Kaos eller orden

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sag: "Din dustemikkel" i trafikken her i Bolivia om jeg enten har vært fotgjenger eller sjåfør. Kaos er et daglig fenomen og defensiv kjøring er et ukjent fenomen. Her er det om å gjøre å komme fortest mulig fram om så på bekostning av andre. Slalom er en metode det kan skje på. På de mest trafikkerte veiene er det to kjørebaner og der veksler sjåførene mellom begge etter flyten i trafikken og dersom en bil  blir stående bittelitt er tuta et vanlig middel for de som står bak. Av og til tar jeg taxitrufi som er det raskeste offentlige fremkomstmiddel utenom vanlig taxi. Disse bilene er det vanlig størrelse på. Ofte dekker de til øverste delen av frontruta med en farga teip som skjermer for sola, nederste delen kan de også dekke til med dekorasjon av et eller annet slag. Da har de en stripe midt på som de ser gjennom. Dersom jeg, som er ganske lang når jeg sitter, da sitter i baksetet, ser jeg en liten del av asfalten som bare flimrer forbi, dersom det da i tillegg går i slalom og i rykk og napp p.g.a. mange fartsdumper og lyskryss, er jeg godt på vei til å bli bilsyk før vi er halveis til målet. 

Av og til er jeg selv sjåfør, og som dere skjønner er trafikken ganske uforutsigbar og det er her "dustemikkel" kommer inn. Alt skjer så plutselig, noen presser seg inn, noen drar på for å komme foran, noen følger ikke med i lyskryss, noen må bare stoppe der og da midt i kjørebanen eller i krysset for f.eks. å ta på eller slippe av en passasjer og noen tror de kan parkere i tredje rekke ved lukeparkering langs veien. Om noen har sagt "dustemikkel" om meg er jeg ikke sikker på, men det er ikke helt usannsynlig. Jeg kjører i vei likevel, prøver å unngå de verste stedene til de verste tidene og  når noen tuter rundt meg, tenker jeg at det er ikke meg de tuter på. (Det kan jo være at de gjør det, men for ikke å miste hodet helt prøver jeg å legge det over på andre og kjører videre).
Noen ganger er jeg fotgjenger i byen eller ved store veier. Fotgjengerovergang finnes i de fleste kryss, men av egen sikkerhet velger jeg som regel å krysse veien mellom to veikryss. Der er det ingen fotgjengerovergang, men det er heller ikke så mange veier bilene kan komme fra. I et lyskryss kan f.eks. de som har grønt kjøre på helt til det er blitt rødt og vel så det og da de som har rødt begynner å kjøre når de ser at de som krysser får gult så er det ikke så lett å følge med på når en fotgjenger kan krysse veien.
Men, så er det det da at landet er inne i en forandringsreform og nå var det trafikken sin tur. Noen forandringer fører til forbedringer for noen, andre forandringer fører til opprør, sultestreiker og tåregass og andre forandringer bare skjer. Nå har myndighetene bestemt at parkering i sentrum kun skal foregå på godkjente parkeringsplasser og ikke i gatene, det blir restriksjoner for bilene å kjøre i sentrum - nummeret på bilen min f.eks.ender på 0 så jeg får ikke lov til å kjøre til sentrum på mandager - og slik er det for andre biler andre dager og så er det bestemt at offentlige transportmidler kun skal stoppe for pasasjerer på slutten av et kvartal og ikke i begynnelsen. Om det blir gjennomførbart vil bare tiden vise - det er jo slik at jo flere passasjerer jo mer penger og pengene vil vel styre dette også en stund til vil jeg tro. Men alt i alt så får vi håpe at trafikken nå vil flyte lettere, det blir mer orden, mer forutsigbart og at det blir mindre forurensing i sentrum.