Aprilbrev

Cochabamba april 2014
Her sitter jeg i Bolivia kikker litt på facebook av og til, og vil ikke se mer, men likevel vil jeg bare se mer og mer. For det er så mange fine bilder der for tida som gir meg sug i magan og et lite ønske om å få være der en liten stund. Et sug etter å gå over viddene med ski på beina, et sug etter å sitte i fjæra og høre bølgene og lukte tang og tare, et sug etter å kjenne våren ruske i nese og hår. Men når jeg lukker øynene så er jeg der – nesten – og det hjelper. Naturen i Bolivia er fin og jeg har hatt mange fine turer både til fjells og til – ja ikke akkurat til sjøs, men andre fine steder, men av og til savner jeg litt disse tinga som jeg gjorde så mye av da jeg bodde i Norge. Ja, ja, dette var dagens nostalgi.
Vi begynte året i Dråpen med tre dagers samling og planlegging for personalet. En av dagene var satt av til et lite forandringskurs. Hvordan forandre tankegangen for å gjøre en bedre jobb. Det var en fin dag og alle var enige i det som kom fram, men praksis tar alltid litt lengre tid å forandre, men noe har vi begynt med. Vi har hengt opp en tavle på fellesarealet foran kjøkkenet der vi spiser alle sammen dette året. Der har vi begynt å skrive fortellinger, historier og andre ting som ungene er opptatt av. Så kan de lære ordbilder, lyder og bokstaver på en annen måte enn det som er vanlig her. Vi har begynt å lese for ungene i rundt 10 min før de begynner på leksene. Det er de færreste som har bøker utenom skolebøker hjemme, men tv har de fleste og mange unger bruker mye tid foran tv. Vi ønsker å motarbeide dette tv og gi de erfaringer og opplevelser gjennom bøker og fortellinger, noe som vil virke godt på fantasien deres og leseforståelsen.

Vi har tatt inn kun 23 unger fra ni familier dette året. Grunnen til dette er at fjoråret var vanskelig på flere måter og flere av oss var slitne av ting som ikke fungerte så godt. Derfor ønsket vi å roe ned litt, ta inn de familiene som har størst behov for å heve seg sosialt og økonomisk og å gjøre en god jobb.

Jeg vil fortelle litt om en familie som nå består av ei mor, hennes samboer, ei datter på 15 år, ei datter på ni år og en sønn på åtte. Denne familien kom til oss for to år siden og da besto den av ei mor og to barn hvor jenta gikk i 1. klasse og gutten gikk i kinder (førskole). I desember 2012 flytta den eldste dattera fra besteforeldrene som bor på landsbygda til mor si her i byen. Denne mora har drukket i flere år, i perioder har hun drukket ganske tett og mye. De to yngste barna bærer preg av dette, spesielt jenta som nå går i 3. klasse. Hun har tatt mye ansvar for lillebroren sin og for mora i disse periodene. For rundt et år siden drakk denne mora mye over lengre tid, den yngste jenta fortalte om dette til oss, den eldste jenta sa ikke så mye. Antakeligvis var hun flau og ville holde det skjult. En dag kom de to yngste barna til oss med ei anna jente, de fortalte at mor til våre unger var på besøk til foreldrene til den andre jenta der de drakk sammen. De spurte om hun andre kunne komme til oss. Vi lot henne få spise middag her før den mannlige arbeideren vår måtte kjørte henne hjem og han fikk se hva som skjedde. På kvelden den samme dagen reiste han hjem til familien vår og fikk se ei mor som hadde drukket for mye og var nærmest bevisstløs med ungene rundt seg. Han tok alle fire med seg hit til oss og jeg kokte havregrøt til dem, mora fikk også en kopp te fra en plante (de er gode på naturmedisin her) til å roe seg på før de ble kjørt hjem igjen. I bilen hadde mora sagt at aldri mer skal jeg drikke igjen og saken er den at det har hun nesten holdt.  Både før og etter denne episoden har vi besøkt familien jevnt, vi har fått en annen organisasjon som vi samarbeider med til å besøke dem og prate med mor og vi har vært hos barnevernet med familien og de har også besøkt familien hjemme. Nå ser vi ei mor som tar ansvar for ungene sine, fremdeles trenger hun hjelp og vi vil følge de opp videre. Vi ser unger som ler og utvikler seg som andre unger, de er sosialt populære og den eldste jenta har åpna seg og hatt stor framgang på skolen. Ansiktet til mor har forandra seg og hun er blidere og fornøyd. Så har hun fått seg jobb, en stund vaska hun på et sted som leier ut til ulike fester. Det var en halv stilling som hun hadde en god stund. For noen dager siden prata jeg med henne og nå hadde hun bytta jobb, det holdt ikke med halv stilling så nå jobber hun i et malerfirma fra morgen til kveld og tjener til å betjene utgiftene hjemme, til skolegang og her hos oss. 

