søndag 18. september 2011

utholdenhet

Det går visst tregt med bloggskrivinga for tida. Må vel bare innse at det er lettere å skrive i Bolivia der jeg ser hva som foregår hele tida. Men de driver på der oppe (som regel sier vi der nede, men det ligger jo ganske høyt så jeg har begynt å si der oppe). Nå er det drøyt to måneder igjen av skoleåret og ungene kommer, sliter og jobber så godt de kan, så får vi håpe det går bra med dem alle sammen. Det er i alle fall noen flotte unger som har mange muligheter i seg.

Før jeg reiste til Norge denne gangen snakka vi som jobber der om visjon, misjon og verdier som vi ønsker å jobbe etter. En av verdiene vi valgte var; utholdenhet. "Ingen ting i verden kan erstatte utholdenhet", slik begynte et lite skriv jeg så da jeg var liten. Og dette er det mye sant i. Du kan godt ha talent, men dersom du ikke gjør noe med det så hjelper det deg ingen ting. Jeg har ofte lagt merke til at bolivianere er flinke til å gå videre etter at det har skjedd noe vanskelig. De sier at det ofte er tøffe tak, lite penger, ulykker eller vanskelig med jobb, men "vi må jo bare fortsette videre og finne en løsning, for vi har jo ikke noe valg" sier de. De aller fleste av ungene som kommer til oss står også på og gir seg ikke før de er helt ferdige og har gjort det fint. Men det er også noen av ungene som har en tendens til å si at de ikke klarer, ikke vet eller ikke kan. Det kan være en måte å komme seg unna på - verden går jo videre likevel, men i lengden er det ikke lurt å tenke slik. Unger er vel unger i alle deler av verden og alle er jo forskjellige, men for disse ungene ønsker jeg at de en dag vil se at utholdenhet og det å ikke gi seg er det som gir resultater.

Det kan nå bli litt opphold i skrivinga mi på bloggen. Dere som er nye lesere får bla dere nedover og lese det som er skrevet tidligere. Dersom dere har spørsmål om drifta eller andre ting, kan dere skrive til meg på mailen min.

mandag 5. september 2011

ferien er over

Da var ferien godt og vel over både i Bolivia og i Norge. I Bolivia er det vår og i Norge er det høst. Håper det er blitt noe varmere i været siden jeg reiste derfra i midten av juli. Arbeidet er godt i gang både der og her. I Bolivia fortsetter de som vanlig med unger, måltid, lekser, læring og andre nødvendige oppgaver. Jeg er i Norge, men har stadig kontakt med dem. Det virker som om de jobber godt med barna og ungdommene i forhold til det de trenger av hjelp og oppfølging. Vi har sagt til unger og foreldre at dersom noen trenger hjelp de dagene vi ikke har drift, må de bare komme, og det er det noen som gjør. På denne tiden av året gjelder det å være oppdatert og forstå det som er gjennomgått til nå, for snart så begynner eksamenene igjen og etterpå er det vanskelig å hente seg opp igjen.
I slutten av juni ansatte vi en psykolog, ei dyktig dame som har begynt arbeidet med enkeltbarn, grupper, veiledning av de som jobber der og etter hvert også med foreldrene. Det er mange unger som kommer fra familier med ulik historie, jeg tror at en psykolog kan være til god hjelp både for oss som er sammen med ungene og i direkte arbeid med dem.

Her i Norge jobber jeg i et vikariat på fire måneder i en barnehage, et fint arbeid jeg har vært borte i før. Ellers prøver jeg å trene litt, sykler av og til til jobben og løp mitt første orienteringsløp på syv år for en uke siden. Jeg kom igjennom og var fornøyd med det, det ble en våt opplevelse, men veldig deilig. Det er i grunnen vått her for tida, det drypper ofte ovenfra og jorda er metta av vann. På jobben i dag da vi satt og spiste, spurte jeg ei jente på to år: "Har du vært ute i dag du da?" Hun gav meg et ord til svar: "vann". Det var hennes assosiasjon til det å være ute.