Mulkt og bot.

Ja, da sitter jeg her da, aleine i heimen og kan ikke anna. Dama som bor her har dratt for å blokkere en vei og mannen som bor her (vaktmesteren og bilmekanikeren) har reist for å marsjere. Begge to for å protestere mot de lokale myndighetene som ikke har gjort det de lovte. Det er ikke det at de hadde så veldig lyst til å blokkere og marsjere, men dersom de ikke hadde dratt ville de fått bot. Dama ville fått en bot på drøyt 100 kr og det er mye for henne. Hva myndighetene ikke har gjort som de hadde lovt, vet jeg ikke, men hvem fullfører nå det de lover fullt ut? Likevel går det nok en grense, folk ønsker forandring og framgang.

Så har jeg også fått min første bot har i landet. Ikke fordi jeg har forsert noe i trafikken, men fordi jeg ikke oppdaterte identifikasjonspapiret (carnet) mitt tidsnok. Mitt carnet gikk ut i januar og jeg skulle ordna med nytt innen 25 dager, men da var jeg i Norge. Jeg tenkte ikke et øyeblikk på mulkt i forhold til dette, selv om jeg hører om mulkt og bot både her og der, og at det er slik det fungerer her i landet. Jeg tenkte, som vi tenker i Norge regner jeg med, at det som ikke fungerer det fungerer ikke, men 10 kr pr virkedag siden det gikk ut, måtte jeg betale. Så da har jeg lært det. Jeg har tenkt at det er noe herk med bot, spesielt når du har lite penger og må bruke arbeidstida di på å følge opp det som du blir pålagt (og det mener jeg fremdeles), men jeg ser jo at det fungerer også. For å ta ansvar utenom sin egen familie, er vanskelig for mange. Folk som har lite, har nok å tenke på for å få endene til å møtes i hverdagen, med skolegang for barna, arbeid og hjem.

Min plan i formiddag var å reise til el transito - trafikkpolitiet -  og få meg en antecedente, et papir som forteller at jeg har oppført meg bra i trafikken og dra innom legen for en legeattest. Dette trenger jeg for å fornye sertifikatet mitt som også gikk ut på dato i januar. Jeg har ikke hørt om noe bot der enda, så jeg håper at jeg slipper det. Så da ble det en formiddag hjemme, i stedet for å ordne med papirer, men jeg håper at jeg får gjort noe av det i ettermiddag. En dag der alt går etter planen skjer vel sjeldent i Norge også, men her i landet må en stadig snu rundt på tankene og ha plan B og plan C klar nesten hele tida.