Søndagstur

I dag dro vi på tur. Vi starta fra huset, ut av porten og bortover veien. Først nedom kjøttsjappa for å kjøpe et par koteletter. Så ned til markedet for å kjøpe et par avokadoer til salaten som jeg hadde lagd på forhånd. På markedet var det fullt av folk, jeg har aldri vært der på søndag, jeg har aldri sett så mange folk der og jeg har heller aldri sett så fine og friske grønnsaker - med andre ord: søndag er markedsdag. Så dro vi videre, litt for langt før vi tok av oppover mot fjellet, det førte til en runde rundt templet til mormonerne. Et tempel jeg har hørt mye om, men bare sett på avstand helt til i dag. Veien opp dit var upåklagelig og det kan man ikke si om andre veier i byen, den var fint asfaltert, uten et eneste hull, grønt gress på sidene og i midtrabatten og fine gule og hvite striper. Området deres var strigla, grønt, blomster, velholdte bygninger, vakter rundt det hele og det lyste av rikdom. Har hørt at toppen av templet er av gull - hvor får de penga fra?

Så leita vi oss fram til en grusvei langt der oppe med utrolig mange steiner som stakk opp både her og der og med humpler i drøssevis. Mange steder så veien mer ut som et elveleie enn en vei. Vi kom til bommen og måtte betale en liten sum til ei jente som åpna bommen for oss. Så hørte vi lillebror si i bakgrunnen: "hola tia", som betyr "hei tante" - så i dag ble jeg tante til en fin liten gutt. En drøy mil kjørte vi oppover fjellsida på dårlig vei, gjennom eukalyptusskog og lenger opp furuskog. Saken er den at her i landet brenner de i fjellsidene hvert år for å dyrke etterpå, det fører til mange branner, skog og gressbranner og for et par år siden så brant hele denne fjellsida med skog, trær og planter. Trestammene var svarte over et enormt stort område, mange trær hadde fått igjen grønne blader og så ut til å klare seg, men mange stammer stod der også tørre og svarte. På veien lå det rester av trær som hadde ramla ned i brannen eller etterpå, de hadde rydda en del, men tømmer stakk ut i veien og trær hang over veien enda.

Da vi synes vi hadde kjørt lenge nok og det var en avstikker stoppa vi, tok med oss pikpakket og lagde bål. Jeg følte meg på finnmarkstur hvor vi alltid hadde bål. Etterpå gikk vi en tur gjennom furuskogen og jeg fikk så fryktelig lyst til å løpe orientering som jeg gjorde i Norge. Men nærmere den idretten kommer jeg nok ikke i dette landet dersom jeg ikke lager kart og setter ut poster selv.
På hjemveien tok vi med oss noen oppkutta vedkubber så nå har vi til tre wathiaer til.