Det er blitt kjølig her i Cochabamba og det er tørt. Det merka jeg tirsdag 19. mai da jeg stod opp kl. 05:00 for å reise på marked. Egentlig er det Roxana og Eddy som handler til leksehjelpa, men bilen deres var på verksted så da måtte jeg trå til. Da jeg lå i senga før jeg stod opp tenkte jeg: "fy så brutalt," en deilig og varm seng måtte forlates for en kald og mørk kjøretur til Quillacollo. Men jeg kom meg opp, dro på meg stilongs, lue og pulsvanter, kjørte ut bilen og plukka opp Roxana. Blanco Galindo er og blir en motorvei med tre kjørefelt hver vei, som jeg ikke liker og aldri kommer til å like. Det verste er når voksne folk med små eller større barn krysser veien rett under gangbrua fordi de da tror at de sparer litt tid. I stedet leker de med livet sitt. Nå var det ikke så mange folk ute enda, men likevel tok vi oss ned på gamleveien som ligger parallellt. Den er roligere og med alle hulla i veien så kan man ikke kjøre fort der.
I Quillacollo er det markedsdag hver tisdag, da bugner det av grønnsaker over et stort område, friske, fine og i alle farger. Roxana sveiper rundt og leiter etter de beste produktenen og prisene, jeg henger litt etter. Av og til stiger prisen når de får se meg som er lang og lys i huden. Vi handla inn gulrøtter, nepe, blomkål, brokkoli, bønner, hestebønner, erter, papalisa (en liten gul potet), tomater, paprika og litt til som jeg ikke kan navna på på norsk. Løk kjøpte vi en sekk av tidligere i måneden. I tillegg kjøpte jeg litt til å bake brød av, quinua, knust hvete og linfrø. Så bar det tilbake til Cruze Taquiña for å kjøpe kjøtt, kjøttdeig, egg og melk. Kl 8:30 var jeg hjemme igjen, bar alt opp til kjøkkenet og tok meg en liten privat frokostpause med oppvask. Frokostdrikken består av varmt vann med sitron, fra sitrontreet i hagen, og honning for tida, halsen er utsatt for infeksjon i denne kulda og tørka.
Så ble den en liten briefing av dagen, men en medarbeider, før jeg rett og slett tok en liten treningsøkt. Det er lenge siden sist, men nå må jeg bare stå på dersom jeg skal klare å henge med fjellfolket fra Nordheimsund som kommer på besøk i slutten av juli.
Dusjen etterpå er best, sto det på en t-skjorte jeg hadde i ungdomstida, og dusjen er god den, dusj oppvarma av gass bruker vi her og den er bedre enn den i Norge som er oppvarma på strøm.
Så begynte unga å komme, det kommer alltid noen litt før tida og det er bra. De hjelper til med å bære benker og krakker til der vi skal spise (vi har ikke nok til å dekke både klasseromma og der vi spiser så benkene går i skytseltrafikk mellom spisebordet og klasserommet). Koppene og vann må på bordet og toalettene må skjekkes: håndkle på plass, nok såpe i flaskene, toalettpapir og bøttene på plass. I Sør-Amerika slippes ikke toalettpapiret i doskåla, men i en bøtte ved siden av. Dette gjør de fordi de ikke har kloakksystem som kan ta i mot så mye, systemet vil rett og slett tette seg. Da var vi klare for silpancho som var middagsretten denne dagen. Ungene kommer litt etter litt, men vi begynner med de som er kommet. "Damos gracias señor por el pan, ...." Vi synger for maten eller ber salme 23, 1. "Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting". Den er ganske sterk for meg da jeg vet hva disse barna mangler og det jeg vet hva de fleste barn og unge har i Norge, både av materielle ting og av omsorg.
Etter måltidet kommer unga til meg og spør: "Toril kan jeg få et puslespill, Toril kan jeg låne en ball, et hoppetau eller et slengtau, kan jeg leke i sandkassa, kan jeg ......?" Og jeg sier stort sett "ja, det kan du", og så leker de en stund før de begynner på leksene. Denne dagen var jeg sammen med to barn som skulle lage en folder over sunne matvarer. De satt sammen og tegna og skreiv om frukt og grønnsaker. De andre jobba jevnt og trutt i sine klasserom. Så kom tida da jeg skulle dra til tannlegen med to unger. Vi hoppa inn i bilen, festa sikkerhetsbelte, som krever litt instruksjon, og kjører omtrent et kvarter før vi er framme hos tannlegen vår. Ei av de fyllte igjen et hull den andre trekte to tenner da de nye var på vei under. Hjemme igjen på leksehjelpa kjørte jeg de to og søsknene deres hjem da de bor et stykke unna og det begynte å bli seint. Da jeg var hjemme igjen var klokkca mellom seks og halv sju og jeg også begynte å bli sigen, så da tok jeg kvelden med kveldsmat, nyheter og strikking av et lite pledd til min egen sofa. Jeg strikker av restegarn av de andre store pledda som vi strikker, fargene blir da etter det og veldig fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar