Aprilbrev fra Bolivia!

Aprilbrev 2016

«Det er vårdag i skogen det spretter og gror». Ja, jammen spretter og gror det for tida, blåveis og hvitveis ser jeg daglig til og fra jobben på tross av snøbyger og kuldegrader. Det er rart å være i Norge nå over flere måneder, men det er en fin tid og det er fint å være her. Det er også en fin tid i Bolivia i april. Etter at regnet har gitt seg og før kulda setter inn for alvor. Det er grønt og frodig over alt etter regntida. Druesesongen er vel på hell, men gode var de nok i år også.

Det skjer mye i Bolivia selv om jeg ikke er der, og det er bra. Roxana og Secundino som nå har ansvaret klarer det veldig godt. Det går bra sier de og det er jeg helt sikker på, selv om det ikke har vært helt uten frustrasjoner og utfordringer. Det samme personalet som var der i fjor jobber også i år. Det er godt å ha en god og stabil personalgjeng som trives, som jeg kan stole på og som jobber godt med barna.

Barna og familiene som var med i fjor har kommet tilbake. Enkelte små utskiftninger er det, som f.eks et tvillingpar som nå ikke kommer fordi planen er at de skal reise til foreldrene sine i Spania. Og ingen ting er vel bedre enn at barna kan få bo sammen med foreldrene sine. Ei jente reiste til foreldrene sine i Spania i fjor sommer og jeg hørte at det var tøft i begynnelsen, men etter hvert gikk det seg til og nå trives hun. Det er ikke lett å møte foreldrene sine igjen etter mange års atskillelse og også treffe og bli vant til yngre søsken som de ikke har sett før.

Noen familier har skrevet inn yngre søsken, søsken som absolutt trenger et sted der de kan få hjelp og stimulering på deres nivå. Det er nå 42 barn og unge som kommer for å få hjelp til lekser og læring, i tillegg til ernæring og helse. Dusjen er jevnlig i bruk, tannlegen får stadig besøk og hygiene er et stadig tilbakevennende tema.

Jobbinga med foreldrene fortsetter som et prioritert område. Det nye i år er at familiene kommer til senteret annenhver lørdag ettermiddag etter tur for å bake brød. De baker grove rundstykker som stekes i en ovn oppvarmet av ved. Roxana er med på dette arbeidet og veileder familiene både med hensyn til å bake brød og i forhold til relasjoner i familiene. Familiene gjør dette sammen og det viser seg at gjennom dette arbeidet bedrer kommunikasjonen og tilliten seg mellom voksne og barn og mellom familiene og senteret. Foreldrene forstår mer og mer av hva barna deres trenger av relasjoner og oppfølging og ikke bare det å skaffe seg mat på bordet.

I november i fjor fikk vi et beløp av ONAMIKA (stiftelse i Nederland) til utbygging av taket på bilverkstedet. Tidligere ble sola for sterk og regnet kom inn på området. Dette arbeidet er nå ferdigstilt og det er nå en fryd å jobbe der sier de ansvarlige. 

Det kommer biler inn til reparasjon og andre aktiviteter skjer der også.

Økonomien vår er fremdeles spent. I fjor hadde vi ca. 30.000,- NOK større utgifter enn inntekter. Gaveinntektene var omtrent det samme som tidligere, men på grunn av den svake krona fikk vi mindre igjen etter overføringene fra Norge til Bolivia. Og slik er det å drive arbeid i et annet land. Vekslingskursen er og vil aldri være stabil. Av den grunn er det viktig med gode givere og støttespillere. Jeg takker alle som er med på arbeidet og håper at ingen detter ut fordi jeg nå er i Norge, vi trenger dere fremdeles, alle og enhver. Derfor legger jeg også ved et brev jeg har skrevet om Roxana som nå har tatt over mange av mine oppgaver i «Dråpen». Hun gjør en flott jobb og er svært motivert til å fortsette i denne jobben selv om hun kunne tjent bedre i en annen jobb.

Jeg ønsker dere fine dager framover. Våren er en eksplosjon, ja, nesten voldelig her i Skandinavia leste jeg i en kronikk i Bolivia en gang.

Vennlig hilsen «Dråpen» v/Toril Korsvik

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629                

E-post: torilk@yahoo.no

Roxana ser dere framme til venstre.

Roxana og Secundino har nå det fulle og hele ansvaret for drifta av leksehjelpa i Bolivia. Jeg vet at de har kapasitet og vilje til å gjøre det bra, likevel er det en overgang for dem også at jeg nå befinner meg i Norge. Den 1. februar begynte et nytt skoleår i Bolivia og med det begynte vi også. For øyeblikket er det 42 barn og unge som kommer til leksehjelpa. Vi har ni ansatte, to damer på kjøkkenet, en psykolog, fem lærere og en alt-mulig-mann/bilmekaniker. Siden jeg har reist til Norge er det Roxana som tar over mange av mine arbeidsoppgaver. Det betyr større ansvar, mer arbeid og lengre arbeidsdager. I den forbindelse lurte jeg på om noen ville være med på å støtte lønna til Roxana. Hun kommer nå inn i en mer fast stilling og lønna hennes vil øke ganske kraftig. I forhold til kronekursen vi har nå vil gjennomsnittslønna hennes bli rundt 2800 NOK pr måned, inkludert den ekstra lønna i desember som myndighetene krever. Jeg vet om mange i Norge som er glad i Roxana, at hun er en flott person og har mange gode kvaliteter. Hun gjør en utmerket jobb hos oss i Bolivia. Hun har mange gode tanker og brenner for å jobbe mer med relasjonen mellom foreldre og barn og at foreldrene skal ta større ansvar for barna sine. Gjennom å støtte hennes lønn vil dere også støtte barna og familiene hun ønsker å jobbe med. Roxana har hatt en ekstrem tøff oppvekst selv og vet hva det vil si å ha det vanskelig.

De som ønsker å bidra til lønn til Roxana, kan enten gi meg beskjed via mail, på facebook eller skrive en melding på fakturaen.
TAKK!