onsdag 29. juni 2016

Tilbake!

Da er det omtrent en uke siden jeg kom fram til Bolivia. Denne gjengen sto og venta på meg da jeg kom. De skulle egentlig gått hjem for en stund siden, men siden de bor i nærheten ville de vente. De kom løpendes i mot meg og omfavna meg i en stereoklem fra fem barn. Så hadde de skrevet og tegna en velkomsthilsen som dere ser bak oss. 

 Neste dag vi møttes fikk jeg deklamert et dikt fra denne lille karen her. Noen sang for meg og jeg fikk selvlagde kort med hilsener på.
Det er neimen ikke verst å komme "hjem" igjen til mine gamle kjente. Nå er det som om jeg ikke har vært borte i det hele tatt.

Samtale med ei jente på seks år ved middagsbordet i dag: Toril, hvor mange år er du? Tja, hva tror du? 11? Ja, nesten, jeg er 12. Oj, er du sååååå stor? Så hvit du er, hva har du smørt på deg? Ingen ting, jeg er slik jeg. Hvorfor det? Jeg tror vi skylder på mammaen min, jeg. Har du farga håret ditt? Nei, det har jeg heller ikke gjort. Søstera mi sa at du hadde farga håret. (Nei, det har jeg ikke sagt - innspill fra søster, 12 år, som sitter og hører). Men selv om jeg er hvit så har vi samme farge på blodet, vet du hva blod er for noe? Ja, det er rødt. Hvor er blodet hen da? I hjertet, og litt i hodet. Tror du det er blod her ute i fingertuppen din da? Ja, for ellers hadde den vært stiv som en pinne.

Det ble en interresant samtale der det ble ganske stille rundt, oss selv om flere satt og spiste enda. Jeg gleder meg til fortsettelsen.