lørdag 21. november 2015

Informasjon om tilstanden.

Gjøvik 20. november 2015

Kjære dere alle sammen!
Nå sitter jeg på Gjøvik og ønsker å skrive til dere for å informere fra de siste dagers hendelser. For tre uker siden kom jeg til Norge for å bo her. Det har vært prosesser i hodet mitt en god stund nå uten at jeg har gitt direkte informasjon om når jeg tenker å reise  til Norge. Noen har jeg prata med om det og noen ikke. Jeg var i Norge i august og september dette året. I begynnelsen av oktober fikk jeg melding fra en tidligere kollega og god venninne om at det er ledig stilling på skolen i Hov (der jeg jobba før jeg reiste til Bolivia i 2004). Jobben var å være norkslærer for asylsøkere. Dette var en jobb jeg tenkte at jeg hadde  lyst på, jeg har utdannelse og jeg har erfaring fra det å være ny i et land jeg ikke kjenner. Jeg snakka om det i Bolivia, mest til de to jeg hadde tenkt meg kunne ta over og de sa at jeg bare kunne søke –” Vi tar over”. Så fikk jeg jobben og da ville skolen jeg ble ansatt ved, ha meg så fort som mulig til Norge. Og dermed gikk alt veldig fort. Jeg kjøpte billett, vi jobba mye i Bolivia med overtakelsen og jeg reiste.  Jeg har snakka med dem tidligere og de visste at jeg var i tankene om å flytte til Norge, men det er alltid en overgang både for dem og for meg den dagen det virkelig skjer.
Men prosjektet ”Dråpen” i Bolivia lever i beste velgående selv om jeg bor i Norge. De som nå har ansvaret er to bolivianere som  heter Roxana Choque og Secundino Cachi. De to har vært med meg og hjulpet meg helt fra starten av så de kjenner prosjektet godt og de kjenner at det også er deres prosjekt. Jeg vet at prosjektet er i gode hender og at det kommer til å fortsette som før, dog med noen små justeringer som det alltid blir med nye folk i ledelsen. Jeg kommer til å fortsette å jobbe for prosjektet fra Norge. Jeg vil ha ansvar for å skaffe midler, gi informasjon til støttespillere, veilede de i Bolivia og være en inspirator for dem. Jeg kommer til å reise til Bolivia med ujevne mellomrom for å følge opp og bistå der jeg kan.
Vi har et styre i Norge som vil fortsette å jobbe for prosjektet.

ØKONOMI
Det andre jeg vil informere om er økonomien. Jeg hadde ikke forutsett at krona ville bli så svak som den er blitt nå. Samtidig har den bolivianske valutaen vært stabil i mange år.
For å konkretisere forskjellen vil jeg gi et eksempel. Vi har en konto i Norge som kun er til prosjektet her og en konto i Bolivia som kun er til prosjektet der. Jeg har tilgang til begge kontoene.
Jeg har ofte overført beløp på 40.000 NOK av gangen.
I februar 2014 ble det i boliviansk valuta omtrent: 46.400  BOB
I november 2015 ble det i boliviansk valuta omtrent: 32.300 BOB
Dette har veldig store konsekvenser for oss i Bolivia, vi må kutte ned, spare og prioritere veldig godt for å få det daglige til å gå. Utvikling av prosjektet, ønsker og ekstra aktivitet som innebærer en økonomisk investering, må vi legge på vent.
Gamle og nye givere er velkommen til å være med og bidra i denne situasjonen. Også 100,-kr i måneden er kjærkomment og har betydning for prosjektet.
I tillegg har vi planer om å kjøpe inn noe mer nødvendig verktøy til bilverkstedet for at det skal gi muligheter for flere typer reparasjoner. Vi ser også for oss at kjøkkenet kan brukes til å bake brød for salg og gi inntekter. Til det trengs en stor eltemaskin.
Derfror er vi også glade hvis noen vil gi oss et engangsbeløp.

Dette var litt om situasjonen for prosjektet i Bolivia.
Takk til dere som bidrar, ungene vokser i høyde, styrke og visdom og det er det vi er til for.

Hilsen Toril og styret i Norge;
Leder: Heidi Toverud,
Nestleder: Annja Jørgensen
Sekretær: Nina Nøvik
Kasserer: Sidsel Holter Bekkelund
Styremedlem: Lene Vårum

søndag 1. november 2015

Tur til Samaipata

Da jeg skjønte at det nærma seg reise til Norge, snudde vi oss rundt og reiste på en tur med personalet. Da jeg var i Norge i august fikk vi noen penger som skulle gå til det formålet og alle ønsket å reise før jeg dro. Så vi tok buss fredag kveld den 23. oktober fra Cochabamba til Santa Cruz, der var vi framme tidlig på morgenen dagen etter, så tok vi en minibuss til Samaipata. Det er et flott sted med kulper til å bade i, en fin landsby og et fort fra førinkatida. Det ble en fin tur meg mange opplevelser og god stemning. Her kommer noen bilder:
På vei til badekulpene.

Her bada vi.


Idyllisk


Førinkatid. Stedet for sermonier.




Svin på spidd.

Veldig godt.