September hos dråpen.

En uke ut i oktober er det på plass med en  liten oppdatering fra oss i dråpen i Bolivia. September gikk fort og gæli, nei ikke så gæli, men den gikk fort og jeg fikk rett og slett ikke skrevet noe som helst på bloggen av alt det som skjedde. Comteco (telefon og internettselskapet vi bruker) har også sliti denne måneden. Minst 14 dager totalt var vi uten telefon og internett i september, jeg prøvde å ringe med mobilen for å klage, men det var lang ventetid, så jeg la på igjen. Medarbeideren min var innom kontoret deres en dag og ble stående i en kø så lang som et vondt år, det var omtrent 30 personer foran han i køen, så vi har nok ikke vært aleine om dette problemet. Nå ser det ut til at det er ordna og jeg hører på regjeringsforhandlinger på NRK mens jeg jobber.

Søndag 8. september hadde vi dugnad med foreldrene. Det ble skrapa maling av et gulv i et rom vi malte ved sist dugnad, det ble hakket, hoggd og gravd – ikke i tennene til Jens, men jord og stein for å legge til rette for at grasset vil vokse og det ble satt opp gjerde rundt sandkassa. Nå er det så å si umulig for kattene å komme inn til sanda og det er vi fornøyde med for det er mange katter som er innom her siden vi ikke har hund. Omtrent halvparten av foreldrene dukket opp.

21. september er en stor dag for Bolivianerne. Det er dagen da våren begynner og det er dagen til: legene, kjærligheten, vennskapet, studentene og kanskje noen til. Vi lagde god og sunn mat og så fikk de litt ekstra til dessert.

Vi har flere personer fra flere ulike instanser som er innom for å gjøre en innsats for elevene våre for tida. Der ei venninne jobba før ho dro til Norge PMP (prosjekt for å forbedre pedagogikken) har de hjulpet oss noe med foreldrearbeidet i tillegg til at de ønska å skrive inn ei jente som bor i en familie de jobber med. Det er godt å få hjelp til foreldrene, det er store behov som vi ikke alltid klarer å følge opp godt nok. Vi begynte for fem år siden med leksehjelp til unger som ikke fikk hjelp hjemme, men nå er vi inne i flere måter å jobbe på. Vi ser at foreldrearbeid er noe vi trenger å jobbe mer og mer med for å kunne hjelpe ungene maksimalt. Mer innvolvering i familiene er viktig, men det krever også mye tid og innsats fra oss.
Hver lørdag siden mars i år har jeg deltatt på et kurs om litteratur for barn og unge. Vi lærer ulike metoder for at elevene kan forstå fortellinger og tekster bedre og slik at de kan skrive et godt resymé. Det har vært veldig interessant og jeg har lært mye. Der har jeg også truffet forskjellige mennesker med ulik bakgrunn. Ei dame som er lærer og har mye erfaring, har jeg prata mye med. En dag spurte jeg henne om hun hadde noen metode eller tips for å motivere ungdommene til å studere mer, at de tar mer ansvar for egen læring og at de forstår at de har bruk for det de lærer. Da sa hun at jeg kan komme til dere og ha et kurs med dem der de lager sin egen forretning. Da lærer de å planlegge en liten bedrift, noe de ønsker å lage for så å selge. Dette begynte vi med tidlig i september, og har fortsatt hver torsdag helt til for to uker siden da hun ringte meg og sa at hun hadde vært til kontroll etter kreftsykdom og de hadde funnet noe mer.  Dette fører til at hun må ta en pause fra arbeidet her hos oss, men hun er optimistisk og hun vil gjerne komme tilbake igjen når det kan bli aktuelt for henne. Hun er veldig velkommen for de fleste studentene  tente på saken og var godt i gang med planleggingen.
Varmen kom til Cochabamba i september og med den vinden på ettermiddagene. August sies å være vindmåneden, men den ser ut til å være forskjøvet til september de siste årene. En ting er vind fra klar og rein luft som du kan gå ut og stå i mot, men når vinden og vindkasta som kan være ganske så kraftige, er fulle av sand og støv slik at du ser støvet komme inn døra, eller at du etter litt tygger sand, eller at du er redd for at det kommer noe tyngre saker svevende gjennom lufta, er det bedre med en rein og kald snøstorm for meg. Men formiddagene er fine, klare og varme.