mandag 24. august 2015

Augustbrev!

Stokke august 2015

Kjære dere alle!

For litt siden kom jeg til  Norge for et opphold på syv uker. Jeg merker allerede at dette kommer til å gå fort. Jeg har tuffet noen av dere, men har enda mange igjen. Ukene kommer til å gå med til å skrive brev, forberede og gjennomføre årsmøte, skrive søknader, ordne bilder, besøke  støttespillere, fjellturer, besøke venner og familie, fester o.a. Jeg gleder meg til å treffe mange enda.
Den siste tida i Bolivia var hektisk, men fin. Jeg fikk storfint besøk fra Norge. En gruppe på syv personer kom for å oppleve et kontinent helt anderledes enn vårt. Det gikk i hundre og ett og de fikk oppleve mye på de dagene de var der. Jeg kan jo nevne fruktmarked der lastebilene kommer inn til byen. Frukta lå som små fjell på utsiden av lastebilene, og bananene, appelsinene og mandarinene kostet noen øre pr stykk. Da er det bare å fråtse i solmoden og smakfull frukt. Vi reiste til Torotoro nasjonalpark, der vi hadde noen opplevelsesrike dager, vi dumpa rett opp i en fest for en helgen der gatene var stengt så vi måtte bruke elva for å komme oss til hotellet med bilen. Men da vi kom fram til gata der hotellet lå var den opptatt av en gruppe dansere. Dansen var Tinko (ikke vet jeg hvordan det staves, men det uttales slik på norsk) og den er råstilig den dansen. Gå inn på google, eller er det youtube, og se den, den ender med en slåsskamp der, i alle fall før i tida, en døde til slutt. Første dagen i Torotoro gikk vi en tur på to timer i en høyde på 3900 m.o.h. En flott tur i solskinn, inne i huleganger og med en utsikt som kan ta pusten fra en. Så var det inn i dryppsteinsgrotta. Jentungen på seks år gikk foran med guiden og hoppa, klatra, rappelerte og åla seg gjennom de ulike pasasjene. Dagen etter var det tur til canyon, først så vi den ovenfra, så gikk vi nedi for å bade i kulpene og dusje i de naturlige vannfallene. Det ble noe magisk over de dagene, som han sa gutten på 16 år. Det er mye mer jeg kunne skrevet fra dette besøket, men nå over til noe annet.

Som vi har gjort de siste åra i leksehjelpa reiste vi også i år på ekskursjon til ferieplassen til misjonen med barn og foreldre den 1. mai. Et flott sted med gressplen, frukttrær og basseng. Der er det bare å slippe løs unga, så kommer aktivitetene av seg selv. Likevel er det bassenget som alltid er det store høydepunktet. Dette året lagde vi også wathia – mat kokt nede i jorda, psykologen hadde et lite foredrag for foreldrene, vi brukte god tid på måltidet og vi lekte sammen til glede for barn og voksne. Det var kun en familie som ikke kunne bli med dette året. Enda har jeg et bilde på netthinna da den første familien kom. Det var en far med fire barn som kom gående lette og glade bortover veien mot leksehjelpa der vi skulle møtes. I det øyeblikket  sto jeg ute på gata og så de komme mot meg. Denne familien har vi måttet dra og hale i de tidligere åra for at de skulle bli med.
To lørdager før vinterferien leide vi inn ei dame som hadde kurs for personalet, en psykopedagog som hadde mye erfaring. Hun prata om den grunnleggende lese og skriveopplæringa og matematikkundervisningen. Hun prata om ”våre” unger, den bakgrunnen og de erfaringene disse har i forhold til de som har vokst opp i byen. Hun prata bl.a. om at alle unger lærer best ut i fra den erfaring de selv har og ”våre” unger som kommer fra landsbygda der alt er anderledes, må det tas hensyn til.

