Hov desember 2018
Kjære dere alle
sammen!
Vi har tilbakelagt
oss et år med gleder og sorger. Den største gleden jeg kjenner på dette året er
at det er 10 år siden vi startet opp med leksehjelpa i Bolivia. Det var ingen
selvfølge da vi starta opp at vi skulle klare å holde på så lenge. Den store
sorgen dette året, var raset og ”elva som kom” og gjorde enorme skader i
området.Skader der og da og etterpå ved at folk måtte finne andre steder å bo,
noen bygger opp igjen husa sine og noen har fått traumer og psykiske skader som
trenger reparering. Nå er det ny regntid i Bolivia og folk er på alerten og
tidvis redde for at det kan skje igjen.
Ti år er ganske lang tid i et liv, selv om det
også går fort. Vi har opplevd enorm stor utvikling og forandring på senteret.
Det har gått opp og ned disse årene, noen år var strevsomme, mens andre år gikk
lettere. En ting er å bygge opp et senter, en annen ting er å holde det gående
både sosialt og økonomisk. Da jeg flyttet tilbake til Norge for noen år siden,
var det ikke helt klart hvordan det ville gå videre. Det har også vært en
krevende tid etter at jeg dro, men noe har falt på plass og vi håper at enda
flere ting faller på plass i løpet av neste år. Noen forandringer blir det, så
får vi lære av det vi har erfart av positive og negative hendelser i løpet av
året som er gått.
Nå vil jeg slå et slag for lærerne som har jobbet hos
oss det siste året, Carlos, Angelica, Olga og Gonzalo. Fire unge flotte lærere,
alle ganske nyutdannet og noen ikke helt ferdige enda med studiene sine. En er
utdannet psykolog, en er mot slutten av å bli regnskapsfører og to driver med
utdanning til å bli gymlærere. Tre av dem kjente hverandre fra tidligere og
etter hvert forsto vi at den fjerde var kjæreste av en av dem. Dette visste
ingen da de ble ansatt og det er godt gjort å holde det hemmelig. Det med å
være venner på jobb er noe annet i Bolivia enn i Norge. Det er vanskeligere å
skille jobb og privatliv i Bolivia når det gjelder venner. Det har vi et
eksempel på fra et tidligere år. Den gang ble det skapt vennskap gjennom jobben
hos oss og det er jo fint. Saken er at året etter kom det inn en ny psykolog
som ble venn med en av dem og dermed følte noen seg skvisa ut og det endte i
ugreie relasjoner mellom de som jobba som lærere. Det at disse er venner og til
og med kjærester har de klart å holde utenom jobben, noe som er det beste og
mest profesjonelle. Det at de er unge kan ha både sine fordeler og noen
ulemper. Da jeg var der i sommer var det en gutt i 1.klasse som hadde vansker
med å lære bokstaver og å lese. Han var også urolig og ukonsentrert og en ung
lærer uten erfaring hadde vansker med å hjelpe han på en god måte. Da ble han
flyttet til klassen der psykologen hadde ansvaret for at han skulle få hjelp
til mer grunnleggende lærdom og få hjelp til adferden hans. Jeg leste nå i
informasjonen jeg har fått fra lederen at dette har hjulpet og at han nå lærer
bedre enn tidligere, men at hun anbefaler at han går samme året om igjen på
skolen for å befeste lærdommen hans enda bedre.Det er utfordrende å hjelpe og
undervise en elevgruppe der elevene kommer fra ulike skoler og har ulik alder.
Ingen har de samme leksene og alle har ulike behov for hjelp og støtte.Samtidig
trenger alle oppmuntringer og oppfordringer til å begynne med leksene. Det er
mest de eldste som er selvgående i det å utnytte kapasiteten lærerne har for å
få den hjelpen de trenger. I tillegg har mange lekser som er ganske kjedelige
og mekaniske. Dermed kan leksene ta lenger tid enn nødvendig. Leksene må de
likevel bli ferdige med, for ellers så klager foreldrene og lærerne på skolen
og elevene får nedsatt karakter i faget.
Dette året har lærerne satt i gang organisert lek etter
at leksene er unnagjort. Det å leke sammen, sosialisering, følge regler, vente
på tur og bidra til gruppa eroppgaver elevene har brukt mye tid på. I tillegg
er det to lærere som har hatt elever i judo utenom leksetida. Hver lørdag siden
juni har en gruppe troppet opp for å trene judo, gruppa starta med 18 barn og
unge, og utover året ble den redusert til ti ivrige
utøvere. Etter hvert har de også vært i hallen sammen med andre idrettsutøvere
fra ulike idretter. Dette er inspirerende for alle, og det har overføringsverdi
til dagliglivet, gjennom større utholdenhet, bedre koordinering, bedre kontroll
på seg selv, høfligere, roligere og bedre selvbilde. Dette håper vi kan
fortsette til neste år.
De tre lærerne som
kjente hverandre fra tidligere deltok i en annen leksehjelp da de vokste opp.
Det er et annet senter der de gir mat og leksehjelp som jeg har besøkt flere
ganger og var til god hjelp da jeg skulle starte opp. Der har de hatt mange
elever inne i flere år enn oss og disse unge har vokst opp med og i denne
leksehjelpa. Der har de fått gode verdier og holdninger til livet. Dermed
kjenner våre lærere til den situasjonen elevene våre er i og til ulike vansker
familiene sliter med. Dette er store fordeler i arbeidet med elevene og vi
ønsker personal som har mulighet til å sette seg inn i hvordan elevene og
foreldrene har det.
Tusen takk for all hjelp og støtte økonomisk og på
andre områder, det er godt å vite at vi har dere i ryggen.
Ønsker dere alle en riktig god julehøytid og et godt
nytt år.
For et
barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans
skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Jes. 9.6
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Jes. 9.6
Vennlig
hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.
Gavekonto:
9488 05 44629 Mobil Toril: 912 40
659 Toril
Korsvik