Reise!

Da er jeg i Europa igjen, Bolivia er tilbakelagt, identitetskortet er i boks, det er også førerkortet, om enn med noen komplikasjoner helt til det siste.  Nå sitter jeg på Charles De Gaulle flyplassen i Paris, noe som heller ikke var planen. I Sao Paulo sa de at flyet mitt til Norge fra Amsterdam, kanskje kom til å bli kansellert, så da ville han ombokke meg til Paris. OK, sa jeg, så her sitter jeg. Det lengste og mest krevende strekket på turen er over:  Brasil – Europa tar omtrent 11 timer. Ingebrigt Steen Jensen sier at har du sittet i et fly over ti timer i løpet av en natt, vet du hva mareritt er. På veien til Bolivia fant jeg ut at i løpet av disse 11/12 årene jeg har holdt på i Bolivia har jeg reist til Norge omtrent hvert år og da en runde (tur/retur) tar omtrent tre døgn, blir det ca en måned på reise.
Det er en opplevelse  å reise så langt, selv om reiseruta ofte er den samme er det ulike ting som skjer. I Cochabamba sto jeg opp kl. 4.00 på morgenen, drakk litt yoghurt med chia og reiste til flyplassen. Flyet var beregna til 06.15, men det var noe enormt med kontroller i tillegg til  migrasjonen, så vi ble forsinka. Jeg var vel en av de siste inn i flyet. Det virker som om de tar narkotikatrafikken alvorlig i Bolivia, for alt ble sjekka til siste detalj, slik har jeg ikke opplevd det tidligere. Jeg ble også skanna av en røntgenmaskin, kanskje jeg kunne ha svelga noe! Flyet fra Cochabamba til Santa Cruz tar omtrent en halv time. Der fikk jeg et glass vann og så på at de andre rundt meg spiste et eller annet. Flyet var helt fullt og da jeg satt omtrent midt i flyet konkluderte jeg med at de ikke hadde mer igjen til seterekka mi. Tror ikke det var så mye jeg gikk glipp av, sikkert et eller annet søtt som jeg alikevel ikke har lyst på så tidlig på morgenen.
Fra Santa Cruz til Sao Paulo i Brasil tar det tre timer. Jeg leste at Sao Paulo er den største byen på det Sør-Amerikanske kontinentet og den syvende største byen i verden.  Da jeg kom dit, tok jeg det med ro for jeg tenkte at jeg hadde god tid, men plutselig hadde jeg under en time på meg da jeg bytta fra KLM til Air France. Like godt å komme seg av gårde med en gang. Inne i flyet tenkte jeg at jeg glemte å si at jeg ønska å sitte ved midtgangen. Jeg fikk et sete midt i flyet med to unge menn på hver sin side av meg. Jeg satte meg ned og tenkte at her gjelder det å holde armer og bein innenfor min grense. Gutter har jo en tendens til å sette knærne ut til hver side og det gjorde han til venstre for meg. Men etter at vi hadde tatt av spurte han til høyre for meg, som satt ved midtgangen, om jeg ønsket å bytte sete med han? Det var jo hyggelig tenkte jeg, det pleier jo å være omvendt. Han sa at han kom til å sove omtrent hele turen, så da ville jeg være litt friere til å bevege meg, enn om jeg måtte forbi han som satt og sov. Jeg takka og bukka og tok i mot. Og jammen sov han, jeg er sikker på at han til sammen sov i ni av de 11 timen. Et stykke ut på natta spurte han meg om vi hadde spist middag. Ja, sa jeg, vi hadde fått middag noen timer tidligere. Han spiste noe av middagen og så sovna han fra resten. Da han spurte meg tok han seg til magen og jeg tenkte at nå var han sulten.
Charles De Gualle flyplassen i Paris har jeg vært på en gang tidligere, men jeg husker ikke noe fra den gang. Jeg kom inn et sted og fant ut at jeg skulle ut fra terminal 2G. Jeg fulgte skiltene, tok heisen ned selv om ingen andre gjorde det og der stoppa det. Ei dame sa på fransk at det skulle åpnes snart, og snart kom en buss og tok oss med (da hadde det kommet en to – tre stykker til). Vi kjørte buss i sikkert 20 min og det er da mye på en flyplass. En så  kronglete flyplass har jeg aldri opplevd før. Vi kjørte og kjørte og kom mer og mer ut på landsbygda virka det som.  Her jeg sitter nå i en hall med en del folk og noen butikker ser  jeg åser rundt denne delen av  flyplassen, tror vi er et godt stykke unna hovedområdet der alle de store destinasjonene foregår. Enda en gang opplever jeg at Norge ikke er midtpunktet i verden.
Men nå skal det bl godt å komme fram, jeg kunne gjerne vært lenger i Bolivia, men for reisa sin del gleder jeg meg til en dusj og en flat seng å sove i. Takk for meg og takk for denne gangen, Bolivia.

Flere innlegg fra det som skjedde i Bolivia kommer etter hvert. Tida gikk fryktelig fort og det ble bare mer og mer å gjøre mens jeg var der.