Coca og chuño

Det er mange måter å overleve på, her i landet bruker de bl.a. coca og chuño. I dag skal det handle om chuño, en frysetørra potet. I går var  min bolivianske familie hjemme på Altiplano en tur for å hente chuñoen som de hadde liggendes. De reiste herfra kl. 05.00 på morgenen og var tilbake kl.20.00 på kvelden. For et par uker siden var de der også for å ta opp potetene, men på fjellet har de ingen gode lagringsmuligheter til poteter så det beste er å lage chuño. Det de gjør er å legge potetene på et lag med grass eller strå i noen dager og netter med frost. Da fryser potetene. Så bruker de beina til å tråkke ut vannet av potetene og etter det ligger potetene ute i sola for å tørke en stund. Dersom de er gjennomtørre kan de vare i 10 år sa ho mor her ute. Chuñoen brukes i matlaging om lag som vanlige poteter, jeg lurer på jeg, hvor mange som har overlevd i dette landet på grunn av denne frysetørra poteten.

Nå er det blitt chuño, her ligger alt sammen utover banen vår for å tørke enda litt til. Alle bolivianere liker denne poteten veldig godt - i alle fall de som bor i høyden, mens så og si ingen nordmenn synes den er særlig god. Den har en spesiell konsistens og smak og en må nok være helt spesiell eller ha vokst opp med den for å like den.

Etter litt jobbing satte mor og far Bolivia seg ned for å hvile. Han far med en pose med coca og ho mor med en balje chuño som trenger litt mer behandling.