2017 ble
avsluttet med en evaluering av «La Gotita». Vi fikk inn to personer som driver
med slikt. De evaluerte drifta, økonomi, elevenes trivsel, foreldrenes
fornøydhet og de ansatte med ledelse. De fant ut at det er mye bra, men
samtidig er det mye som kan forbedres. Den største forandringen er vel at vi
trenger en leder og ikke to som vi har hatt til nå. Det har vært litt vanskelig
med to ledere som vil litt forskjellige ting, men som samtidig vil det beste
for senteret. Da er det nok bedre med en som har det siste og avgjørende ordet
i de sakene som dukker opp og det som må gjøres. Videre trenger vi tydeligere
avklaringer i forhold til arbeids- og ansvarsfordeling. Vi har brukt en del tid
på å finne en person, men har nå funnet en leder som begynner i halv stilling
den 1. mai. Dette blir spennende. Det er ei godt voksen dame som er utdannet
pedagog.
Dette året
vil «La Gotita» fylle ti år. Jeg har begynt å skrive noe på bloggen fra da jeg
kjøpte tomta den 1. februar 2008, og tenkte at jeg ville skrive mye om dette
året da «Dråpen» stod i startgropa.
Tirsdag den 6. februar kom jeg bort fra den planen, i alle fall for en stund.
Det var dagen da vi begynte med nytt skoleår etter sommerferien. Nye hadde
skrevet seg inn og alt var klart til å jobbe med ungene. Så «kom elva» den
samme ettermiddagen. Elevene hadde akkurat rukket å komme seg hjem da det
skjedde. «Elva kom» med jord, gjørme, steiner og steinblokker. Det hadde regna
kraftig i flere dager, så gikk det et jordras lenger opp i elvedalen som kom
nedover elva. Dette gjorde store skader, spesielt i området vårt. Den tok med
seg mange hus og enda flere hus ble skadet. Fem personer omkom, deriblant en
gutt, Gamaliel på 12 år, som har vært hos oss tidligere. Mor hans jobbet som
lærer på leksehjelpa noen år og dermed var han også hos oss. Det var en aktiv
gutt med mye fotball der han gikk inn i taklingene uansett hvor store
motspillere han hadde. Denne dagen da «elva kom» skulle han bare inn for å
hente hunden sin før han skulle løpe av gåre med familien sin, men mens han var
inne kom neste runde med elva og han hadde ikke mulighet til å komme seg ut.
Flere leita etter han hele kvelden og natta, de fant han på formiddagen dagen
etter i gjørma uten liv. Mor var skilt og hadde to gutter som hun fulgte opp i
tykt og tynt. Nå er eldste bror igjen aleine.
Senteret
vårt ble ikke direkte berørt av denne flommen, men leksehjelpa stengte for å
bli brukt til å samle inn og dele ut klær, matvarer, vann og annet til de som
var hardest ramma. Det var også flere som kom og brukte området til å lage mat
og å være på dagtid. Etter to uker begynte vi arbeidet igjen med leksehjelpa.
Da var det noen forandringer i elevflokken. Noen familier som hadde skrevet inn
barna sine hadde nå flytta til andre steder fordi de hadde mista huset sitt.
Nye elever fikk plass og i dag har vi 40 elever som er skrevet inn for
skoleåret 2018. Roxana og Secundino har gjort en formidabel jobb etter
jordskredet. De har jobba sammen med andre i området for å kunne hjelpe flest
mulig så godt som mulig. En del av elevene vi har, opplevde flommen på nært
hold. Dette har gitt dem flere vonde opplevelser som de burde vært foruten.
Psykologistudenter har kommet for å hjelpe både i området generelt og senteret
vårt spesielt til de som har vonde opplevelser etter flommen.
Vi har nye
lærere dette året. Noen som ønsket seg større jobber slutta og andre studenter
har blitt ansatt. Og nå også en leder for senteret. Hun heter Rose Mary, er ei
godt voksen dame og er ansatt i halv stilling. Roxana jobber nå spesielt med et
par elever med ekstra store behov for hjelp og støtte, og hun sier det skal bli
godt å få en leder med større ballast og tyngde i forhold til elever, foreldre,
personalet og det pedagogiske arbeidet.
Vi er i en
økonomisk noe utfordrende situasjon. Da kan en vel si at en ikke skal ansette
flere folk, men jeg tror det var helt nødvendig nå med en leder utenfra, siden
de to personene som har hatt ansvaret er veldig forskjellige og det har fungert
noe varierende. Prisene stiger også i Bolivia, og lønningene stiger. Minstelønn
for arbeidere i Bolivia er nå 2000 bs som tilsvarer rundt 2200 kr. Dette er for
en person i hel stilling uten utdanning. Da vi starta for ti år siden var
minstelønnen i måneden rundt 800 kr. Det har skjedd en enorm utvikling på det
området. De som jobber hos oss har lønn fra 800 bs til 2500 bs pr mnd, avhengig
av stillingsstørrelse og ansvar. Det er kun kjøkkenpersonalet som har større
stilling enn 50 %. De fleste hos oss har utdanning eller er under utdanning og
vi tenker at de fortjener noe mer enn minstelønn. I lønninger bruker vi rundt
11.000 NOK pr. måned. Lønna til den nye lederen vi bli rundt 3000 kr i måneden
som vil komme i tillegg. Hun har lang utdanning og mye erfaring. Hun har en
annen jobb i tillegg, der hun reiser rundt og holder kurs for lærere, så henne
kan vi lære mye av. Rundt 3500 kr pr. mnd går til matvarer til elevene. Til
opplysning kan jeg si at på den norske kontoen er det kommet inn 20100,- kr i
gjennomsnitt pr. måned de fire første måneden i 2018.
Vi har fått noen nye faste givere siden nyttår, men vi
trenger flere. Et lite beløp i måneden merkes ikke så godt her i Norge, men i
Bolivia merker vi det veldig godt. Det kan virke som en dråpe i havet, men Mor
Teresa har sagt: «Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet.
Men havet ville vært mindre uten den dråpen». Det er akkurat den dråpen vi
trenger.
Det er
spennende tider framover for senteret vårt. Flommen har påvirka hele området og
alle som bor der, vi får en ny leder med nye ideer og ny kompetanse, vi trenger
utvikling på flere områder slik at vi ikke stagnerer. Alt er i utvikling, også
i Bolivia. Takk for all god støtte, det er mange behov i verden og vi er alle
deler av denne verden. Ingen kan hjelpe alle, men du verden så godt det er å
kunne bidra til at noen få får det bedre.
Vennlig hilsen alle oss i
”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.
Gavekonto: 9488 05 44629 Mobil
Toril: 912 40 659 Toril Korsvik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar