Transportstreik stopper ikke oss fra å jobbe med ungene. Om det er skole eller ei så kommer ungene jevnt og trutt for å komme seg videre i livet. I dag hadde noen av lærerne vansker med å komme fram og noe færre unger var det, men de som kom gjorde en god jobb. Vi har sagt til foreldrene at dersom det en dag ikke er skole av en eller annen årsak så jobber vi her likevel, det er så mange behov at selv om de ikke har lekser har vi mye å jobbe med. Men på høytidsdager og offentlige fridager så tar vi fri vi også. Det er forholdsvis ofte det skjer forandringer fra det hverdagslige her i landet. Det å lære seg å leve med uforutsigbarhet og plutselige forandringer er noe som har tatt litt tid - vi er jo så gode på planlegging i Norge. Ta f.eks bryllup: invitasjoner blir delt ut maks to uker i forveien, ofte bare et par dager før festen eller også dagen før. Hadde de blitt sendt ut så tidlig som i Norge hadde nok de aller fleste glemt det.
Vi har endelig ansatt psykolog. Alle organisasjoner eller institusjoner som jobber med unger og familier er nærmest pliktige til å ha en psykolog tilknytta seg. Den forrige forsvant i begynnelsen av februar og siden da har vi vært på utkikk. Det har ikke vært så lett fordi jeg synes det er viktig å finne en gjennom noen kjente slik at vi kan ha noen referanser. Hun som har begynt er ganske nyutdannet, men har noe erfaring med et annet leksehjelpprosjekt og noe arbeid blant gatebarn. Hun har tatt initiativ og har vært opptatt med unger eller foreldre hele tida de tre ukene hun har jobba her hos oss.
Ernæringseksperten har gjort ferdig kontrakten sin og fått til en ny meny som er mye mer variert og helhetlig. I tillegg har hun vært med på å ta initiativ til aktiviteter med foreldrene. Vi har begynt med en gruppe lørdag ettermiddag da foreldre kan komme og lære ulike ting. Til nå har vi lagd to kaker og neste gang skal vi lage en til, men da skal de i tillegg måle spiseborda sine slik at de kan kjøpe seg stoff til å sy seg duker som mange har lyst til. Etter hvert håper vi at foreldrene kan lage ting for salg slik at de kan få en tilleggsinntekt og at prosjektet vårt kan få en liten del av overskuddet. På disse ettermiddagene vil ernæringseksperten legge inn noen drypp av gode ord for diverse sunne produkter og hvorfor det f.eks. ikke er så lurt med mye sukker. Vi har akkurat kommet i gang og vi håper og tror at flere og flere skal komme inn i vanen med å komme for å lære noe nytt og tjene litt. Alt er ikke ferdig planlagt enda, for vi ønsker også at foreldrene skal komme med ønsker og kanskje at de kan noe som de kan lære bort til de andre. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.
Etter kermessen for en måned siden har det gått ganske i ett, noe det bare gjør til tider. Kermessen gikk bra, vi har hatt evaluering med personalet og med foreldrene og alt i alt var vi alle fornøyde selv om det er ting vi kan gjøre bedre neste gang. Et oversudd på rundt 2000,- NOK var helt greit første gangen vi gjorde det. For pengene har vi til nå kjøpt en ny skriver til elevene. Den vi hadde var en lidelse for å få til å virke, spesielt i forhold til blekk som tørka ut mellom hver gang elevene var her. Og da disse blekkpatronene koster ganske så mye, var vi helt enige om å kjøpe en ny skriver der blekket sitter i flasker på siden og bare kan fylles på etter hvert.
Et lite visdomsord til slutt: "Det er ikke de STORE gledene som teller mest, men å gjøre et STORT nummer av de små."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar