En ny start

Av og til trenger vi å starte på nytt, i år er et slikt år for meg og for oss i «Dråpen». Dermed er det på tide å informere litt om hva som har skjedd og hva vi tenker videre. Fjoråret var flott og krevende på samme tid. Da jula nærmet seg var jeg sliten og hadde lite å gi i forhold til å skrive på blogg og andre steder. Jeg konsentrerte meg om å gjøre det jeg måtte gjøre her i Bolivia og det var nok for en stund. Nå er kreftene tilbake og vi har begynt på et nytt år med nye muligheter. Vi hadde et fint fjorår med elevene, alle gjennomførte året her hos oss, og det er vi fornøyde med.  Tre elever kom seg ikke videre og må gå skoleåret om igjen, en p.g.a. hjemmeforhold som tar for mye plass i kroppen og et søskenpar som vi har fått utreda i forhold til lærevansker. Det var flere som fikk bedre karakterer enn de har hatt før og noen som så vidt har klart seg tidligere, fikk et løft som de vokser på både menneskelig og faglig.

Det vanskelige ved fjoråret var personalsituasjonen, men på tross av at den var vanskelig klarte vi å jobbe bra med elevene. Saken er nok at en slik situasjon ikke kan fortsette i lengre tid uten å få større konsekvenser. Det var flere i fjor som plundra med å gå på jobb, til tider inkludert meg, så da året var omme kjente jeg at det var godt med ferie og å få lov til å begynne på nytt igjen etter nyttår. Kanskje jeg burde gjort noe med det tidligere, men av og til har jeg vansker med å fatte det som foregår, detaljer som er kulturbetinga, blikk og små ord som betyr mye i relasjoner mellom mennesker. På slutten av året tror jeg at jeg fikk et overblikk over hva som egentlig skjedde mellom noen i personalet og ut i fra det har vi gjort noen grep for det nye året som vi håper vil gi forbedringer. I tillegg fikk vi en del større utgifter på slutten av året. Grunnen til dette var presidenten som i november bestemte at alle arbeidere skulle få en ekstra månedslønn i desember samtidig som de som slutter i jobben alltid får en ekstra månedslønn for hvert år de har jobba som en sluttkompensasjon. Denne sluttkompensasjonen er ikke utbetalt til alle enda, men i løpet av kort tid bør det gjøres. Vi sier til arbeiderne at vi driver ingen luksusinstitusjon, så lønna er ikke høy, men jeg vil at de som jobber her også skal være fornøyde med det de får utbetalt. Sosiale goder har de ikke, så den ekstra lønna på slutten av året og den ekstra de får når de slutter i arbeidet kan sees på som en liten kompensasjon for den helseforsikringa som de ikke har.

2014 har starta med noen omveltninger som jeg håper vil gi gode resultater både for barn, voksne og foreldre. Vi ønsker å jobbe med færre personal og færre elever dette året. Vi ønsker å forbedre oss i arbeidet med elevene, spesielt de som har vansker på en eller annen måte, vi ønsker at foreldrene kommer enda mer på banen, vi ønsker å jobbe som en sammensveisa gjeng for å få et enda bedre arbeidsmiljø og vi ønsker å prioritere oppstarten med bilverkstedet. Dette førte til at vi måtte si nei til noen foreldre som har hatt ungene sine her tidligere. Det var vanskelig for noen, men vi satser på at fra neste år er vi tilbake igjen til det antall elever vi hadde gjennom fjoråret. De vi tar inn dette året er de som vi ser har størst behov av alle.

I personalet er noen nye og noen som har jobbet her en stund, fem personer slutta i fjor og to personer har vært med helt fra oppstarten i 2008. Vi starta året med en dag på ferieplassen til misjonen med en psykolog som jobber i prosjektet PMP. Et prosjekt som har til formål å forbedre pedagogikken på ulike skoler i området der vi bor. Det ble en fin dag der vi lærte mye om hvordan vi kan hjelpe hverandre til å jobbe sammen og en del tips og ideer i arbeidet med barn og unge.

Så satser vi på et godt år for store og små og takker dere alle for små og store bidrag dere sender over havet for å gjøre denne verden et lite hakk bedre.