Den fineste strekningen på flyturen til Bolivia denne gangen var mellom Munchen og Madrid. Der fløy vi på nordsida av alpene og et stykke bortover så jeg en fjellformasjon som raget høyere enn de andre. Det var Mont. Blanc. Bortsett fra det var det veldig fint å komme fram til Bolivia. Flyet mitt landa kl. 07.00 på mandag morgen den 19. juni, og dagen lå foran meg. Jeg følte meg ganske opplagt i begynnelsen og vi begynte å arbeide. Vi var tre stykker som samla oss og jobba med organisasjonsutvikling. Dette ble en nyttig dag, da vi analyserte situasjonen vi er i nå og jobba med hvordan vi ønsker å ha det framover. Utover dagen ble kroppen tyngre og tyngre og kl 20.00 på kvelden sov jeg.
Dagen etter ble en innholdsrik dag. Brødbaking og menneskemøter, gode møter. Den første som kom den dagen var hun som skulle bake brød. Hun begynte med det for noen uker siden og hadde aldri bakt brød tidligere. Kan du hjelpe meg, spurte hun. Ja, det kan jeg sa jeg, men forsto først etter hvert hvilken hjelp hun trengte. Denne familien er ny i prosjektet dette året og jeg kjente henne ikke. Men hun ønsket å lære å bake brød, noe vi har forsøkt med flere tidligere uten å lykkes. Så sa hun at hun ikke kunne lese. "Kan du lese oppskriften for meg?" spurte hun, den hang på kjøleskapet. Jeg så på den, det var en blanding av bilder og tekst. Slik så den ut:
Selv om det var bilder, hadde den også en del tekst, dermed forsto hun den ikke. Hun fortalte meg at hun aldri hadde fått gå på skole, de bodde på landsbygda da hun vokste opp og de hadde ikke mye. Det var brødrene hennes som fikk lov til det. Men hun har lyst til å lære både å lese og skrive og å bake brød. Hun har tre jenter der to av dem er i skolealder.
Så kom personalet og ungene og det ble en dag med mange og gode gjensynsklemmer. Også til slutt med jenta som ble borte for oss i over to timer. Dette skriver jeg om seinere.
Nå over til noe flott som skjer. Under ser dere ei lita jente som vanner rødbetene som vokser i kjøkkenhagen vår. Der er det ferdige produkter selv om det er vinter. Ungene har ansvar for å vanne og stelle og de har bygd hele kjøkkenhagen med støtte, plastikk i bunn og lagt på jord. Nå er det vanning. Neste uke kommer en kokk som skal vise hva vi kan lage av de produktene vi har nå. Ungene er delt inn etter alder og de får undervisning i det å så, dyrke, høste og benytte produktene i matlagingen.
Til slutt kom det en kake på bordet der det sto: Velkommen! Alle samla seg for å ønske meg velkommen tilbake til Bolivia og La Gotita. Det er en flott gjeng som arbeider i prosjektet og flotte barn som nå har fått muligheter til å forandre livet sitt og litt av landet sitt. Vi satser på ringvirkninger av verdier, kunnskaper og holdninger disse barna kan få her og gi videre til neste generasjon.
TUSEN TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE, DERE ER GULL VERDT FOR HVER OG EN AV DISSE BARNA!