Da kom det litt snø igjen til Søndre Land også. Utrolig fin følelse bare det å sitte og se på snøfallet utenfor vinduet eller rusle i genser ute i snøværet. Dette er noe av det jeg har savna mens jeg bodde i Bolivia. Jeg lengta aldri hjem, selv om det var noe jeg savna til tider. Nå kan jeg vel si det gjelder omvendt også. Jeg lengter ikke tilbake til Bolivia, tida var inne til å reise til Norge, men det er ting jeg savner noen ganger. De bugnende frukt og grønnsaksmarkedene er en slik ting. Agurker og gulrøtter i alle slags krumninger og fasonger, men veldig gode. Appelsiner som inneholder en desiliter juice hver. Og for ikke å snakke om mangoen og druene med steiner fra Tarija. Så savner jeg selvsagt ungene, de glade, triste, sinte, fornøyde, hjelpsomme og flotte barna som er så avhengige av oss voksne på så mange områder.
Høsten i Bolivia, eller rettere sagt
våren, har gått fint. De ansatte har jobba jevnt og trutt med barn og foreldre.
Nå er skoleåret over for dette året og evaluering og oppsummering er i gang.
Roxana har jobba godt med noen familier der foreldrene har vært i fokus, og vi
ser nå etter hvert at de kommer mer og mer på banen i forhold til barna sine.
De familiene som flytter fra landsbygda til byen har ikke oversikt over hvilke
farer som truer i byene, eller hva som kreves av foreldrene i forhold til
skolen. Der vi bor er det ingen eller liten kultur for å ta en høyere
utdanning, så det er mange som faller fra, før den 12 årige obliatoriske
skolegangen er unnagjort. Det at elevene fullfører grunnskolen er et av de
største målene vi har. Da kan de ta seg en jobbepause dersom de ønsker det og
så komme tilbake for å studere når de er eldre og ser litt anderledes på livet.
Nå er det ei jente som har vært hos oss tidligere, og som har hatt en liten
pause. Hun har lyst til å studere psykologi. Hun er ei fin jente, som mista mor
si for en del år siden. Da fikk hun et stort ansvar for yngre søsken. Etter at
hun var ferdig med grunnskolen, var hun ikke interessert i å studere. Det ble
litt seine kvelder og noe festing før hun kom inn på en slags securitasskole.
Da fikk hun patruljere i ulike miljøer og så utagerende ungdom. Dette var en
god påvirkning på henne slik at hun nå har lyst til å studere.
I november fikk jeg en trist melding om at
en gutt vi kjente, Carlos, var død.. Han var en gutt på 19/20 år som hadde vært
hos oss tidligere. Han slutta skolen før han var ferdig, for å begynne å jobbe.
Han hadde en yngre bror som var mer skoleflink, sa han, og det syntes han var
urettferdig. Men Carlos var flink til å jobbe og hjalp familien sin med penger.
Det som skjedde, var at han var kommet inn i en gjeng/bande der disse bandene
møtes om natta og det ofte blir slossing. Denne natta var han kommet i
håndgemeng med en annen gutt som hadde kniv. Carlos døde av skadene. Han kom
fra en familie med seks barn med svært få ressurser og var til god hjelp for
familien. Eldste søstera har fått et barn, men bor ikke med barnefaren.
Disse familiene er typiske eksempler på de
familiene vi jobber med. De har små ressurser, og må bruke mye av tida si på å
skaffe penger til mat. De har ikke utdanning selv,og forstår ikke hvor viktig
dette er for framtida til ungene. Guttene kommer inn i gjenger og jentene blir
gravide. Det er sterke krefter vi må jobbe mot, gjengkultur, festkultur og en
machokultur der guttene regjerer. Vi ønsker på tross av dette å gi barna
muligheter til utdanning, verdier de kan ta valg på og ikke minst gi dem
innsikt og utholdenhet, slik at de kan se langsiktig mot en bedre framtid for
seg og sine.
Det er tørke i Bolivia for tida. Regnet
har latt vente på seg, selv om det har kommet noen ekstra kraftige regnskyll i
det siste. Det er bare det at dette regnskyllet lager elver på overflaten og
lite vann synker ned i jorda. Fire mennesker er omkommet som følge av dette
regnværet, i området der vi holder til. Avlinger forsvinner og jorda tørker ut.
Roxana sa her en dag at det kommer til å bli stor mangel på vann i Bolivia i
framtida. Det er triste utsikter, spesielt for noen av byene som ligger høyt
over havet, men også for Cochabamba. Hun sa at i Cochabamba har de i flere år hatt mangel på vann, det er store områder
der det bor mennesker som enda ikke har innlagt vann. I området der vi bor er
det borrevann og ingen direkte krise enda, men fortsetter dette forsvinner
grunnvannet lenger nedover og da kan det blir vanskelig.
Det er blitt laget en liten grønnsakshage
på bruket. Initiativet kommer fra en annen stiftelse som jobber med ungdom (se:
TIA BOLIVIA på facebook). De lurte på om vi ville være med på et prosjekt blant
elever og foreldre som går ut på å lære dem hvordan de kan dyrke sine egne
grønnsaker. Hensikten er å lære opp barn og foreldre til å dyrke mest mulig
hjemme. Det være seg på jordflekker de har eller i krukker. De har hatt
forelesninger og sådd ulike grønnsaker. Rett før jul kommer det en kokk som
skal lære dem om næringsstoffer i ulike matvarer, og hvordan de kan sette
sammen råvarene for å få mest mulig ut av hvert produkt. Dette prosjektet har
skapt interesse og engasjement både blant elever og foreldre.
I sommer en gang fikk vi midler fra Sandar
Bondekvinnelaget for å investere i nye bord og benker til spisebord. De vi
hadde var nå gamle og slitte, termitter hadde forsynt seg av treverket og det
hadde sprukket der ris og andre matrester lå nedi sprekkene. Secundino sveisa
fundament av armeringsjern, for så å legge bordplater oppå. Dette er materiale
som holder alle skadedyr unna og som er stødige og solide. Her kommer det til å
sitte mange barn og spise mye god mat i årene som kommer.
 |
| Brødbaking med familier. |
Leksehjelpa fungerer, det er barn som
bedrer sin kompetanse, sine karakterer og sitt selvbilde. To elever har strøket
og må gå året om igjen. Det er to gutter på ungdomstrinnet der den ene har det
vanskelig hjemme og er svært lukket som person, og den andre er i opposisjon
mot flere ting. Slik er det, men dette gjelder ikke de 80 % som utvikler seg
godt med god hjelp fra lærere og omsorgspersoner hos oss. Foreldrene kommer når
vi ber om det, de hjelper til på kjøkkenet etter tur. En ordning som fungerer
godt og er akseptert av alle. Det arbeidet vi gjør blir verdsatt hos flere i
nabolaget. Noen av dem som har penger, har kjøpt julegaver til barna som kommer
til oss. Dette er deres anerkjennelse til det arbeidet vi gjør.
Tusen takk til dere alle for god hjelp og
støtte til barna i Bolivia. Dere gjør en forskjell.
Gode hilsener fra barn, foreldre og
personalet i ”Dråpen”, med ønske om en velsignet julehøytid og et godt nytt år.
Gavekonto:
9488 05 44629 Mobil
Toril: 91240659
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar