ÅRSRAPPORT «DRÅPEN» 2016
Dråpen;
lekser, læring, ernæring
”Dråpe for
dråpe forandrer vi verden!”
Status: 40 barn
9
ansatte
Leksehjelp
tre ettermiddager i uka
Cochabamba,
Bolivia
Økonomi:
Inntekter og gaver på den norske kontoen løpet av
2016:
2016
Jan
23.850 kr
Feb
18.750 kr
Mar 12.950
kr
Apr 22.850
kr Inkl 5000 (spisebord)
Mai
21.350 kr
Jun 30.376
kr inkl 8000 (kjøkken)
Jul
20.150 kr
Aug 18.900
kr
Sep 25.240
kr
Okt
29.200 kr Inkl 10.000 (bil)
Nov 34.050
kr
Des
37.038 kr
Total 294.704
kr
Forbruk i Bolivia: ca. 265.000 NOK
Inntekter/gaver i Norge: 294.704 NOK
Overskudd: 29.828 NOK
Økonomien er spennende hvert eneste år i denne type
arbeid. Da det i tillegg skjedde at krona svekket seg for to/tre år siden, ble
det ekstra ufordrende og dette har
påvirket oss ganske mye. Likevel har vi klart det, vi har opprettholdt
aktiviteten, dog med noen forandringer og innsparinger. Vi er svært fornøyde
med at vi har klart å få et lite overskudd dette året. Vi er stolte og fornøyde
med at denne overgangen til svakere krone har gått så bra. Alle har tatt sin
tørn når det har vært mest utfordrende, fra elevene og foreldrene til lærerne,
fra styret i Norge til hver enkelt giver. Tusen takk for all støtte dere bidrar
med. Nå opplever jeg at vi er over en kneik, slik at vi kan fortsette arbeidet
litt tryggere når det gjelder økonomien. Samtidig er det investeringer som er
satt på vent, p.g.a. svakere krone og lønningene kunne vært noe høyere.
Etter at jeg kom til Norge har vi fått flere nye
faste givere, dette har stor positiv innvirkning på drifta av leksehjelpa. Men
krona er fremdeles svak i forhold til det den var da vi begynte, slik at vi
fortsatt må tenke godt gjennom det vi gjør, likevel opplever jeg at folk trår
til og bidrar med det de kan. Det er en utrolig flott opplevelse.
Elever:
40 barn og unge fikk næringsrik mat og help til
leksene sine i 2016. Av de som har vært med oss i flere år ser vi forandringer.
Det er ikke alltid karakteren som bedrer seg, men arbeidet de gjør, ansvaret de
viser og modningen viser endringer. Dette året var det 2 elever som strøyk til den
siste og avgjørende eksamen. De må gå året om igjen. Dette var to gutter av de
eldste, der den ene sliter med personlige vansker og psykologen vår er inne i
bildet, og den andre var inne i en periode der han helst ikke ønsket å jobbe
med skolesaker.
Fem elever slutta hos oss i løpet av året. Blant
dem var det tre søsken der foreldrene tok dem ut av den grunn at eldste jente
måtte passe på den yngste som var hjemme, og de andre var for små til å gå hjem
aleine. Foreldrene sa ingen ting til oss før de en dag bare ikke kom. Vi prøvde
å få tak i dem for å prate, men vi merket raskt at de ønsket å unngå oss.
Elevene jobbet jevnt og trutt med god hjelp fra
lærerne hele året. De trenger mye og det er mange ganger det tar tid før de
kommer seg over kneika til å bli mer motiverte for og selvstendige i skolearbeidet.
Mye er mekanisk læring og da er motivasjonen noe av det viktigste å jobbe med. Vi
ser det også på de eldste, noen er arbeidssomme, mens andre vil gjøre minst
mulig. Vi ser også at enkelte elever har mye personlig å slite med, dette går
ut over skolearbeidet, både i forhold til motivasjon og i forhold til innsats
og faglig forståelse.
Personalet:
Det var ingen utskiftninger i personalet dette
året, bortsett fra en assistent som måtte slutte av familiære årsaker. Det
førte til at hun som jobba med den yngste skolegruppa, måtte være aleine store
deler av året.
Året 2016 var det første
året der jeg bodde i Norge hele året. Bolivianerne Roxana og Secundino hadde
ansvaret for drifta og det som skjedde. Det ble et år med noe famling, prøving
og feiling, men med gode resultater og stigende læringskurve for alle parter.
Foreldrene:
Foreldrene fortsetter å utvikle seg og de forstår
mer og mer hva barna deres trenger. Det er ikke alle som har mulighet til å
følge opp barna sine like godt, men alle gjør så godt de kan ut i fra deres forutsetninger,
personlige og økonomiske.
Roxana har fortsatt med å besøke familiene. Noen
familier har hun besøkt hyppigere enn andre, noe vi ser gode resultater av. Når det gjelder arbeidet med familiene ser
vi at det har sin virkning i forhold til elevenes arbeidsinnsats. Samtidig må
dette arbeidet holdes ved like, slik at de ikke faller tilbake til tidligere
mønstre. Det er utrolig viktig det arbeidet som gjøres med foreldrene,
kontakten, møter, samtaler, praktisk
arbeid og utvikling av foreldrerollen.
Foreldrene fortsetter med å hjelpe til på
kjøkkenet, de er positive til dette. Vi ønsker å bruke mye grønnsaker i maten,
og da det kommer små barn som ikke er vant til å spise så mye grønnsaker, må vi
kutte det opp så mye som mulig.
Prosjekt grønnsakshage: I
november fikk vi en henvendelse fra et annet prosjekt, TIA (de jobber med og
følger opp ungdom som har flyttet ut av ulike barnehjem), om vi ville være med
på et prosjekt der familiene skulle få opplæring i å dyrke sine egne
grønnsaker. Vi sa ja og fikk bli med på noe spennende. Vi fikk besøk av
profesjonelle grønnsaksdyrkere og kokker. De viste oss hvordan vi kunne lage
grønnsakshage på et lite areal, som f.eks. det å dyrke i potter og rør som
henges på vegger. Så viste de oss nye matoppskrifter der de bruker grønnsakene
på en måte som også barn liker. Det gikk både på smak og utseende. Mange
famlier har vært med på dette og hos oss spiser de nå av egenproduserte
grønnsaker. Mange har vært engasjerte i dette og mange har lært mye.
Infrastruktur:
Det er ikke blitt bygget noe nytt dette året. Vi
fikk midler til å investere i spisebord og benker. Secundino ble satt på saken
og han bygde to spisebord på tre meter hver med tilhørende sittebenker.
Bordplatene er av sponplater og beina er sveisa av armeringsjern. Dette er
solide saker som vi håper vil vare i mange år.
Kjøkkenet vårt har vi lenge ønsket å oppgradere.
Dette året fikk vi midler til det. Hele kjøkkenet ble demontert, vaska, malt og
fliser ble lagt på veggene. Nå er det mye lettere å holde reint, noe som er
svært viktig. Kjøkkenpersonalet ble veldig fornøyde.
Bilverksted:
Verkstedet er i stadig
utvikling. Secundino er nå ferdig med undervisningen han har hatt i tre år. Det
han mangler nå er praksis og en skriftlig oppgave, så er han ferdig utdannet
bilmkaniker og mekaniker innen elektronikk og elektrisitet for kjøretøy.
Så vil jeg takke alle dere som har bidratt til at
vi har kunnet gjøre dette arbeidet.
Hov den 15. april 2017
Toril Korsvik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar