Stokke,
desember 2020
Kjære alle sammen!
Året 2020 har vært et år med gleder og sorger, der pandemien
har satt sitt store preg på hele tilværelsen. Og for første gang i min tid
opplever jeg at hele verden har en felles fiende. Noe som gjør at alle er
inkludert, ingen blir fritatt om det gjelder fattig eller rik, religion,
kultur, land, styresett eller annet. Bolivia er intet unntak, det har vært
hardt rammet av viruset med mange døde og enda flere syke. Jeg kjenner noen som
er døde og jeg kjenner noen som er blitt friske etter koronasykdom. Landet var
nedstengt med portforbud i ca tre måneder. Da klarte ikke folk det lenger, de
trengte jobb og de trengte mat. Pandemien økte i omfang hele denne tiden, også
selv om landet var nedstengt. Folk har ikke tillit til myndighetene på samme
måte som vi har, heller ikke til helsevesenet. Så mange ble hjemme uten å
kontakte lege og mange gikk ut til tross for portforbud. Mange ble syke, mange
ble smittet, mange døde hjemme og kapasiteten i helsevesenet var sprengt. I
tillegg gikk det mot vinter i landet som naturlig bidrar til mye influensa og
forkjølelse.
Cochabamba har mange innflyttere fra landsbygda, innflyttere
som håper på jobb og et bedre liv i byen. Flere av dem som kommer til senteret
vårt, har sin opprinnelse på landsbygda. Da landet stengte ned var det flere av
«våre» familier som reiste «hjem» til fjella og landsbyen der de opprinnelig
kommer fra. Der hadde de hus, slektninger, en potethøst og noen dyr de kunne
leve av.
Senteret vårt med leksehjelp stengte sammen med skolene i
midten av mars. Elevene hadde alle bøkene sine, der de jobbet og lærte så godt
de kunne hjemmefra. Noen hadde daglig og ukentlig kontakt med lærer gjennom
internett eller telefon, og noen hadde svært lite kontakt med lærer. Uansett
ble læringseffekten liten for de fleste. Så åpnet leksehjelpa i begynnelsen av
september, og de som var innskrevet kunne komme tilbake. Skolene forble stengt
og var det ut hele året. Det betyr at i Bolivia har de nå gjennomført et
skoleår med 1 ½ måned vanlig skole og resten hjemmeskole. Myndighetene bestemte
at skoleåret skulle gjelde uansett hvor mye læring elevene hadde hatt tilgang
til i løpet av året. Da senteret åpnet igjen, ble elevene organiserte i flere mindre
grupper som de fordelte gjennom hele uka. I tillegg tok de i bruk både
formiddagen og ettermiddagen. Dette for at det skulle være færrest mulig til
stede av gangen. Smittevern tok de på alvor med munnbind, vasking av felles
areal, vasking av hender og antibac. Roxana har fortalt at hun jobbet med de
yngste elevene for å få dem til å lære å lese, slik at de kunne fortsette i 2.
klasse når de begynner igjen utpå nyåret. Hun har sagt at det var et intenst
arbeid for å følge opp hver enkelt elev. Hun opplevde også at elevene var
veldig motiverte for å lære, det gjaldt alle elever, fra 1. – 12. klasse, som
kommer til leksehjelpa. Foreldrene har også fulgt opp veldig godt, med å bringe
og hente, og om det var noe de kunne hjelpe til med enten på senteret eller
hjemme med elevene. Det virker som om motivasjonen for utdanning har økt i
denne situasjonen. Roxana har oppnådd målet sitt med å få alle til å knekke
lesekoden, det er veldig bra.
Elevene har vært mye hjemme dette året, uten skole og andre
aktiviteter. Det kan man bare forestille seg hvordan kan være for en ungdom. I
september satte Secundino dermed i gang kurs i bilmekanikk, elektronikk og litt
bilkjøring for unge mellom 12 og 18 år. Han delte dem i to grupper på mellom 7
og 10 deltakere i hver gruppe. Det var flest jenter som deltok og de viste
større interesse og motivasjon enn guttene. Det viste seg også til slutt at
jentene fikk størst utbytte og lærte mest. Secundino sa til meg etterpå at det
var flere som spurte underveis i kurset om å få å skrive seg inn, og de som deltok
ønsket nye kurs. Kurset varte fra begynnelsen av september til midten av
desember en dag i uka for hver av gruppene.
Økonomien har vært vanskelig dette året. Vi har fått inn de
faste beløpene, men lite fra arrangementer og ekstra gaver, noe vi også er
avhengige av for å få balanse i regnskapet. I Bolivia har bilverkstedet vært
stengt i en lang periode, da ingen fikk kjøre bil mens landet var stengt. Etter
at det åpnet hadde folk ikke råd til å reparere bilene sine. Kermesse fikk de
heller ikke arrangert i år. Vi hadde et lotteri på facebook nå før jul her i
Norge, som bidro til gode inntekter i tillegg til at noen ga en gave utenom.
Dette setter vi stor pris på og var kjærkomment for at de siste utgiftene
skulle bli dekt. Personalet har fått vanlig lønn hele året, de ble ikke
permitert. Det betyr at når lønninger er på rundt 70 % av regnskapet er det
ikke mye vi har spart inn i Bolivia selv om senteret har holdt stengt en
periode.
På min mail får jeg stadig Bistandsaktuelt, et «magasin» på
nett der de skriver om ulike behov og nyheter i verden. Artikkelen under fikk
jeg nå i dag.
Redd
Barna: Pandemien vil føre til at millioner av barn rammes av sult
(bistandsaktuelt.no)
Ernæring merker vi er viktig for de elevene og familiene vi
har med å gjøre. Det de får på senteret hos oss er kanskje de eneste
fullverdige måltidene de får i løpet av uka. Vi har og har hatt elever som er
underernærte fra tidlig alder, noe de ikke klarer å ta igjen seinere.
Juan, mannen som vi hjalp for å
amputere ei stortå og hvor det viste seg hadde kreft, er optimist. Han får en
alternativ behandling fra et helsesenter der de vil prøve ut medisiner med
ulike mineraler. Han blir fullt godt opp og alle medisiner er gratis for han
som en hjelp til familien. Vi håper på det beste. Det eneste han ønsker nå er å
få begynne å jobbe igjen. Pengene som er kommet inn til familien blir brukt til
de viktigste dagligdagse ting, da sparepengene er brukt opp.
Tusen takk for alle
bidrag, støtte, gaver, delinger og gode ambassadører. Dråpen – La Gotita er
avhengig av dere for at senteret skal kunne fortsette. Vi håper på et godt år i
2021 og ønsker dere alle: EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!
«Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig frelser
født».
Vennlig hilsen alle oss i Dråpen i Norge og La Gotita i
Bolivia v/Toril Korsvik
Gavekonto:
1506.23.89726
Vipps:
564430
Facebook: Dråpen "La Gotita" |
Facebook
Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com