Vinterferien varte i tre uker dette året. Den begynner alltid med to uker og av og til blir den utvida med en uke dersom kulda holder seg. Og dette året var det virkelig kaldere enn tidligere år. Jeg likte godt at den ble på tre uker, da kunne vi gjøre andre ting med ungene som vi ikke får tid til når de må gjøre lekser. I klasseromma jobba de godt med grunnleggende saker som elevene strever med. Ellers hadde jeg noen aktiviteter som eventyrstund i et klasserom, aerobic ute på gårdsplassen (Røris 5) til stor glede for alle små og noen store. Vi så film to ganger, første gangen så vi Flåklypa Grand Prix, en fantastisk engasjerende film utenom pratesekvensene som bare jeg forsto – disse spola jeg forbi. Under billøpet mot slutten av filmen satt alle konsentrerte og så på med noen flotte ansiktsuttrykk. Uka etter så vi en film om Pippi Langstrømpe, det var en amerikansk versjon som jeg aldri hadde sett før, men det var også en engasjerende film som alle satte pris på.
Noen av barna som kommer til oss har foreldrene sine i Spania. Barna bor da ofte med tanter, onkler eller besteforeldre. I april fikk ei jente pappaen sin tilbake fra Spania. Hun lyste opp og var blid og glad. Kusinene hennes som ikke fikk noen av foreldrene sine tilbake, så dette og ble mer melankolske og plundra med å konsentrere seg om leksene. Samtidig var de også glade for å få onkelen sin på besøk. Det gjør noe med en å føle seg forlatt av foreldrene sine, og når de er i Spania er det heller ikke lett å prate med dem eller besøke dem når det er behov for det. Jenta som fikk far sin på besøk reiste til Spania i slutten av juli og bor der nå sammen med foreldrene sine og to småsøsken som hun aldri hadde sett før.

Vi har en fin personalgruppe dette året. Vi fungerer fint sammen, de tar ansvar, initiativ og hjelper hverandre der det trengs. Denne gruppa håper jeg kan bli der en del år for å forme prosjektet videre og evt. ta ansvar for drifta den dagen jeg reiser til Norge.
Besøket fra Norge fikk også treffe ungene våre. Den 6-årige jenta sklei rett inn i ungeflokken og var stadig å se i sandkassa eller i fikentreet sammen med noen bolivianske barn. Guttene fra Norge sto og slengte slengtauet som er en populær aktivitet mellom arbeidsøktene. Siste dagen besøkte vi familien oppe i lia. Vi hadde med naboen som tolk, frukt, yoghurt og noen klær. Ungene der oppe i lia var tilbaketrukne med en gang vi kom, men tødde raskt opp. Da gi gikk ned igjen var det chau-rop til vi var langt nede i bakken.

Tre dager etter besøket reiste jeg til Norge med koffertene fulle av alpakkapledd og kalendere. Pledda kommer jeg til å dele ut når jeg treffer dere og kalenderne har vi begynt å selge. Jeg lagde kalender for 2016 med bilder fra Bolivia og ungene i "Dråpen", så håper jeg at vi får solgt de alle sammen. De koster 50,- kr stk, meld i fra dere som jeg ikke har truffet enda og som ønsker å støtte oss ved å kjøpe kalender(e).

Så gjenstår det å minne om årsmøte den 29. august kl. 15:00 på Feen Bedehus i Stokke. Velkommen.
Mange hilsener fra "Dråpen"v/Toril Korsvik

Blog: www boliviadraaper.blogspot.com
E-post: torilk@yahoo.no
Gavekonto: 9488 05 44629

tirsdag 11. august 2015

Innkalling til årsmøte!

Årsmøte

Velkommen til årsmøte i Dråpen, ta med deg familie, venner, nabo eller den du finner og kom.



Innkalling til Årsmøte “Dråpen”
Lørdag den 29. august 2015, kl 15.00
Betel, Feen, Stokke
Følg riksvei 303 forbi Stokke kirke ca. 3 km mot Sandefjord. Vanskelig å finne fram? Ring Toril Korsvik, 91240659
Dagsorden:
Sak 1 – Åpning/konstituering
Sak 2 – Godkjenne
a)    Dagsorden
b)     Valg av dirigent
c)    Valg av referent
d)     Valg av 2 representanter for underskrift av protokoll
            Sak 3 – Årsberetning
            Sak 4 – Regnskap for 2014
            Sak 5 – Budsjett for 2015/hvordan tilstanden er i dag og planer videre.
Sak 6 – Innkomne saker og forslag    
Sak 7 – Valg
            Sak 8 – Avslutning
           
Dersom noen har saker eller forslag kan de sende til laikorsv@online.no innen 26.08.2015
Utenom årsmøtesaker bli det informasjon med bilder fra Bolivia, noe å bite i, salg av kalendere og utlodning.

VELKOMMEN!