Desemberbrev 2018

Hov desember 2018

Kjære dere alle sammen!

Vi har tilbakelagt oss et år med gleder og sorger. Den største gleden jeg kjenner på dette året er at det er 10 år siden vi startet opp med leksehjelpa i Bolivia. Det var ingen selvfølge da vi starta opp at vi skulle klare å holde på så lenge. Den store sorgen dette året, var raset og ”elva som kom” og gjorde enorme skader i området.Skader der og da og etterpå ved at folk måtte finne andre steder å bo, noen bygger opp igjen husa sine og noen har fått traumer og psykiske skader som trenger reparering. Nå er det ny regntid i Bolivia og folk er på alerten og tidvis redde for at det kan skje igjen.

Ti år er ganske lang tid i et liv, selv om det også går fort. Vi har opplevd enorm stor utvikling og forandring på senteret. Det har gått opp og ned disse årene, noen år var strevsomme, mens andre år gikk lettere. En ting er å bygge opp et senter, en annen ting er å holde det gående både sosialt og økonomisk. Da jeg flyttet tilbake til Norge for noen år siden, var det ikke helt klart hvordan det ville gå videre. Det har også vært en krevende tid etter at jeg dro, men noe har falt på plass og vi håper at enda flere ting faller på plass i løpet av neste år. Noen forandringer blir det, så får vi lære av det vi har erfart av positive og negative hendelser i løpet av året som er gått.

Nå vil jeg slå et slag for lærerne som har jobbet hos oss det siste året, Carlos, Angelica, Olga og Gonzalo. Fire unge flotte lærere, alle ganske nyutdannet og noen ikke helt ferdige enda med studiene sine. En er utdannet psykolog, en er mot slutten av å bli regnskapsfører og to driver med utdanning til å bli gymlærere. Tre av dem kjente hverandre fra tidligere og etter hvert forsto vi at den fjerde var kjæreste av en av dem. Dette visste ingen da de ble ansatt og det er godt gjort å holde det hemmelig. Det med å være venner på jobb er noe annet i Bolivia enn i Norge. Det er vanskeligere å skille jobb og privatliv i Bolivia når det gjelder venner. Det har vi et eksempel på fra et tidligere år. Den gang ble det skapt vennskap gjennom jobben hos oss og det er jo fint. Saken er at året etter kom det inn en ny psykolog som ble venn med en av dem og dermed følte noen seg skvisa ut og det endte i ugreie relasjoner mellom de som jobba som lærere. Det at disse er venner og til og med kjærester har de klart å holde utenom jobben, noe som er det beste og mest profesjonelle. Det at de er unge kan ha både sine fordeler og noen ulemper. Da jeg var der i sommer var det en gutt i 1.klasse som hadde vansker med å lære bokstaver og å lese. Han var også urolig og ukonsentrert og en ung lærer uten erfaring hadde vansker med å hjelpe han på en god måte. Da ble han flyttet til klassen der psykologen hadde ansvaret for at han skulle få hjelp til mer grunnleggende lærdom og få hjelp til adferden hans. Jeg leste nå i informasjonen jeg har fått fra lederen at dette har hjulpet og at han nå lærer bedre enn tidligere, men at hun anbefaler at han går samme året om igjen på skolen for å befeste lærdommen hans enda bedre.Det er utfordrende å hjelpe og undervise en elevgruppe der elevene kommer fra ulike skoler og har ulik alder. Ingen har de samme leksene og alle har ulike behov for hjelp og støtte.Samtidig trenger alle oppmuntringer og oppfordringer til å begynne med leksene. Det er mest de eldste som er selvgående i det å utnytte kapasiteten lærerne har for å få den hjelpen de trenger. I tillegg har mange lekser som er ganske kjedelige og mekaniske. Dermed kan leksene ta lenger tid enn nødvendig. Leksene må de likevel bli ferdige med, for ellers så klager foreldrene og lærerne på skolen og elevene får nedsatt karakter i faget.

Dette året har lærerne satt i gang organisert lek etter at leksene er unnagjort. Det å leke sammen, sosialisering, følge regler, vente på tur og bidra til gruppa eroppgaver elevene har brukt mye tid på. I tillegg er det to lærere som har hatt elever i judo utenom leksetida. Hver lørdag siden juni har en gruppe troppet opp for å trene judo, gruppa starta med 18 barn og unge, og utover året ble den redusert til ti ivrige utøvere. Etter hvert har de også vært i hallen sammen med andre idrettsutøvere fra ulike idretter. Dette er inspirerende for alle, og det har overføringsverdi til dagliglivet, gjennom større utholdenhet, bedre koordinering, bedre kontroll på seg selv, høfligere, roligere og bedre selvbilde. Dette håper vi kan fortsette til neste år.

De tre lærerne som kjente hverandre fra tidligere deltok i en annen leksehjelp da de vokste opp. Det er et annet senter der de gir mat og leksehjelp som jeg har besøkt flere ganger og var til god hjelp da jeg skulle starte opp. Der har de hatt mange elever inne i flere år enn oss og disse unge har vokst opp med og i denne leksehjelpa. Der har de fått gode verdier og holdninger til livet. Dermed kjenner våre lærere til den situasjonen elevene våre er i og til ulike vansker familiene sliter med. Dette er store fordeler i arbeidet med elevene og vi ønsker personal som har mulighet til å sette seg inn i hvordan elevene og foreldrene har det.

Tusen takk for all hjelp og støtte økonomisk og på andre områder, det er godt å vite at vi har dere i ryggen. 

Ønsker dere alle en riktig god julehøytid og et godt nytt år.  

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Jes. 9.6

Vennlig hilsen alle oss i ”Dråpen” i Norge og ”La Gotita” i Bolivia.

E-post: torilk@yahoo.no           Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629       Mobil Toril: 912 40 659              Toril Korsvik