Solidaritet

På en Boliviansk nyhetskanal bruker de en del tid på å oppsøke familier som lever under vanskelige forold, det kan være sykdom, ulykker, funksjonshemninger, ekstrem fattigdom eller andre ting som gjør hverdagen ekstra vanskelig. Forrige uke besøkte de en familie med syv barn som bodde i et hus uten vinduer, uten port til gata, gårdsplassen var bare søle da det er regntid, mor var på sykehuset for nyrestein, og far var på sykehuset med akutt nyrestein. Reporterne gikk inn i huset og prata med de eldste ungene, det de hadde  å spise var ris og egg som de skulle koke til kvelden. Reporterne tok med seg de to eldste ungene på sykehuset for å besøke foreldrene, da de kom dit fikk de høre at det var en som nettopp var død. Da de kom inn fikk de høre at det var far til disse ungene som ikke klarte mer. Situasjonen var rett og slett til å grine av, men det jeg vil fram til og det tårene mine egentlig rant for mot slutten av uka, var den enorme hjelpa som de fikk. De ansatte i TV-kanalen oppfordrer folk til å gi og å støtte familiene de besøker og denne familien fikk hjelp og støtte fra utrolig mange og de fikk enormt mye. Klære til unga, matvarer av alle slag, sykkel til minstegutten, leker, kjøleskap og komfyr. De kommunale myndighetene skulle ordne papirene deres som ikke var i orden. Naboer, myndigheter, politi og mange andre vandra rundt på området deres og bar fra lastebiler og andre biler og de minste ungene svømte i ting og tang. I tillegg legges det ut på  TV-skjermen et kontonummer i en bank der folk kan sette inn penger. Hvor mye som var kommet inn der fikk jeg ikke med meg, men det var sikkert en del det også.

Det er rike folk i Bolivia også, kanskje de er rikere enn de rike i Norge, men de som gir og støtter i slike situasjoner er de som tenker at dette kunne ha vært meg og min familie, de som heller ikke lever i overflod, men klarer seg med det de har, de som vet at livet er vanskelig, de som vet at et sykehusopphold er skjebnesvangert for hele familiens framtid og som alltid ellers aller vanskeligst for ungene. Jeg satt og spiste kveldsmat da de sendte dette innlegget. Jeg stoppa opp og bare så og hørte og ble mer og mer imponert av det bolivianske folket som gjorde en enorm innsats for sine egne medborgere og viste solidaritet i praksis.