har mye personlig å slite med, dette går ut over skolearbeidet, både i forhold til motivasjon og i forhold til innsats og faglig forståelse.

Personalet:

Det var ingen utskiftninger i personalet dette året, bortsett fra en assistent som måtte slutte av familiære årsaker. Det førte til at hun som jobba med den yngste skolegruppa, måtte være aleine store deler av året.

Året 2016 var det første året der jeg bodde i Norge hele året. Bolivianerne Roxana og Secundino hadde ansvaret for drifta og det som skjedde. Det ble et år med noe famling, prøving og feiling, men med gode resultater og stigende læringskurve for alle parter.

Foreldrene:

Foreldrene fortsetter å utvikle seg og de forstår mer og mer hva barna deres trenger. Det er ikke alle som har mulighet til å følge opp barna sine like godt, men alle gjør så godt de kan ut i fra deres forutsetninger, personlige og økonomiske.

Roxana har fortsatt med å besøke familiene. Noen familier har hun besøkt hyppigere enn andre, noe vi ser gode resultater av. Når det gjelder arbeidet med familiene ser vi at det har sin virkning i forhold til elevenes arbeidsinnsats. Samtidig må dette arbeidet holdes ved like, slik at de ikke faller tilbake til tidligere mønstre. Det er utrolig viktig det arbeidet som gjøres med foreldrene, kontakten, møter, samtaler,  praktisk arbeid og utvikling av foreldrerollen.

Foreldrene fortsetter med å hjelpe til på kjøkkenet, de er positive til dette. Vi ønsker å bruke mye grønnsaker i maten, og da det kommer små barn som ikke er vant til å spise så mye grønnsaker, må vi kutte det opp så mye som mulig.

Prosjekt grønnsakshage: I november fikk vi en henvendelse fra et annet prosjekt, TIA (de jobber med og følger opp ungdom som har flyttet ut av ulike barnehjem), om vi ville være med på et prosjekt der familiene skulle få opplæring i å dyrke sine egne grønnsaker. Vi sa ja og fikk bli med på noe spennende. Vi fikk besøk av profesjonelle grønnsaksdyrkere og kokker. De viste oss hvordan vi kunne lage grønnsakshage på et lite areal, som f.eks. det å dyrke i potter og rør som henges på vegger. Så viste de oss nye matoppskrifter der de bruker grønnsakene på en måte som også barn liker. Det gikk både på smak og utseende. Mange famlier har vært med på dette og hos oss spiser de nå av egenproduserte grønnsaker. Mange har vært engasjerte i dette og mange har lært mye.

Infrastruktur:

Det er ikke blitt bygget noe nytt dette året. Vi fikk midler til å investere i spisebord og benker. Secundino ble satt på saken og han bygde to spisebord på tre meter hver med tilhørende sittebenker. Bordplatene er av sponplater og beina er sveisa av armeringsjern. Dette er solide saker som vi håper vil vare i mange år.

Kjøkkenet vårt har vi lenge ønsket å oppgradere. Dette året fikk vi midler til det. Hele kjøkkenet ble demontert, vaska, malt og fliser ble lagt på veggene. Nå er det mye lettere å holde reint, noe som er svært viktig. Kjøkkenpersonalet ble veldig fornøyde.

Bilverksted:

Verkstedet er i stadig utvikling. Secundino er nå ferdig med undervisningen han har hatt i tre år. Det han mangler nå er praksis og en skriftlig oppgave, så er han ferdig utdannet bilmkaniker og mekaniker innen elektronikk og elektrisitet for kjøretøy.

Så vil jeg takke alle dere som har bidratt til at vi har kunnet gjøre dette arbeidet.

Hov den 15. april 2017

Toril Korsvik