Aprilbrev

                                                                                                Hov April 2017

Kjære dere alle sammen!

Håper dere har en fin vår om enn det er grønt eller hvitt i omgivelsene deres.

Fra rundt den 1. Desember til den 1. Februar har skoleelevene sommerferie i Bolivia. Vi holder på noen dager ut i desember, ellers har de fri fra leksehjelpa også i den tida. Lærerne får ferie etter noen dager med evaluering og planlegging. Dette er fine dager der vi får prata sammen i rolige omgivelser om hva som har skjedd og hva vi kan gjøre anderledes. Vi lager gjerne wathia en dag og spiser godt sammen, i tillegg til at lærerne får en liten gave og litt feriepenger.  Roxana og Secundino er ansatt i halve stillinger, de har litt mindre ferie. Denne tida benytter de til å avslutte året administrativt og til forefallende arbeid. Det er alltid noe som må ordnes, utbedres eller ryddes opp i. Dette året ble tida bl.a. benytta til å pusse opp kjøkkenet, noe vi har tenkt på en god stund. Vi fikk midler i fjor sommer til å pusse opp kjøkkenet, men praktisk så er det best å gjøre det når elevene har ferie. Overskapa og alle løse møbler ble plassert ute, så ble veggene vaska, malt og flislagt. Nå er alt på plass igjen, reingjøring er mye enklere og ved evt inspeksjon av institusjonen fra høyere myndigheter, kan vi vise til rutiner med god hygiene.

Nytt skoleår starta mandag den 6. Februar. Da dukka de opp alle sammen, små og store, nye og gamle. En flott gjeng med nytt pågangsmot. 40 barn, to damer som jobber på kjøkkenet,fem lærere, en psykolog og bilmekanikeren. Noen utskiftninger av elever blir det alltid av ulike grunner. Søsken kommer inn, familier flytter, noen kommer bare ikke tilbake eller elever begynner på skolen på ettermiddagen i stedet for på formiddagen.

Familien som jeg skrev om i årsrapporten som plutselig ikke kom lenger, er nå tilbake. Minstejenta kommer også og er med i førskolegruppa. Denne familien har fire barn der alle kommer til oss. Så er det en annen familie som har vært ute av leksehjelpa i to år, som nå også har kommet tilbake. Den gang ville foreldrene at barna deres skulle delta ved et annet leksehjelpsenter som var rimeligere enn oss. Da sa vi til dem at dersom dere tar dem ut nå, tar vi inn andre barn og dere kan ikke komme tilbake dette året. Så viste det seg at det ikke var så bra der de kom, slik at de slutta etter kort tid. De spurte om de kunne komme tilbake til oss, men da sa jeg at de måtte vente til neste år. De ble borte enda et år, men nå er de tilbake. Dette er en familie med marginale ressurser, både personlige og økonomiske.  Ekteskapet deres er vanskelig, de har egen tomt med noen rom som har murgulv, men de har svært lite penger. Far er  en eldre mann og har barn fra et tidligere ekteskap,mens mor er en god del yngre, men har vokst opp hos stemor og hatt det vanskelig av den grunn. Foreldrene finner jobber fra dag til dag og siden far er en eldre mann er det få som ønsker å ansette han og betalingen er liten. Men vi ser på barna at de har vokst og at de har modnet på den tida de ikke har vært hos oss. Vi setter grenser for dem og det kan være vanskelig avog, for hjemme er det lite grenser som blir satt. Barna styrer det meste, også om de vil gjøre lekser eller ikke. Foreldrene kan si til oss at gutten ville ikke gjøre lekser i går. Underforstått at da kan ikke foreldrene gjøre noe mer med det. Dette er en ganske vanlig måte å tenke på blant de familiene vi jobber med. Dersom ungene ikke vil spise grønnsaker, gjøre lekser eller andre ting de blir bedt om, så virker det som om foreldrene godtar det eller de ikke har noe å stille opp med. Det har vært en stor frustrasjon for meg mange ganger. Jeg ser hva barna har godt av, men foreldrene har ikke kjennskap, kunnskap eller erfaring som gjør at de kan gi barna dette.

En av lærerne slutta til jul, dermed trengte vi en ny, og det fant vi. Gjennom hun som jobber som psykolog fikk vi tak i en ung mann som studerer på universitetet  og er nå bl.a.  matamatikklærer. Dette har vi leita etter siden hun forrige slutta i 2013. Nå har vi både en språklærer og en matematikklærer og det er viktig for de eldste. Denne studenten satte vi til å undervise for de eldste og vi tror det er bra at det nå kommer inn en mann for denne gruppa. De eldste guttene har nok større respekt for en mannlig lærer enn en kvinnelig. Det er fremdeles et samfunn der mennene dominerer på de fleste områdene i samfunnet og i familiene. Språklæreren som var på den eldste gruppa i fjor er nå flytta til gruppa som er et hakk yngre.  Jeg tror det er sunt for alle at lærerne skifter gruppe av og til slik at vi i større grad kan kjenne på at vi er en helhet. I Bolivia er det ofte slik at lærerne ikke ønsker å samarbeide med andre lærere, det de har av kunnskap vil de gjerne beholde for seg selv. Det å kunne jobbe sammen, dele erfaringer og kunnskap til nytte for både de andre lærerne, elevene og foreldrene som igjen kan virke inn på samfunnet, er svært viktig og noe vi må jobbe videre med i årene som kommer.

Grønnskakshage: Nå er det høst i Bolivia og vi høster grønnsaker fra egen hage; agurk, tomat, salat, spinat og annet. Elevene har hatt ansvar for stell og vanning hver torsdag etter leksearbeidet. Dette har fungert bra. Noen har virkelig vist ansvarlighet, noe som er veldig bra, mens andre har tatt mindre ansvar, men slik er det.

Når det gjelder økonomi  så er kronekursen fremdeles svak, samtidig tenker jeg nå at dette er vel den nye hverdagen og vi må legge opp til aktiviteter og utgifter i forhold til dette. Jeg håper dere er med oss alle sammen og finner dere andre som ønsker å støtte arbeidet, er de hjertelig velkomne.

Vi fortsetter med å strikke, mødre eller ansatte og andre som vi finner. Vi satser på å få være med på julemessa på Bygdøy i desember 2017. Til det må vi ha mange pledd, store og små. Til sommeren kommer Roxana med ferdige pledd og med garn som vi må strikke av i løpet av høsten. Vi har fått noen strikkere her i Norge, men er det noen flere som kunne tenke seg å strikke et pledd på dugnad, stort eller lite, i løpet av høsten så er vi veldig takknemlige for det. Dette blir et spennende prosjekt, der vi håper å kunne høste en god slump overskudd.

Nå er sommerens Boliviatur i boks for meg også. Jeg reiser en måned i juni/juli og gleder meg til å treffe alle igjen.

Mange hilsener fra alle oss i Bolivia og i Norge som står på for at dette fungerer så godt som det gjør.

E-post: torilk@yahoo.no                             Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629                          Mobil Toril: 91240659                    Toril Korsvik