lørdag 30. april 2011

...,ingen ting er som påsketur,...

Etter to uker med besøk er vi tilbake i hverdagen igjen. Det er fint med hverdager, men det er bra fint med besøk og turer også. Jeg fikk komme tilbake til "landsbyen" min igjen, landsbyen mellom fjellene, der jeg bodde første året mitt i Bolivia, der jeg ikke ville flytte fra og til en stor by, der jeg gikk turer i fjella flere ganger i uka, der jeg møtte mennesker som alltid prata med meg selv om det var på quechua, der det var stille og rolig - bare bussen som tuta da den skulle reise til byen, der lufta var rein hele tida og der stjernehimmelen var enorm hver natt.
Tinguipaya heter denne landsbyen og vi reiste dit nå i påsken, det var påskesamling i kirka og folk kom langveisfra. Mange hadde gått og vandra i flere timer for å komme fram, helt opp til en dag var det noen som måtte gå. Og det kom folk, mye folk. Misjonssambandet sier at Tinguipaya er det beste distriktet for kirka deres her i Bolivia. Jeg tenkte med meg selv der jeg tusla rundt og kikka på folk, hvorfor det er slik. Og jeg tenkte at i Tinguipaya har prosjekter som helse, innstallering av drikkevann, bedre dyrehold, veving for salg og internat for ungdom vært en del av misjonens arbeid i nesten 20 år. Det er mange i prosjektet som har reist og vandra rundt i fjella i disse åra, både nordmenn og lokale. De har vist medmenneskelighet ved å gi folka bedre livsgrunnlag. Folk så f.eks. at ungene deres fikk mindre diare med innlagt drikkevann og slikt skaper tillit. Dermed tror jeg at evangeliet får bedre grobunn og bedre feste i hvert enkelt menneske. Medmenneskelighet og nestekjærlighet er noe som jeg ønsker skal være grunnmuren i arbeidet vi har satt i gang her i Cochabamba også. Litt helhet og flere innfallsvinkler tror jeg skaper integrerte mennesker med mange muligheter.

Norges Lover

Det jeg glemte å skrive om i forrige innlegg var de kokatyggende arbeiderne. Med litt inntak av kokablader som blir liggende i kjakan en stund trenger de nesten ikke mat. Når det kommer et lass med folk for å legge et sementlag som gulv og tak, ber de om koka og litt brus. Da holder de nesten hele dagen. Presidenten her i landet vil at verden skal forstå at det er forskjell mellom kokablader og kokain, og det er det jo. For jeg har ikke tygd bladene, men drukket teen av kokablader og jeg ble ikke høy slik som han trodde han som satt i tollen på Gardermoen for noen år siden. Dette skjedde da jeg spurte om jeg kunne ta med meg en te inn i landet som var en blanding av kokablader, anis og kamomille. Først var han i tvil, så sa han at det gikk nok ikke. Lurer på hvor mye kokain jeg kunne lage av en tepose med tre forskjellige urter i?

torsdag 14. april 2011

Åtte små, to store og en

lastebil tenkte jeg på her en dag da denne bilen kom innenfor portene. Men der var hverken små eller store, den var fullasta med stein. Stein som var henta i elva rett ved siden av oss. Tror den har sett bedre dager og mens den holdt på venta jeg bare på at den skulle knekke på midten. Den gjorde ikke det, den kom til og med tilbake med mer stein, opptil syv lass tror jeg den tok i løpet av dagen. I tillegg ser dere at den går på gass. Under lasteplanet er det en gul gasskolbe og det gjorde også at det gikk litt tungt, men det gikk. Svingradiusen var heller ikke av de mest utprega så noen fram og tilbakerunder trengte den.



Her er noe av steinen den henta i løpet av dagen. Da jeg var liten plukka vi stein vekk fra jordene, men her henter vi stein i lassevis, ikke for å legge på jordene forsåvidt, men til muringsarbeid.


Tidligere en dag fant vi disse arbeiderne i et elveleie som var sikker 100 m. bredt. Denne elva er ganske langt unna der vi holder til. Her kommer jullasteren med sand og stein fra elva, tømmer det på toppen av denne haugen slik at sanda og steinen blir skylla og vaska nedover noen renner og samtidig skilt fra hverandre.


Og alt dette er til bygging til meg slik at jeg nå snart kan gå tørrskodd fra rommet mitt til både kjøkken og bad.

fredag 8. april 2011

Fotballkamp


For litt siden var jeg på fotballkamp på stadion. Det var en anderledes fotballkamp. Landslaget fra USA-VM i 94 var gjenoppretta og spilte mot et mixa lag fra byen. Anledningen var en kamp for å samle inn penger til flomofrene i Cochabamba. I sommer har det regna mye og kraftig. Regnet kom seint, men da det kom, kom det mye på kort tid. Dette førte til flom nede på flatene og i nærheten av elvene. Mange familier mista alt de eide, de måtte overnatte andre steder, der skoler også ble brukt. Avlinger gikk tapt og de sier at dette året vil det bli knapphet på bl.a. grønnsaker, poteter og kylling. Av den grunn vil også prisene stige på det som finnes. Det kan bli et hardt år for mange familier.

I 1994 kom Bolivia til sluttspillet i fotball-VM i USA. Dette er første og eneste gang de har vært i et sluttspill og spillerne er dermed helter enda i dette landet. Ho jeg satt ved siden av og reiste sammen med kunne navna på alle heltene fra den gang. En av de er nå trener for sønnen hennes som dere ser på bildet sammen med meg. Stadion var full av mennesker og full av liv, likevel har jeg aldri opplevd det så rolig på en fotballkamp her i byen før (har vært på noen kamper, men ikke mange). Det var stor trengsel for å komme inn og et sted trekte jeg meg ut av køen og gikk i en annen, men da vi var kommet inn var det en fin og artig opplevelse.

Heltene fra 94 tapte 2-4, laget som vant rusla stille ut av banen, mens heltene som tapte tok seiersrunden og mottok hyllesten fra bublikum etter kampen.