  I mars fikk vi besøk av en tannlege som lurte på om vi trengte henne. Hun tilbød seg å gå over alle tennene til ungene våre og behandle de til en veldig lav pris. Vi bestemte at prosjektet skulle betale henne for å gå over alle tennene og betale evt materiell som hun trengte for å legge på tennene for å styrke de, så skulle foreldrene betale behandlingen. Flere av foreldrene har svart positivt på dette og det er vi fornøyde med. Jeg kjører nå unger en gang i uka til henne der hun har alt utstyr og hun jobber i vei med tenner som er skakkjørt i mange år. Hun gjør en kjempejobb.

Jeg leser en bok om Hans Nielsen Hauge for tida. Han dreiv sitt arbeid for rundt 200 år siden i Norge. Der snakker han bl.a. om mye alkohol som holdt folk fast i fattigdommen. Noe lignende kan vi snakke om her i landet. Det er mange såkalte «chicheriaer» her i byen. Dette er steder der det selges lokalt, billig øl.  Omtrent 100 m fra der vi holder til har det vært et slikt sted der folk har samla seg for å drikke og spise, og det foregår ikke bare i helgene, men midt i uka og midt på dagen. Det har vært vanlig å se fulle folk utenfor porten vår og det har ikke vært så veldig koselig. Nå har vi vært med på å få denne virksomheten stengt fordi vi driver med hjelp til unger så nære dette stedet. Dette har vært en lang prosess som vi har gjort sammen med det lokale styret i bydelen der vi bor.

Så har han som ikke hadde fødselsattest endelig fått det og han kan fortsette på skolen. Foreldrene snakker kun quechua og har vansker med å orientere seg i samfunnet når det gjelder identitetspapirer og andre papirer, så vi har jobba i rundt 2 år for å få dette på plass. De foregående to åra har skolen tatt han inn ved hjelp av oss som et slags vitne, men dette året ville de ikke det.  Men en drøy måned inn i skoleåret var det på plass og han ble godkjent av skolen. Nå har han jobba med å ta igjen det tapte og han kommer til å klare det, selv om første runde med eksamen dette året ikke gikk så veldig bra.

Denne gutten som nå fikk sin fødselsattest kommer fra en familie som kommer fra landsbygda i Potosi fylke. Som sagt så kan ikke foreldrene veldig mye spansk, så de lever litt på sida av samfunnet. Mora er hjemme med seks barn så det er kun far som jobber. Han jobber som murer og han har ingen fagbrev så inntekten er ikke veldig høy. Han har ikke betalt for de tre guttene sine  her hos oss på rundt to år og dette tok vi tak i her i mars. Jeg regna ut at vi tar betalt rundt 75 øre for dagen for hver elev og det dekker kanskje en potet av middagen og dette kan alle familier bidra med på en eller annen måte.  Vi har sagt at dersom de ikke klarer å betale kan de komme å jobbe, for det er alltid noe som må gjøres her på bruket. Så i begynnelsen av mars kom han hit for å jobbe. Han begynte med å rive ned muren vår mot gata som var på vei til å falle ned. Muren var av adobe (en blanding av leire og jord iblanda grass for å holde det sammen) som regnet hadde tæra ganske kraftig på dette året. Vi gav han vanlig betaling og trekte fra noe hver uke for de åra som han ikke hadde betalt her hos oss. Han gjorde en del andre ting også, som sluttfinpussen rundt verkstedet og gulvet i smøregrava som vi enda ikke hadde gjort ferdig. Han jobba i omtrent tre uker og da var gjelda betalt og han hadde tjent en del i tillegg.

Takk for all støtte, det kommer godt med. Bilverkstedet er på gang, så der håper vi å få inn litt midler etter hvert. Brødbaking skjer også med noen små inntekter hver måned. Og noen damer har begynt å strikke pledd som skal selges i Norge, overskuddet blir delt på strikkeren og prosjektet.

Mange hilsener fra store og små i «Dråpen» v/Toril Korsvik

Gavekonto: Gavekonto: 9488 05 44629  

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Mail: torilk@yahoo.no
Tel: +591 4431354