Cochabamba
desember 2014
Kjære
dere alle sammen!Det er desember og varmt og godt. Skulle gjerne hatt en strand i nærheten, men den er ganske langt unna – rundt 12 timers tur til Chile og Stillehavet. Men is blir det en del av selv om den her i landet egentlig er ganske dyr i forhold til andre ting.
Midt
i august, etter det siste brevet, reiste
jeg til Norge. Denne gangen ble det en høsttur med mange fine farger, sol og
varmt. Det var godt å treffe igjen
familie, venner og bekjente, være i aktivitet og oppleve gode samtaler. Fjellturene
var gode, det er godt å komme seg opp på fjellet i frisk luft, fine høstfarger
og gode blåbær. Dette er høydepunkter hvert år som gir meg nye krefter til å
stå på for det vi jobber med i Bolivia. Det er godt å få tilbakemeldinger fra
dere som ser oss fra Norge. Mange ganger drukner jeg litt i det som er
vanskelig her og jeg ser ikke alltid det vi får til. Men når dere peker på det
som er bra «på tross av» kjennes det godt.
Her i
prosjektet jobba de godt med de daglige gjøremåla. Det første ekstra som
skjedde var bursdagen til «Dråpen» som er den 26. august. Dette året fyllte vi
6 år.
Her er to
bilder fra feiringa vår, det er ganske fint å få være en del av livet til disse
ungene. Smila står i kø mange ganger tross vanskelige dager og utfordrende liv.
Det neste
var dagen for studentene, den 21. september. Det er også dagen da våren
begynner og kjærligheten blomstrer sammen med mange andre blomster.
I oktober
og november var det full konsentrasjon på den siste innspurten av skoleåret. Mange
jobber bra, ber om den hjelpa de trenger og gjør det de får beskjed om, men det
er også noen som trenger en god porsjon motivasjon for å kunne jobbe godt.
Kanskje spesielt hos ungdommene ser vi at det er vanskelig å benytte seg av de
mulighetene som finnes til hjelp og utvikling. Ungdommene har kommet så pass
langt at de må bidra noe selv og ta initiativ til sin egen utvikling.
Jeg kom
tilbake fra Norge i oktober etter en liten stopp i Buenos Aires. Det var en
stor og fin by med verdens breieste gate. Jeg bodde hos en familie som kommer
fra Tinguipaya i Bolivia. Far i familien og Secundino – bilmekanikeren vår som
hadde kommet fra Cochabamba, møtte meg på flyplassen og sammen kjørte vi hjem
til der de bodde utenfor storbyen. Denne familien hadde flytta til Buenos Aires
for å prøve å få et bedre liv enn de ville klart i Bolivia. Det er mange
bolivianere som reiser til Argentina for å finne seg et bedre liv. Argentina er
bedre utvikla, samfunnet er mer strukturert og det er generellt høyere
standard. Mannen i huset hadde starta en bedrift i Buenos Aires sammen med en
argentiner, de produserte sementblandere og utstyr som hører til og det gikk
bra for dem. Jeg var imponert over det de hadde fått til selv om det i
begynnelsen var en vanvittig jobb for å få det til å gå. Det var fint å høre
hvordan de har fått det til og det var tips vi kunne ta med oss til bilverkstedet
vårt.
Vi fikk
også treffe ei jente som bor hos far sin i Buenos Aires. Hun bodde hos tantene
sine her i Cochabamba i to år da faren har problemer med alkohol. Den tida hun
bodde her i landet kom hun til leksehjelpa og fikk god hjelp. Det var godt å
treffe henne igjen, treffe faren og få prate med dem. Man får jo et spesielt forhold til de her unga
som kommer hit til oss og dersom de flytter er det godt å få litt
tilbakemelding om hvordan de har det.
Noen få
dager etter at jeg kom tilbake til Bolivia hadde vi kermesse der vi lagde
middager og solgte. Det er mye jobb, men
det er en god måte å vise oss fram på i nærmiljøet, få foreldrene til å bidra
og å tjene litt. Elevene bidro godt også dette året, og spesielt ei jente
overraska og tok ansvar for at kundene skulle få en best mulig service. Det er
fint å se ungene i andre settinger, da
dukker det opp talenter som vi ikke ser i det daglige.
Bilverkstedet
vårt fungerer, selv om vi mangler verktøy enda, det kommer inn biler i rykk og
napp. Noen ganger er det ganske tomt, men plutselig kan det komme inn flere
biler og da er det mye å gjøre. Det er utrolig spennende at vi har fått det til
og at vi har begynt å tjener penger. Alt vi har tjent til nå går foreløpig til
mer verktøy. En jekk ble kjøpt her denne uka.
Da jeg
reiste til Norge hadde jeg med meg fem alpakkapledd, håndstrikka av damer som
er tilknytta prosjektet. Nå foregår det strikking og forberedelser til fire
til. Dersom noen av dere ønsker et mykt, varmt og stort pledd strikka i
alpakkagarn har vi enda muligheter til det. Størrelsen er omtrent 1,80 m x 1,10
m og har en pris på 1300 kr. Mesteparten av overskuddet går til strikkeren og
noe går til prosjektet. Meld i fra om du ønsker et pledd og i hvilken farge så
fort som mulig – det tar jo litt tid å strikke det.
Dette
året har vi hatt få barn i forhold til tidligere. Vi begynner nå å tenke litt
på neste år og vi har bestemt oss for å skrive et brev og invitere de som bor i
nærheten og som vi vet trenger det mest. Dermed vil antall barn og unge øke i
2015. I tillegg tenker vi litt på å invitere de til å komme en periode i januar
før skolene begynner. Det er flere som
trenger generell stimulering, også blant de som er litt eldre og dette kan vi
jobbe med utenom skoleåret, som i feriene.
Takk for
all god hjelp og støtte, dere gjør en god jobb for noen som trenger det mest
grunnleggende i livet, ernæring og utdanning.
Så ønsker
vi dere alle feliz navidad, god jul og et riktig godt nytt år.
Mange hilsener fra oss i Bolivia v/Toril
Korsvik