onsdag 17. desember 2014

Julebrev


Cochabamba desember 2014
Kjære dere alle sammen!

Det er desember og varmt og godt. Skulle gjerne hatt en strand i nærheten, men den er ganske langt unna – rundt 12 timers tur til Chile og Stillehavet. Men is blir det en del av selv om den her i landet egentlig er ganske dyr i forhold til andre ting.
Midt i  august, etter det siste brevet, reiste jeg til Norge. Denne gangen ble det en høsttur med mange fine farger, sol og varmt. Det var  godt å treffe igjen familie, venner og bekjente, være i aktivitet og oppleve gode samtaler. Fjellturene var gode, det er godt å komme seg opp på fjellet i frisk luft, fine høstfarger og gode blåbær. Dette er høydepunkter hvert år som gir meg nye krefter til å stå på for det vi jobber med i Bolivia. Det er godt å få tilbakemeldinger fra dere som ser oss fra Norge. Mange ganger drukner jeg litt i det som er vanskelig her og jeg ser ikke alltid det vi får til. Men når dere peker på det som er bra «på tross av» kjennes det godt.

Her i prosjektet jobba de godt med de daglige gjøremåla. Det første ekstra som skjedde var bursdagen til «Dråpen» som er den 26. august. Dette året fyllte vi 6 år.

Her er to bilder fra feiringa vår, det er ganske fint å få være en del av livet til disse ungene. Smila står i kø mange ganger tross vanskelige dager og utfordrende liv.

Det neste var dagen for studentene, den 21. september. Det er også dagen da våren begynner og kjærligheten blomstrer sammen med mange andre blomster.
I oktober og november var det full konsentrasjon på den siste innspurten av skoleåret. Mange jobber bra, ber om den hjelpa de trenger og gjør det de får beskjed om, men det er også noen som trenger en god porsjon motivasjon for å kunne jobbe godt. Kanskje spesielt hos ungdommene ser vi at det er vanskelig å benytte seg av de mulighetene som finnes til hjelp og utvikling. Ungdommene har kommet så pass langt at de må bidra noe selv og ta initiativ til sin egen utvikling.
Jeg kom tilbake fra Norge i oktober etter en liten stopp i Buenos Aires. Det var en stor og fin by med verdens breieste gate. Jeg bodde hos en familie som kommer fra Tinguipaya i Bolivia. Far i familien og Secundino – bilmekanikeren vår som hadde kommet fra Cochabamba, møtte meg på flyplassen og sammen kjørte vi hjem til der de bodde utenfor storbyen. Denne familien hadde flytta til Buenos Aires for å prøve å få et bedre liv enn de ville klart i Bolivia. Det er mange bolivianere som reiser til Argentina for å finne seg et bedre liv. Argentina er bedre utvikla, samfunnet er mer strukturert og det er generellt høyere standard. Mannen i huset hadde starta en bedrift i Buenos Aires sammen med en argentiner, de produserte sementblandere og utstyr som hører til og det gikk bra for dem. Jeg var imponert over det de hadde fått til selv om det i begynnelsen var en vanvittig jobb for å få det til å gå. Det var fint å høre hvordan de har fått det til og det var tips vi kunne ta med oss til bilverkstedet vårt.
Vi fikk også treffe ei jente som bor hos far sin i Buenos Aires. Hun bodde hos tantene sine her i Cochabamba i to år da faren har problemer med alkohol. Den tida hun bodde her i landet kom hun til leksehjelpa og fikk god hjelp. Det var godt å treffe henne igjen, treffe faren og få prate med dem.  Man får jo et spesielt forhold til de her unga som kommer hit til oss og dersom de flytter er det godt å få litt tilbakemelding om hvordan de har det.
Noen få dager etter at jeg kom tilbake til Bolivia hadde vi kermesse der vi lagde middager og solgte.  Det er mye jobb, men det er en god måte å vise oss fram på i nærmiljøet, få foreldrene til å bidra og å tjene litt. Elevene bidro godt også dette året, og spesielt ei jente overraska og tok ansvar for at kundene skulle få en best mulig service. Det er fint  å se ungene i andre settinger, da dukker det opp talenter som vi ikke ser i det daglige.
Bilverkstedet vårt fungerer, selv om vi mangler verktøy enda, det kommer inn biler i rykk og napp. Noen ganger er det ganske tomt, men plutselig kan det komme inn flere biler og da er det mye å gjøre. Det er utrolig spennende at vi har fått det til og at vi har begynt å tjener penger. Alt vi har tjent til nå går foreløpig til mer verktøy. En jekk ble kjøpt her denne uka. 
Da jeg reiste til Norge hadde jeg med meg fem alpakkapledd, håndstrikka av damer som er tilknytta prosjektet. Nå foregår det strikking og forberedelser til fire til. Dersom noen av dere ønsker et mykt, varmt og stort pledd strikka i alpakkagarn har vi enda muligheter til det. Størrelsen er omtrent 1,80 m x 1,10 m og har en pris på 1300 kr. Mesteparten av overskuddet går til strikkeren og noe går til prosjektet. Meld i fra om du ønsker et pledd og i hvilken farge så fort som mulig – det tar jo litt tid å strikke det.
Dette året har vi hatt få barn i forhold til tidligere. Vi begynner nå å tenke litt på neste år og vi har bestemt oss for å skrive et brev og invitere de som bor i nærheten og som vi vet trenger det mest. Dermed vil antall barn og unge øke i 2015. I tillegg tenker vi litt på å invitere de til å komme en periode i januar før skolene begynner. Det er  flere som trenger generell stimulering, også blant de som er litt eldre og dette kan vi jobbe med utenom skoleåret, som i feriene.
Takk for all god hjelp og støtte, dere gjør en god jobb for noen som trenger det mest grunnleggende i livet, ernæring og utdanning.
Så ønsker vi dere alle feliz navidad, god jul og et riktig godt nytt år.
Mange hilsener fra oss i Bolivia v/Toril Korsvik                                                                                                     

www.boliviadraaper.blogspot.com     Gavekonto:  9488 05 44629

torilk@yahoo.no                                 Telefon: +591 44313544           

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar