søndag 19. juni 2011

brrrrrrrrr....

det er vinter, kaldt og tørt. Nå jeg gleder meg til den friske, frodige norske sommeren. Den 12. juli setter jeg meg på flyet og reiser mot nord, kvelden etter lander jeg på Gardermoen. Jeg blir i Norge fram til den 12. januar og kommer til å jobbe en del mens jeg er der. Noen har skrevet til meg og sagt at de kommer på besøk til Bolivia denne sommeren, dere er hjertelig velkommen hit, ring meg på tlf. 76407027 når dere kommer. Dersom jeg har reist til Norge, ringer dere til Secundino på tlf. 76401076.
Det er snart vinterferie på skolene for ungene, men her vil vi holde på som vanlig dagene tirsdag, onsdag og torsdag, men med litt uvanlige aktiviteter. Vi har tenkt oss en dag på den lokale fotballbanen og spille turnering, så en dag med matematikk på forskjellige måter, så en dag med språk og en dag med bygging av verdier. Hvor lenge vinterferien kommer til å vare, vet vi ikke enda - det kommer an på kulda - så resten av dagene får vi planlegge etter hvert.
Til uka er det varslet "paro" - som betyr "stopp"- for transportarbeiderne på mandag. Konsekvensen blir at lærere og noen elever ikke kommer seg på skolen, som igjen betyr at ingen trenger å gå på skolen. Tirsdag er fri p.g.a. nyttårsaften til aymarafolket og ny fridag på torsdag p.g.a. "Corpus Cristi," - som betyr "Kristi Kropp" - en katolsk helgedag.

torsdag 9. juni 2011

Skole,

lekser, lese, framtid, eksamen, karakterer, stå eller stryke og skrivebøker som må være komplette. Unger som vil, men ikke får til, unger som sier de ikke har lekser fordi de da slipper å gjøre dem - i alle fall i første omgang, men så blir det bare dobbelt etterpå. Forstå hvem som må jobbe med egne lekser, hvem som må forstå og ikke bare gjøre og lærere som gir alt for vanskelige lekser. Hvem er skolen til for? Overganger fra en skole til en annen kan være vanskelig eller bare det å bytte lærer. Det er gode lærere som gir av det de har, det er lærere som mottar lønn innimellom og det er lærere som krever alt for mye slik at de kan få et godt resultat og rykte. Kanskje skolen er til for at lærerne skal få jobb? Noen unger får nedsatt karakter fordi de ikke har tatt med det som kreves av materiell fordi foreldrene tjener lite, det er unger som ikke har bøkene de trenger, det er aleineforeldre hvor ungene er aleine hjemme hele ettermiddagen og dermed styrer seg selv - hvem er der da for å rettlede i rett og galt, det er unger som har foreldrene sine på den andre siden av jordkloden og bor sammen med bestemor som de styrer fullt og helt, det er unger som blir straffa fysisk av foreldrene når de ikke klarer, det er unger som går glade hjem etter å ha fått hjelp og det er unger som gir en kjempeklem til læreren sin når de har forstått og gjort ferdig leksa si. Dette er vår virkelighet. Årets første konkrete resultater har vist seg på karakterseddelen. Glade unga og foreldre, fortvilte unga og foreldre - hva gjør vi nå? Mange klarer seg bra, men mange sliter også. Det er så mange ting som virker inn på hvilke karakterer de vil få. Av og til er hodet så fullt av andre ting at det rett og slett ikke er plass til regnestykkene, solsystemet eller blodomløpet. Framtid?

fredag 3. juni 2011

Et innblikk hos de minste

Ungene våre har vi delt inn i fire grupper. Den yngste gruppa består av 13 unger fra to til seks år og er de som er såkalt under skolealder, men alle er ikke det likevel. I år ble de to siste åra før 1. klasse obligatoriske (tidligere har de vært frivillige), slik at alle må nå begynne på skolen det året de fyller fire år innen 30. juni. Her begynner skoleåret etter sommerferien omtrent 1. februar. Skolene ungene går på kan være ganske store og det kan virke bra brutalt for en som enda ikke har fylt fire år å gå inn en slik port for første gang. Noen innkjøringsperiode er det ikke snakk om, det er rett på sak og foreldrene blir puffa ut av porten så snart skoleklokka har ringt.
Denne dagen er det læring av farger som står på programmet. Ballonger i ulike farger er fine til et slikt bruk. I tillegg får de lungetrening og det er heller ikke å forakte.


Denne gutten har i tillegg tegna........tja, er det et sjølvportrett tro? Blid er han i alle fall.


Prekinder og kinder heter disse to første åra på skolen - altså de før 1. klasse. Der får de også lekser som må gjøres og leksene er det viktig at de gjør akkurat som læreren har bestemt. Bestemme farger på tegninger og annen fantasi er ikke brukelig, da blir ikke læreren fornøyd, men følger de ordre, ja, da blir det bra.


Tro om disse bokstavene er gode nok for læreren, de er skrevet av en gutt som går i kinder.



I denne gruppa er det en studerende førskolelærer som er ansvarlig og det fungerer fint, her hos oss får de leke og tegne, drive med lego og andre ting.


Disse to jentene har funnet hverandre, med blyantene i hånda og glimt i øyet.


Til slutt er det sandkassa, den blir brukt hver eneste dag, mest av de små, men blir de store ferdige med leksene litt før tida, ja, da er de raskt på plass her de også.

onsdag 1. juni 2011

Poteter

Poteter er en viktig ingrediens i flere av måltidene for de som bor i Andesfjella. Det sies at i Bolivia finnes det minst 1200 ulike sorter poteter som er til ulikt bruk. På bildet under har tre ulike sorter poteter ligget i glør og blant varme steiner i omtrent en time. Det gir en helt spesiell og god smak.

For litt siden var vi på en liten tur oppover i fjella. Der, på omtrent 4490 m.o.h. traff vi denne dama som hadde poteter til salgs. Det ble handel og vi tok med oss en sekk hjem til bruket vårt. Disse potetene er dyrka i denne høyden og de er utrolig gode og melne.

Disse to ungene kom over kanten og ville også være med på handelen.