Denne dagen våkna jeg opp til sol fra klar himmel og tenkte at i dag blir det en fin dag etter mange dager og netter med mye regn. Jeg tok på meg treningsbuksa og joggeskoa og putta kameraet i veska som jeg festa rundt livet. Jeg satte nesa i retning fjellet og beynte å gå - det blir ikke så mye jogging i 2700 m. høyde og bare oppoverbakke. Det var grønt overalt og elva brusa deilig i ørene mine av masse godt vann. Jeg tok bilder av elva og etter hvert av blomster som sto langs veien min, nydelige blomster i fine farger.Etter tre timer var jeg nede igjen, der hadde den familien som bor hos meg lagd wathia til meg. Det ble en rask dusj og rett til gode, melne poteter med kyllinggryte som tilbehør, alt sammen kokt nede i jorda. Det er snille mennesker som bor her, mor på bruket gratulerte meg og ønska at jeg skulle bo her til jeg fylte omtrent 120 år. Så kom ungene og det ble mer middag, denne gangen en linsegryte som også er veldig god. Ungene spiste godt og det gjorde de voksne også. Så, når jeg var i gang med å piske ungene inn i klasserommene sine, var det mange som hadde samla seg på plassen ute. Hva skjer her mon tro, jeg hadde ikke helt oversikten og turte vel heller ikke å spørre så mye, så jeg ble stående litt å se på til jeg ble kalt inn til å sette meg foran alle sammen. Der sto det to flotte kaker på et lite bord, med alle ungene rundt. De sang bursdagssangen for meg og etterpå måtte jeg som skikken er her, ta en bit av kaka.
fredag 24. februar 2012
søndag 19. februar 2012
Utvikling
I dette innlegget hadde jeg tenkt å legge ved et par bilder av unger som kommer til oss for å spise og gjøre lekser. Jeg satt på trappa her en dag med kameraet og venta på ungene som kom inn porten og oppover den lille bakken mot meg. De lo og smilte, noen sprang og noen rusla, men alle var sultne og klare til nye dyster. Jeg zooma inn og tok flere bilder, noen stilte seg opp og jeg tok enda flere bilder, men med nytt kamera som har større oppløsning tok det så lang tid å laste ned at jeg gav opp. Jeg tenkte nå at jeg ville får bedre bilder og muligheter til å laste ned klarere og bedre motiver. Bildene er blitt klarere og jeg liker å ta bedre bilder, men kanskje jeg bor for langt på landet for å laste de ned til bloggen. Ja, ja det er ikke lett å forutse alle konsekvenser av fornyelser og forbedringer.
I alle fall har vi starta opp med et nytt skoleår og nye muligheter. Vi har etter to ukers skolegang skrevet inn 42 unger fra tre til 15 år. Det er flere på venteliste og vi kommer til å ta inn noen til. Vi har begynt, men ikke avslutta planlegging av året og vi har avholdt det første
foreldremøtet. De aller fleste ungene fortsetter fra i fjor, noen har slutta av naturlige årsaker, og noen nye er kommet til. Alle som jobber her har jobbet her minst et år. To av dem har jobbet her siden oppstart i 2008, så litt erfaring synes vi at vi begynner å få selv om nye problemstillinger stadig dukker opp og må tas stilling til. Men vi håper på et godt år der vi klarer å fange opp hver enkelt unge og jobbe med dem ut i fra deres egne forutsetninger.
I alle fall har vi starta opp med et nytt skoleår og nye muligheter. Vi har etter to ukers skolegang skrevet inn 42 unger fra tre til 15 år. Det er flere på venteliste og vi kommer til å ta inn noen til. Vi har begynt, men ikke avslutta planlegging av året og vi har avholdt det første
foreldremøtet. De aller fleste ungene fortsetter fra i fjor, noen har slutta av naturlige årsaker, og noen nye er kommet til. Alle som jobber her har jobbet her minst et år. To av dem har jobbet her siden oppstart i 2008, så litt erfaring synes vi at vi begynner å få selv om nye problemstillinger stadig dukker opp og må tas stilling til. Men vi håper på et godt år der vi klarer å fange opp hver enkelt unge og jobbe med dem ut i fra deres egne forutsetninger.
onsdag 15. februar 2012
Oppvåkning 2
Bare for å fortsette Lene sitt siste innlegg på bloggen ved siden av, så har vi andre måter å våkne opp på også. Jeg våkner som regel av meg selv mellom seks og halv sju, da ser jeg lyset som kommer inn vinduet over døra. Jeg hører hanene som galer og fuglene som synger. Fuglene begynner å synge rett før dagslyset begynner å skinne. De ser ikke lyset,de bare kjenner at nå er dagen i emming. Det er et kor av fugler hver morgen nå og det er deilig å høre på. Dersom jeg ikke hører fuglene synge så er det regnet på taket som overdøver dem eller får dem til å synge litt mindre.
Etter fuglesang og evt regn begynner jeg å høre stemmer, rolige stemmer som nettopp har våkna. Så litt skramling med kjeler og av vann som renner i krana på gårdsplassen. Noen går i døra til badet og noen ringer på porten. Fra kl. seks om morgenen kan det godt ringe noen på porten, for da vet de at folk er hjemme. Etter det igjen kan det godt bli helt stille og jeg kjenner at nå er det på tide å stå opp. Da sitter folka på bruket enten å spiser frokost mens de ser nyheter eller de har begynt å jobbe på et eller annet eller at de har reist av gårde tidlig for å handle. Så begynner dagen.
Etter fuglesang og evt regn begynner jeg å høre stemmer, rolige stemmer som nettopp har våkna. Så litt skramling med kjeler og av vann som renner i krana på gårdsplassen. Noen går i døra til badet og noen ringer på porten. Fra kl. seks om morgenen kan det godt ringe noen på porten, for da vet de at folk er hjemme. Etter det igjen kan det godt bli helt stille og jeg kjenner at nå er det på tide å stå opp. Da sitter folka på bruket enten å spiser frokost mens de ser nyheter eller de har begynt å jobbe på et eller annet eller at de har reist av gårde tidlig for å handle. Så begynner dagen.
lørdag 11. februar 2012
sommer i Bolivia
Abonner på:
Innlegg (Atom)