onsdag 27. mars 2013

Kurs, fattigdom, antropologi

Jeg har vært på kurs. Det som  satte seg mest fast hos meg var en lege som fortalte om fattigdommen og dens konsekvenser. Tro om jeg klarer å gjengi noe av det han la fram (dette er legeordforråd og alt han sa fikk jeg nok ikke med meg):


Fattigdom som en funksjonshemming.  Fattigdom - underernæring - hindrer vekst og hindrer utvikling. Underernæring kan påvirke sentralnervesystemet og dermed intelektet. Ødelagte hjerneceller kan aldri restitueres.

Underernæring fører til dårlig immunforsvar mot sykdommer som diaré, influensa, luftveisinfeksjoner og lungebetennelse. Luftveiene ligger i nærheten av hjernen som da kan bli infisert og føre til hjernebetennelse og videre til barne-cerebral parece.

Så har vi diaré, der var det to typer; 1)bakteriediare som forekommer om sommeren eller i varmen og 2)virusdiare som forekommer om  vinteren eller i kulda. Bakteriene kan være av typen salmonella eller tyfoid som også kan påvirke sentralnervesystemet og hjernen og føre til hjernebetennelse. Virusdiare om vinteren kan forekomme sammen med luftveisinfeksjoner, p.g.a.kulda, som for de yngste (under fem år) kan ha store konsekvenser som høy feber og dehydrering.


Da vi spiste etter denne sekvensen som var lenger enn det jeg har fortalt her, fortalte han om da han jobba på landsbygda og gikk fra husklynge til husklynge i fjella. Han hadde først kurs for de voksne der han fortalte om at han ville vaksinere ungene deres slik at de ikke ble syke, men kunne leve opp. Da dagen for vaksineringen kom var det ingen unger der. Han spurte etter ungene, men foreldrene spurte hva det var godt for den vaksineringen. "OK - en gang til tenkte han" måtte han fortelle grunnene til å vaksinere ungene deres. "For at de ikke skulle bli syke, men at de kunne leve." Men da sa de i landsbyen: "da kunne han vel vaksinere grisen, kua og sauen først?"  For folk på landsbygda er husdyra viktigere enn barna deres. Dyra gir mat og mister de dyra da er det fare på ferde for hele familien, mister de et barn som ikke er virksom enda, betyr det ingen ting for resten av familien, bare det at de får en munn mindre å mette. Denne legen vaksinerte dyra deres, men også barna deres og lærte at denne jobben krever at jeg er lege, antropolog og sosiolog.

søndag 24. mars 2013

Hjemreise og strikking

Om to måneder, den 23. mai, setter jeg meg igjen på flyet med kursen mot nord og gamlelandet. Det skal bli godt å se igjen havet, familien, venner og oppleve en ny sommer i Norge. Jeg blir i rundt to måneder, men mye skal skje før den tid her hos oss. Vi driver bl.a. og strikker for tida. I fjor begynte vi med håndarbeid for foreldrene. En ettermiddag i uka har vi samlest for å gjøre og lage ulike ting. Vi begynte med å bake kaker slik at foreldrene selv kan lage bursdagskake til ungene sine. For som ei mor sa: "Vi vet aldri hva de kjøpte kakene inneholder og de er ikke alltid så gode heller. Det er bedre å gjøre det selv." Etter det er det noen som har sydd juleduk og nå er det strikking det går på. Oppmøte har vært ganske variabelt, men jeg tror vi har satt i gang noe som er bra for dem, selv om det tar tid å komme inn i nye rutinene. Vi strikker skjerf, halser, luer og andre ting i ulike former, farger og fasonger som jeg skal ta med til Norge, så håper vi å få litt avkastning på det. Vi bruker et garn som er podusert i Bolivia, 100 % alpakka, mykt, godt og varmt. Det meste av overskuddet går til den som strikker og den resterende delen går direkte til ungene gjennom "Dråpen".
Under ser dere noen av modellene vi har gjort.


Men mye skal skje den tida jeg er i Norge også;
Lørdag den 1. juni arrangerer vi årsmøte i "Dråpen" og håper at flest mulig har muligheten til å komme. Det vil foregå på et bedehus i Stokke, på ettermiddagen. Nærmere opplysninger, innkalling og informasjon vil bli sendt ut rundt en måned i forveien.
Flere datoer er ikke fastsatt enda for oppholdet mitt, men jeg regner med å reise en del både litt nordover og litt lenger nordover i tillegg til rundt der jeg holder til i Stokke i Vestfold. Jeg gleder meg både til å treffe mange av dere og til å fortelle siste nytt fra "Dråpen" i Bolivia.

fredag 15. mars 2013

Bestefar gikk bort i natt

Klokka fire i dag morges kom beskjeden  om at vår alles bestefar var gått bort. Han ble 93 år gammel. Første gang jeg traff han var da jeg besøkte han og kona på pampaen der de bodde i alle sine år, på Altiplano nesten 4000 m.o.h. Der bodde de med horisonten som utsikt, myste mot sola, sto i mot vinden og vassa i overvann i regntida. Der dyrka de poteter i alle farger, bønner og quinua. Der vandra de med sine sauer for å finne noen tuster de kunne spise. Ansiktene deres var prega av vær og vind, vakre skrukker som tegn på livet de hadde levd. For to år siden døde kona hans og i disse to åra har han bodd hos barna sine. En tid bodde han her også. Det var koselig å ha han her, tuslende rundt på tomta, prate om tidligere tider og ønske seg tilbake til pampaen sin.
Adobehus på Altiplano

Dette møter deg når du stikker hodet ut av døra på morgenen, ingen steder å feste blikket, bare horisont.

Bestemor mysende mot den sterke sola

Bestemor og bestefar med lam og saueflokken bak.

Sykkel er et fint fremkomstmiddel her på flata.
 
 
Når han bestefar bodde hos oss måtte han alltid ha noe i hendene. Her har han fått tak i noe lamaull og av det lagde han tau, et sterkt godt tau som han trengte til å binde eselet sitt.



Jeg føler meg priviligert som fikk møte disse folka, som har hatt et liv så anderledes enn mitt eget at det er helt umulig å forestille seg, men et lite innblikk har jeg fått og det innblikket har satt seg fast hos meg og der kommer det til å sitte resten av livet mitt.