For litt siden var jeg på fotballkamp på stadion. Det var en anderledes fotballkamp. Landslaget fra USA-VM i 94 var gjenoppretta og spilte mot et mixa lag fra byen. Anledningen var en kamp for å samle inn penger til flomofrene i Cochabamba. I sommer har det regna mye og kraftig. Regnet kom seint, men da det kom, kom det mye på kort tid. Dette førte til flom nede på flatene og i nærheten av elvene. Mange familier mista alt de eide, de måtte overnatte andre steder, der skoler også ble brukt. Avlinger gikk tapt og de sier at dette året vil det bli knapphet på bl.a. grønnsaker, poteter og kylling. Av den grunn vil også prisene stige på det som finnes. Det kan bli et hardt år for mange familier.
I 1994 kom Bolivia til sluttspillet i fotball-VM i USA. Dette er første og eneste gang de har vært i et sluttspill og spillerne er dermed helter enda i dette landet. Ho jeg satt ved siden av og reiste sammen med kunne navna på alle heltene fra den gang. En av de er nå trener for sønnen hennes som dere ser på bildet sammen med meg. Stadion var full av mennesker og full av liv, likevel har jeg aldri opplevd det så rolig på en fotballkamp her i byen før (har vært på noen kamper, men ikke mange). Det var stor trengsel for å komme inn og et sted trekte jeg meg ut av køen og gikk i en annen, men da vi var kommet inn var det en fin og artig opplevelse.
Heltene fra 94 tapte 2-4, laget som vant rusla stille ut av banen, mens heltene som tapte tok seiersrunden og mottok hyllesten fra bublikum etter kampen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar