Kjære
dere alle sammen. Håper dere har hatt en fin start på det nye året. Vi begynte
med ungene i slutten av januar dette året, vi ville prøve noe nytt for å få de
i gang igjen etter ferien.
Siste uka
av januar inviterte vi dermed til en aktivitetsuke før skolene begynte for de
som trenger ekstra inspirasjon og stimulasjon for å komme seg et hakk videre.
Det ble en fin uke der vi begynte dagen med å lese et kapittel av Pippi
Langstrømpe (som jeg har kjøpt på spansk hos Norli i Oslo), siden spiste vi
frokost og gjorde ulike aktiviteter. Vi tok opp et tema hver dag som f.eks
ansvar, hvorfor gå på skole, matteleker, språkleker, gymleker og hygiene.
Samtidig med
dette foregikk innskrivinger av «nye og gamle» barn og unge. Pågangen var merkbart
større dette året enn tidligere. Jeg skjønner at leksehjelpa vi driver har har
spredt seg i nabolaget og til skolene i nærheten. Pågangen var større enn jeg
hadde forberedt meg på slik at det ble vanskelig å si nei. Likevel tror jeg vi
nå klarer bedre å velge ut de med størst behov. I utgangspunket hadde vi et
tall på 35 unger som vi ønsket å ta inn, men ettersom behovene og pågangen bare
økte endte vi opp med 46 unger totalt. Vi har fem førskolebarn som er søsken av
andre som er med i leksehjelpa eller barn av ansatte, i gruppa 1. – 4. klasse
er det 20 barn med to lærere. I gruppa 4. – 5. klasse er det 9 barn med en
lærer og i gruppa fra 6. klasse og oppover er det 12 elever med en og av og til
to lærere. Alle familiene har små ressurser av et eller annet slag, økonomiske,
sosiale, utdanningsmessig, språkmessig eller annet.
Vi har en
fin gjeng av barn og unge, de viser mange ulike sider ved seg selv og utfolder
seg som barn skal. Det hender det går noe tregt i leksetida, noen er opptatt av
hva de andre driver med og noen kikker opp i taket, noen må på do litt ofte og
noen beveger seg opp og ned på stubben de sitter på. Leksene de har er ikke
alltid av det motiverende slaget, egentlig synes jeg det er veldig sjelden de
yngste har spennende lekser. Da er det forståelig at motivasjonen er lav. Det
er litt synd for er det noe de yngste trenger så er det å begynne skoleløpet
med glede og arbeidslyst. Gruppa fra 1.
til 4. klasse er ganske stor, noe som vi også ønsker da det er viktig å begynne
godt tidlig. Vi prøver å legge vekt på innsats og mestring noe som også vil gi
motivasjon og inspirasjon i det lange løp.
Foreldrene
må skrive inn barna sine hvert eneste år, vi vil vite om endringer og ting som
har skjedd siden året før. Noen har skifta skole, noen har flytta og noen har
rett og slett forandra seg. Vi begynte i februar med foreldremøte der nesten
alle foreldrene kom. Vi informerte, fortalte om oss selv og spurte foreldrene om
ulike saker. Vi la fram våre mål, tanker, holdninger, handlinger, verdier,
foreldrenes oppgave, helse, tannlege o.a. Vi gav en mappe til hver av familiene
med informasjon om aktiviteter i løpet av året, telefonlister og kalender. I
mars skulle vi ha dugnad på tomta til leksehjelpa, men da kom det en kermesse i
stedet. Vi hjalp til med å selge mat til inntekt for ei mor til en gutt som
kommer hit. Hun trengte hjelp til utgifter fra et ganske langt sykehusopphold. I april gjennomrørte vi
individuelle foreldresamtaler og 1. mai reiser vi på ekskursjon med foreldre og
barn.
Personalet
er de samme som i fjor bare at vi har utvida med en lærer til og en psykolog.
Læreren er nyutdannet fra universitet
som språklærer og hun jobber blant de eldste elevene. Hun kan spansk, quechua og
engelsk. Hun har starta med å ta tak i rettskriving og andre grunnleggende
ferdigheter som de mangler eller der de har hull i kunnskapene. Psykologen er
også nyutdanna, men virker rolig og strukturert. Hun har begynt med de barna vi
ser strever på en eller annen måte og følger de
opp over tid. Etter hvert vil hun ta opp ulike temaer for de ulike
aldersgruppene innenfor overskriften: «SLIK ER JEG». De andre i personalet er
de samme som tidligere, men kanskje de har utvikla seg litt de også. Nå har jeg
nettopp starta opp en runde med medarbeidersamtaler og det er mye bra som
kommer fram i slike samtaler.
Økonomien
vår er litt på gyngende grunn, men det fungerer. Grunnen til den gyngende
grunnen er først og fremst at krona har svekket seg, at det i fjor kom inn noe
mindre enn forrige året og at vi har flere elever. Vi prøver mer og mer å finne
måter å tjene penger på her i landet også. Verkstedet er i gang, men det er opp
og ned hvor mange biler som kommer. I stille perioder har bilmekanikeren reist
til Chile med søstera si for å kjøpe og selge bildeler. Søster hans driver med
det som inntekt og han fant ut at vi kan benytte oss av hennes kontakter for å
få noen inntekter her også. Til nå har han reist to ganger og for det første
overskuddet kjøpte vi oss en ny skriver. Skriveren vår har sunget på det siste
verset en stund med utskrift i den fargen det falt den inn i øyblikket, så det
var nødvendig. Den ble også kjøpt i Chile der den var litt rimeligere. Nye
bildekk ble også kjøpt i Chile, eller de var visst litt brukt, men de er gode
og vi betalte omtrent halvparten av prisen ville vært for nye dekk i Bolivia. Jeg baker
litt brød og siden det er jeg som gjør det går det meste av overskuddet direkte
til leksehjelpa. Så strikker vi fremdeles, i øyeblikket har vi fire strikkere i
gang med pledd og ei som er ferdig med sitt. Hver enkelt av disse sakene gir
ikke store inntekten i seg selv, men med flere små beløp fra ulike områder kan de
bli store til slutt.
Det
kommer også inn gode beløp fra dere der hjemme og det er vi glade for. Små og
store beløp som gjør sitt til at vi kan hjelpe små håpefulle til å bli store en
dag i sinn og skinn. Jeg satt i kø i banken her en dag og så på tv-skjermen de
har der. Plutselig kom det opp en kampanje om at ører kan bli til noe stort. Gi
noen ører sto det så kan de gå til en fattig unge, som da kan få seg en
utdannelse, en familie, sin egen bedrift som kan ansette nye personer, noe som
vil hjelpe samfunnet der de bor, landet de bor i og til og med hele verden. Til
slutt sto det at å gi noen ører er ikke å donere, det er å investere. Takk til
dere som er med å gi jevnt og trutt og tror på arbeidet vi gjør. Og takk til
dere som dropper innom eller gjør en jobb i Norge for å samle inn til oss. Alt
er kjærkomment og bidrar til slutt til en bedre verden.
Så ønsker
jeg dere en fin vår og en fin 17. mai.
Med
hilsen alle oss i «Dråpen» i Bolivia v/Toril Korsvik
Gavekonto:
9488 05 44629
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar