torsdag 31. mars 2011

Besøk

Vi har antakeligvis unger som ikke vet hva en konsert er, hva dukketeater er eller hva det er å opptre for andre. På tirsdag fikk vi besøk av en gruppe som kaller seg "Kindered". Fire unge, frivillige som er på turne for å opptre for unger som sjelden eller aldri opplever musikk og teater "live". De hadde med seg instrumenter, sang, spilte, dramatiserte og hadde dukketeater. De dramatiserte bl.a. Noas ark sammen med ungene, der de snekra, bygde, åpna den tunge døra, var regnvær, sov og vaska klær inne i arken og til slutt var de dua som fant tørt land. Her er de fire i aksjon med musikk og sang.
Dukketeater var at det morsomme slaget og ungene var .......


.....helt med.


Til slutt var det noen som ville prøve seg.

mandag 28. mars 2011

En oppdatering

For noen dager siden fikk jeg en mail med noen spørsmål fra ei ung jente om hva jeg driver med her i Bolivia. Tenkte jeg kunne legge det ut slik at andre også fikk en oppdatering. Spørsmåla var:

1. hva er det egentlig du driver der nede, er det barnehjem eller daghjem?
2. er det du som er leder?
3. jobber du sammen med andre fra Norge/Europa, eller er det lokale?
4. hvordan kom du på ideen å begynne å jobbe i Bolivia? var du på ferie der ?

jeg ble som sagt bare nysgjerrig :)


Hei på deg!

Veldig hyggelig at du er interessert i å vite mer om hva jeg driver med her i Bolivia. Jeg skal prøve å forklare litt. Jeg har en tomt med noen rom på, noen toalett og et kjøkken. Hit kommer unger etter skoletid, ca. Kl. 13.00, for å spise middag, som er midt på dagen, og å gjøre lekser. Dersom det er tid etter at de er ferdig med leksene kan vi undervise dem i det de trenger mest. Noen trenger å øve seg i gangetabellen, deling med større tall, rettskrivning, grammatikk eller andre ting. Før de går hjem i 16.30 tida får de litt frukt. Det er ingen unger som bor her, alle kommer på dagtid. Vi driver nå tre dager i uka med leksehjelp og en dag i uka med litt engelskundervisning for de som har lyst til det.

Det er jeg som leder det som skjer, men jeg har gode folk med meg som jeg stoler på. Det er 10 stykker som jobber her, to som lager mat og ordner alt på kjøkkenet og åtte som hjelper til med lekser. Ungene er fordelt på fire grupper slik at det er to voksne hjelpere på hver gruppe. Vi har for tida 50 unger fra ett til 15 år. De yngste er enten yngre søsken av unger som er på leksehjelp eller unger av personalet. Området der vi holder til er et område med mange innflyttere fra landsbygda. Det er mange av mødrene som ikke kan lese og skrive og det er foreldre som jobber fra tidlig om morgenen til seint på kvelden slik at ungene er mye hjemme aleine. I tillegg er det mange familier som sliter økonomisk, ungene får ikke det de trenger av mat, næring og utstyr til skolearbeid. Det er gratis offentlig skole, men bøker, skrivesaker, skrivebøker, uniform og annet utstyr de trenger på skolen må de kjøpe selv og det kan bli dyrt, spesielt for de familiene som har mange unger. I tillegg kan det være opptil 40 unger i en klasse og da klarer ikke en lærer å hjelpe alle. Det fører til at de som er litt svake i et fag blir hengendes etter og også at de stryker. For dersom de ikke klarer eksamen til slutt må de gå året om igjen og det er ganske hardt for mange.

Alle som jobber her er bolivianere og de fleste bor i nærheten av der vi holder til. Noen av dem er studenter og noen er ferdig utdannet lærere. Så har vi en bilmekaniker som er mann og som kan lære ungene litt andre ting i tillegg. I øyeblikket har vi ei ung dame fra Norge som er her for å lære seg spansk. Hun bor hos venninna si som jobber på den norske skolen her i byen og hun kommer til oss som en frivillig for å hjelpe til og å praktisere språket.

Hvordan jeg kom på å begynne å arbeide i Bolivia kan jeg ikke helt svare på. Det har vært en lang prosess som har jobba inne i meg med mange tanker og ideer. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte prøve på en eller annen måte og siden har tingene gått slag i slag. Alt dette er prosesser som skjer inne i hver og en og noen av prosessene stopper opp og forsvinner, mens andre fortsetter og en kjenner på en uro helt til en i alle fall har prøvd. Så tror jeg at utdanning av befolkningen er en viktig vei å gå i forhold til den generelle utviklingen i landet, i forhold til å lære og vise respekt for mennesket og menneskeverdet og i forhold til å ta ansvar for andre og det som skjer i samfunnet på en samvittighetsfull måte.

Håper du har fått svar på noe av det du lurte på, har du fått flere spørsmål nå så tar jeg de i mot. Lykke til videre med din skolegang.
Vennlig hilsen Toril

mandag 21. mars 2011

Druer og vennskap

I dag kjøpte jeg 3. kasse med verdens beste druer for sesongen. En kasse veier omtrent 20 kg. Jeg har skrevet om druer før, men en god ting kan ikke sies for ofte, for disse druene er store, søte og knallgode. De kommer fra Tarija, fylket sør i landet på grensa mot Argentina. Der har de også vinproduksjon. I dag kjøpte vi druene rett fra lastebilen, den bruker i effektiv tid ca. 1 døgn fra Tarija til Cochabamba.
Disse to guttene liker også druene slik som alle de andre ungene her på bruket. De går på hver sine skoler og er blitt venner etter at de kom hit. De proklamerte vennskapet sitt for meg her en dag. Ungene får frukt etter at leksene er gjort ferdig, vi pleier å variere hvilke frukt vi gir dem, men denne uka blir det kun druer.

fredag 18. mars 2011

50 flotte unger

I dag passerte vi 50 unger innskrevet. Jeg merker at fler og fler får kjennskap til dette tilbudet, det er spennende. Tror vi må sette punktum for en stund, da vi ønsker å nå alle ungene med hjelp til det de ternger, men det kommer til å bli vanskelig å si til foreldre at nå er det fullt. Vi ønsker også å legge vekt på kvalitet i det vi gjør. Vi har åtte lærere fordelt på fire grupper og to som jobber på kjøkkenet. I tillegg har vi begynt på onsdager for de av ungene som trenger det mest. Noen klarer seg så vidt hvert år, vi ønsker at disse kan få hodet litt høyere over vannet på slutten av dette året. 30 av disse 50 ungene kommer på onsdagene i tillegg til tirsdag og torsdag da alle kommer. I dag har jeg også hatt 14 unger som vil lære englesk. Jeg har gitt tilbudet til alle fra 2.klasse og oppover. Det er en fin gjeng og målet mitt er at de lærer litt hver gang.
Bildene er fra karnevalsferinga vi hadde for litt siden. Karneval handler stort sett om ballonger og vann, i alle fall for unger. En dag gjorde vi ferdig leksene litt tidligere og så lekte vi litt lenger enn det vi pleier. På det første bildet spiller de volleyball med håndkler og ballong med vann i. To og to på hvert håndkle så gjelder det å fange ballongen når den kommer. Faller den i bakken spruter det ganske bra i tillegg til at det andre laget får poeng. På det siste bildet får Eliana fylt den store jakka hun fikk på seg med ballonger, de fikk inn drøyt 40 stykker. Det holdt dersverre ikke til å vinne over de andre laga, men gøy hadde vi det.

torsdag 17. mars 2011

La Kantuta

En ny blogg, en ny utgave. Den skal fremdeles handle om Bolivia, livet på denne siden av jordkloden, der vi ser universet fra vår vinkel. Kanskje flere ting vil vise seg fra denne vinkelen. Sola og månen er de samme i hele universet og stjernene også, men kanskje har vi alle godt av å forandre vinkel av og til. Antall utgangspunkter er så forskjellige som det er mennesker på kloden uansett om en bor i Norge eller i Bolivia. Det er kanskje ikke så lett å se fra denne siden av jordkloden, men øvelse gjør fremdeles mester og det er virkelig verdt å prøve, kanskje kan det bli litt mer forståelse mellom menneskene i denne verden vi lever i. Denne blomsten som heter "La Kantuta", er Bolivias nasjonalblomst. Den har fargene rød, gul og grønn som er fargene i flagget.