Kjære alle gode venner og støttespillere!
April
gikk ut og mai kom inn. I slutten av mai reiste jeg til Norge. De siste ukene
før en slik reise er alltid travle og hektiske. Jeg vil gjerne gjøre så mye som
mulig før jeg reiser for at de som blir igjen ikke skal få unødig arbeid. Kofferten var fyllt med bolivianske skinnvarer
som sekker og vesker, i tillegg fikk jeg med meg en del strikkevarer som var
produsert av mødre og ansatte i «Dråpen». Garnet var av alpakka og produsert på
den lokale garnfabrikken FOTRAMA. Alt var til salgs i Norge og overskuddet fra
skinnvarene gikk direkte til leksehjelpa. Overskuddet fra strikkeproduktene ble
fordelt på strikkeren (70%) og leksehjelpa (30%). Alt ble ikke solgt mens jeg
var i Norge, men bl.a. Sandar Bondekvinnelag har sagt seg villige til å hjelpe
til med salget utover høsten. Veldig fint gjort av dere.
Rett før
jeg reiste tok vi inn en ny famiilie som til sammen har seks barn, fire av de
kommer hit til oss. I tillegg tok vi inn to barn til mens jeg var i Norge. Nå
er det 54 barn som er innskrevet og som kommer for å jobbe med skolearbeid. Det
er en flott gjeng selv om det alltid er utfordringer. Unger er unger uansett
hvor de befinner seg på kloden. Det er nok en del av de som kommer til oss som
har opplevelser som barn skulle vært foruten. Til det har vi en psykolog som
bidrar på ulike områder. Hun jobber med enkeltbarn, grupper og med foreldre. Noen
av de eldste mangler litt motivasjon for skolearbeidet. Det er flere som har
hengt litt etter i noen fag i flere år og når de kommer opp i de eldste
klassene kreves det at de har grunnlaget i orden for å kunne ta i mot
vanskeligere lærdom. Og så er det nok internett også som frister mange ganger
mer enn skolearbeidet. Internett er veldig lett tilgjengelig selv om familiene
ikke har det i hjemmet. Det finnes internettkaféer på nesten hvert hjørne og
når det er billig er det alltid noe å
benytte seg av for en ungdom. Spilla de har på disse internettkaféene er heller
få med gode verdier, det er mye slossing og skyting og dreping o.l. Her hos oss
gjør de det de skal av skolearbeid, men de må legge seg i selen de andre dagene
også skal de kunne henge med.
Arbeidernes
dag, 1. mai, er fridag her i landet også. Denne dagen i år falt på en onsdag,
dermed satset vi på at foreldrene hadde tid
og muligheter til et arrangement som vi har tenkt på lenge. Vi ønsket en dag
med foreldre og barn i aktivitet sammen. Vi lånte misjonens feriested med grønt
grass, lekeapparater, frukttrær, basseng og stor tomleplass for alle. På
forhånd hadde vi først et møte med foreldrene, så snakka vi med de av foreldrene
som ikke kom på møtet direkte, eller på telefon for å anmode de til å komme og
for å forklare hensikten med en slik dag. Noen trenger et ekstra dytt for å bli
med på slike ting, så et lite notat er ofte ikke nok. Hensikten med denne dagen
var å aktivisere barn og foreldre sammen, at foreldrene kunne se litt mer av
hva barn trenger og hva det krever å
være foreldre. Det ble en fin dag med
mye fin aktivitet, matlaging sammen, god mat og fornøyde foreldre og barn.
Refrenget etterpå fra foreldrene var: «Dette må vi gjøre flere ganger».
Søndag 7.
juli prøvde vi oss på en ny kermesse, en dag der vi lager mat/middag og selger
til inntekt for leksehjelpa. Foreldrene og de ansatte ble delt inn i grupper
som fikk ansvaret for innkjøp, laging og
selging av hver sin middagsrett. Å gjøre dette er mye jobb, men det er også
sosialt, foreldrene blir bedre kjent med hverandre og med personalet, de føler
mer tilknytning til oss og foreldrene bidrar til å samle inn penger til
«Dråpen» som igjen faller tilbake på barna deres. Det ble en fin dag med mye
folk, god mat og god stemning. Rundt 280 tallerkener ble solgt og inntektene
ble omtrent 2500 kr.
De to
første ukene i juli var det vinterferie på skolene. Vi fortsatte som før med
ulike aktiviteter og en aktivitet disse ukene var dusjing og hårklipp. Denne
tida er tørketid og det er mange som ikke har vann hjemme, eller det er i alle
fall knapphet på vann. I tillegg er det mange som kommer fra landsbygda og der
er det andre vaner enn her i byen. Alt er reinere på landsbygda, i byene er det
flere folk samla, det er forurensing og mye mer plast og søppel og dette krever
andre rutiner med tanke på hygiene. Sanitæforholdene der ungene bor er ofte
veldig enkle. Det er de som ikke har toalett i hjemmet, men går i elva, eget
rom til bad er sjeldent blant den befolkninga vi har, men alle har i det minste
vann innlagt på gårdsplassen. Her hos
oss har vi dusj som er oppvarma av gass og det er en veldig behagelig dusj. Når
vi sender unger inn i dusjen opplever vi at de ikke har lyst til å forlate den
igjen, og når de endelig kommer ut er de glade og fornøyde.
Så har vi
endelig fått sand i sandkassa vår. Det har tatt en del tid fordi vi ville gjøre
den fin og ordentlig. Vi har lagd tak over som beskyttelse for sola (det er en
type stoff så regntett er det ikke), vi har fått kutta stubber fra en trestamme som omkranser
sandkassa og vi har henta to lastebillass med fin sand. Så har vi begynt på et
gjerde rundt sandkassa slik at det i alle fall kan gjøre det litt vanskeliger
for kattene å komme inn (i tillegg dekker vi sanda når den ikke er i bruk). De
første dagene den var i bruk var den full av unger og det ble lagd et hull på
minst en halv meter. Sanda var løs og fin og det resulterte i fire bortkomne
leker. Det førte igjen til en uke uten leking i sandkassa helt til noen av de
store gutta fikk hver sin store spade i hendene til bruk for å spa og leite
etter de bortkomne lekene. Tre av de lekene ble funnet og dermed ble sandkassa
åpnet for lek igjen.
Så likte
jeg det som skjedde med den gutten som ble
sendt til rektor av læreren sin fordi han hadde gjort det så bra.
Inntektene
våre har økt siden i fjor og det er vi glade for, for aktivitetene og utgiftene
har også økt. Gaver som stadig øker på,
både faste og enkeltbidrag fra organisasjoner og enkeltpersoner. Tusen takk til
dere alle sammen.
Mange
hilsener fra alle oss i «Dråpen», som i disse dager feirer 5-årsdag, v/Toril
Korsvik.
NB!
Kjøkkenpersonalet ber meg hilse så mye til dere alle.
Adresse: Casilla 1519, Cochabamba,
Bolivia
Gavekonto: 9488 05 44629